Tårer og bannere fremfor fakta og virkelighet
Publisert
Sist oppdatert
KOMMENTAR: At foreldre og FAU`er reagerer med sterke følelser og mer
eller mindre saklige argumenter på det omfattende og gode fakta
faktagrunnlaget, som kommunedirektør Thomas Larsen Sola har lagt frem når det
gjelder eventuelle endringer i skolestrukturen og i skolekretsene i Drammen, er
ikke overraskende.
Det er de i sin fulle rett til, men det er å håpe at
debatten, også blant disse enkeltpersonene, lobbygruppene og andre streke
meningsbærere etter hvert kan dreie mer over på å diskutere fakta enn å spille
på følelser, selv om jeg skjønner at det er vanskelig, særlig fordi skolen er
det viktigste verktøyet for barn og unges oppvekstsvilkår.
Spørsmålet er likevel om det er viktigere hvor skolen ligger
enn hva innholdet i skolen er? Det er et faktum at Drammen kommune har en katastrofal
dårlig økonomi. Tallene har, inntil i dag, tydet på at kommunen må spare inn
over 150 millioner kroner i løpet av det neste året. I tillegg må skolesektoren
spare inn over 50 millioner i årene fremover.
Nå viser det seg imidlertid at den økonomiske situasjonen
for kommunen er langt verre enn dette. De siste tallene fra kommunedirektøren
tyder på at kommunen, i 2024 vil få et underskudd på 218 millioner kroner.
Kommunen blør altså penger.
At foreldre og andre aksjonsgrupper ikke forholder seg til
dette enorme underskuddet i kommuneøkonomien, er lett å forstå. Her blomstrer
følelsene og tårene.
Mye verre er det likevel at det ser det ut til at
kommunepolitikerne i Drammen heller ikke vil ta inn over seg alvoret iden
økonomiske situasjonen. De lar overhodet ikke klare og meget dystre fakta
hindre dem i å la følelsene og redslene for å ta upopulære , men høyst
nødvendige avgjørelser i skolesaken, overskygge de økonomiske realitetene.
At elevtallet i drammensskolene er sterkt synkende, og at
det i øyeblikket tilsammen står 1.650 plasser ledige i kommunens barne -og
ungdomsskoler, er fakta som burde gjøre inntrykk.
Når vi i tillegg vet at kommunen får 100.000 kroner mindre i
tilskudd for hver elev tallet synker med, burde det ikke være vanskelig å
skjønne at noe må gjøres.
Det motet og den viljen kommunedirektør, Trude Andresen,
tidligere i høst ba de folkevalgte om å vise når det gjelder å få orden på
økonomien i Drammen, er vi ikke i nærheten av å skimte et glimt av en gang.
Blant de verste fornekterne av virkeligheten er de to
kommunestyrerepresentantene Cathrin Janøy og Kari Palm fra Miljøpartiet. I et
innlegg i DT (07.10.24) skriver de to at «de forstår seg i hjel på
faktagrunnlaget fra kommunalsjefen, men at Drammen ikke får den utviklingen de
ønsker», dersom de må forholde seg til de faktiske økonomiske forholdene i
kommunen.
Det er på høy tid å spørre representantene fra SV og MDG om hvor mange ganger de skal bruke de samme pengene til å løse ulike problemer i Drammen
Nei mon det. Fakta har vel aldri overbevist de to MDG-representantene. Følelser og katastrofeomtale av et hvert forslag de ikke er
enige i er blitt deres varemerke.
Sammen med SV og Tony Burner mener de to MDG-representantene
at det er innføring av eiendomsskatt i Drammen som skal redde skolesektoren fra
økonomiske kutt. Det er på høy tid å spørre representantene fra SV og MDG
om hvor mange ganger de skal bruke de samme pengene til å løse ulike problemer
i Drammen. Til nå har jeg hørt at pengene fra en eventuell eiendomskatt skal
løse miljøproblemene i kommunen, de skal løse veiproblematikken, eldreomsorgen
og nå altså de økonomiske problemene i skolesektoren. Når vi så vet at det
overhodet ikke er noe flertall for å innføre denne skatten i Drammen, blir hele
argumentasjonen og fremtredenen det jeg vil kalle useriøs og populistisk.
At det heller ikke ser ut til at Arbeiderpartiet og den nye
gruppelederen, Mads Hilden, har mot og vilje til å stå imot tårer og følelser,
gjør ikke saken bedre.
Alle av oss, som har alvorlige sykdommer, vet at det å
utsette behandlingen av pasienten ikke er noen god løsning. At Arbeiderpartiet
tydeligvis vil utsette mange av de nødvendige kuttene i skolesektoren i opptil
seks år, slik jeg hører Mads Hilden snakke, er ikke en troverdig styringspart
verdig. Skulle jeg likevel våge meg utpå som spåmann, er det nok likevel
utsettelse av løsningen på de fleste problemene i skolesektoren, som blir
sluttresultatet av behandlingen i januar neste år.
Mens tårer og bannere dominerer debatten om fysiske
skolebygg og skolegrenser, er det ingen som diskuterer innholdet i drammensskolen og hvilke ressurser som trengs der. Glemt er tydeligvis sammenhengen mellom kvaliteten på innholdet i skolen og den økende
ungdomskriminalitet i Drammen. Glemt er også ønsket om flere lærerkrefter og
miljøarbeider i drammensskolen. Glemt er all uroen som har vært de siste
årene, osv. osv.
Men pytt, pytt. Det er bedre å la følelsene og tårene styre
i Drammen, enn at et meget godt faktagrunnlag skal bestemme utviklingen i
skolesektoren i kommunene vår.
Var det noen som snakket om mot og vilje?
