MENINGER: Inger Halvorsen Formo
Danvikbeboer

Danvik skole er en av seks skoler i Drammen som er truet av nedleggelse.

Bedre undervisning med skolenedleggelse?

MENINGER: Onsdag 9. oktober etterlyser politisk kommentator i DRM24, Tom Berntzen, mot og vilje hos politikerne når spørsmålet om skolenedleggelse skal avgjøres. Dette kan ikke styres av følelser og bannere, som Berntzen til nå mener har preget skoledebatten. Faktagrunnlaget som kommunen har lagt fram hevder Berntzen er solid, og «det er ingen som diskuterer innholdet i drammensskolen og hvilke ressurser som trengs der. Glemt er tydeligvis sammenhengen mellom kvaliteten på innholdet i skolen og den økende ungdomskriminalitet i Drammen. Glemt er også ønsket om flere lærerkrefter og miljøarbeider i drammensskolen.» Dette klarer jeg ikke å la stå uimotsagt.

Før jeg skriver videre, må vi ha noen ting på det rene. Jeg er lærer, og har jobbet i yrket i over 20 år. Jeg er også organisert i Utdanningsforbundet. Men jeg har aldri jobbet i Drammensskolen, jeg er lektor og jobber på en videregående skole i et annet fylke. Dette leserinnlegget skriver jeg som Danvikbeboer og drammenser. Verken min arbeidsgiver eller Utdanningsforbundet har noe med denne teksten å gjøre.

Berntzen og jeg er enig i to ting. For det første at innholdet i skolen er viktig, for det andre at forslaget om skolenedleggelse i Drammen kommune har satt sinnene i kok. På Drammens tidendes skoledebatt tirsdag 8. oktober så byen et engasjement vi knapt har sett før.

Men vi er dypt uenige i at debatten og engasjementet ikke dreier seg om innholdet i skolen. På debatten tirsdag løftet både Skolenes landsforbund og Utdanningsforbundet fram det faktum at skolesektoren i Drammen er skrapet for ressurser. Det er ikke mer å ta av, Drammensskolen driftes allerede på et minimum.

Det vi med bannere, fakler og tårer selvfølgelig bekymrer oss for er – vil skolenedleggelsene være positiv for en allerede presset drammensskole? Jeg har mine tvil.

Det er ingen automatikk i at sammenslåing av skoler er det beste pedagogiske alternativet, og det er heller ikke gitt at undervisningstilbudet blir bedre for elevene

Kommer det til å være grupperom nok for de barna som trenger det når skolene slås sammen, og vi får fullstappa skoler med høye elevtall? Kommer klassestørrelsene til å holdes på samme nivå som nå? Vil lærertettheten og voksentettheten endelig bli bedre? Og hva med undervisningsrommene – på enkelte skoler blir det jo etter hvert behov for å sette opp brakker. Siden når ble brakker (for det fjonge ordet «paviljonger» lurer ingen) bedre enn skolebygg?

Det minste vi kan forvente av et så inngripende tiltak som å legge ned skoler, er at undervisningstilbudet blir bedre for barna, ikke verre. At det endelig blir nok helsesykepleiere, nok assistenter og nok grupperom i Drammensskolen. At uteområdene endelig blir så store som forskriftene sier de skal være på alle skoler. At det blir klassestørrelser som er håndterlige for faglærere, at det blir tid nok til å følge opp enkelteleven for kontaktlærere, og at det blir ressurser nok til elever som har individuell opplæringsplan. Mye av dette er, som Berntzen skriver, allerede mangelvare i Drammensskolen. Nå skal mange av elevene i kommunen miste nærskolen sin attpå.

Når skoler legges ned og elevene blir fordelt på andre skoler, blir som regel plassen mindre, klassene større, lærerne og assistentene per elev færre. Er det ikke sannsynlig å tro at det samme vil skje i Drammen også, og at den økonomiske vinninga går opp i spinninga?

Det er ingen automatikk i at sammenslåing av skoler er det beste pedagogiske alternativet, og det er heller ikke gitt at undervisningstilbudet blir bedre for elevene. Kan politikerne love barna et bedre undervisningstilbud, kan de garantere nok trygge voksne, nok tid, nok kompetente lærere, nok ressurser for tilrettelegging og oppfølging, nok plass etter eventuelle skolenedleggelser?

Hvem vinner egentlig på at skolene legges ned? Jeg tror neppe det er barna våre. Derfor går jeg i fakkeltog og demonstrasjonstog, jeg har banner i hånda og gråten i halsen. Kunnskap er makt og ungene våre er framtida. Gi dem muligheten til å gå på en god skole og skape et Drammen det er godt å leve i, også for fremtidige generasjoner.

Av
Inger Halvorsen Formo
Danvikbeboer

Powered by Labrador CMS