Hvem skal betale fremtidskostnadene for skolenedleggelser?

Publisert 11.10.2024 - 20:46 Sist oppdatert 11.10.2024 - 21:51

MENINGER: Det pågår heftige diskusjoner om detaljene bak summen på om lag 37 millioner som kommunedirektøren mener må spares ved å legge ned skoler. Mange innbyggere har påpekt uklarheter og svakheter i disse analysene, og vi politikere har sendt inn spørsmål for å få klarhet i påstandene før politisk behandling.

I dette innlegget ønsker vi i Venstre imidlertid å løfte blikket fra den kortsiktige økonomiske analysen, og over på framtidsregnskapet. Dette snakkes det dessverre lite om i debatten enkelte velger faktisk å se bort fra det fullstendig.

Vi i Venstre mener det er svært uansvarlig å ikke ha livsløpsperspektiv på beslutningene som fattes nå.

En hver bedrift som vurderer å gjøre en større investering eller et større kutt/salg, må nemlig vite hva de økonomiske konsekvensene blir 10, 20 eller 100 år fram i tid, for å kunne ta en rasjonell beslutning i dag. De samme analysekravene er selvfølgelig helt naturlig å forvente også til Drammen kommune før vi tar våre største økonomiske beslutninger.

Ta et av de lengste perspektivene: Livets slutt for dagens og morgendagens brukere av skolene som foreslås nedlagt. Om 50-90 år vil disse menneskene enten ha mange friske leveår igjen hvor de kan klare seg på egen hånd – eller de kan bli en stor og kostbar belastning på kommunens pleie- og omsorgsbudsjetter tidligere enn nødvendig.

Her gjøres det kanskje aller viktigste veivalget akkurat nå – i oppveksten. Nærmiljøer med gode idretts- og aktivitetstilbud kan nemlig legge grunnlaget for en sunn og fysisk livsstil som ungene tar med seg livet ut. Men at idrettslagets tilbud kollapser som følge av at deres arenaer legges ned, kan føre til det motsatte. Ved mange av skolene som foreslås nedlagt forsvinner nemlig også halltid som idrettslagene er helt avhengige av i en kommune med sprengt hallkapasitet.

Helsedirektoratet har nylig laget en interessant kalkulator som viser effektene av fysisk aktivitet. Et barn som går fra en inaktiv livsstil til en “delvis aktiv” livsstil (omtrent 5–20 minutters daglig lett eller litt anstrengende aktivitet), beregnes å skaffe seg hele 7,69 ekstra friske leveår! En sykehjemsplass koster rundt 1,5 millioner kroner per år. Ved at dette barnet etablerer gode aktivitetsvaner tidlig så vil kommunen altså kunne spare 11,5 millioner sykehjemskroner totalt. Fire barn som tar riktig veivalg, har dermed dekt inn hele det årlige estimerte innsparingsbehovet på lang sikt.

Vi trenger heldigvis ikke vente så lenge for å få effekt av dagens valg. Som mange vet har Drammen utfordringer med ungdomskriminalitet. Noe av dette skyldes et mangelfullt fritids- og oppveksttilbud, som er særlig viktig for barn og unge fra dårlige levekår. Og verre blir det hvis mer forsvinner.

Hva ungdomskriminalitet koster alt i alt er vanskelig å beregne, men en institusjonsplass for de mest krevende ungdommene kostet i 2022 mer enn 4,5 millioner i året - per ungdom. Totalkostnaden iberegnet alle andre ressurser og skadevirkninger er mye høyere, men det gir et bilde på hvor dyrt ungdomskriminalitet er for samfunnet.

Her utgjør idrettslag, kulturliv, annen frivillighet og prosjekter som Aktive Lokalsamfunn den aller viktigste frontlinjen for å hindre nyrekruttering. Hvis vi derimot legger ned skoler og arenaene de tilbyr for øving og fremføring, så svekker vi denne forebyggende barrieren betydelig.

Og vi kan gå enda nærmere i tid: Formuesutvikling før og etter skolenedleggelse. Før nedleggelsen av Berger skole i 2014 ble det solgt villaer med sjøutsikt og skolen som nærmeste nabo på Bergeråsen for mange millioner. Nå legges de samme husene ut for ned mot 2 millioner. Nedleggelse av skoler vil gi kollektiv inndragning av formue i en hel skolekrets. Eiendomsbransjen er allerede i gang med å estimere negative effekter for det lokale boligmarkedet.

I samfunnsøkonomien sprer negativ formuesutvikling seg videre til redusert kjøpekraft og investeringsvilje, som igjen forplanter seg til næringslivet i form av lavere sysselsetting og investeringer og lavere skatteinntekter tilbake til det offentlige.

Og det aller korteste perspektivet for kommunenøkonomiens del: alle innbyggertilskudd og skatteinntekter som Drammen vil miste fra foreldre som flytter ut av skolekretsene hvor det ikke lenger er en skole. Som igjen vil medføre behov for nye kuttrunder.

Vår påstand er at det er dypt uansvarlig å regne på hva det koster å legge ned en skole, før du har tatt fremtidsregnskapet. En bedrift ville aldri gjort det, og da er det heller ingen grunn til at Drammen kommune skal ha et nærsynt og korttenkt økonomisk perspektiv