Disse skolene vil kommunen legge ned
Steinberg, Rødskog, Vestbygda, Danvik, Skoger og Tangen skole er med på lista over kommunedirektørens forslag. Elever risikerer å få ny skole og nye klassekamerater allerede neste år.
Publisert
Sist oppdatert
DRAMMEN: Politikere, FAU-ledere og skoleledere var invitert til informasjonsmøte i Hovedutvalget for Oppvekst og utdanning tirsdag ettermiddag for å få presentert kommunedirektørens forslag til endring i skolestrukturen.
Grunnlaget for de forslagene til endring som nå blir lagt frem i form av et såkalt høringsnotat, er basert på et tidligere vedtatt kunnskapsgrunnlag. På bakgrunn av dette foreslår kommunen disse skolene nedlagt:
- Steinberg Skole (innsparing: 4 millioner)
- Rødskog skole (innsparing: 8,1 millioner)
- Vestbygda skole (innsparing: 2,8 millioner)
- Danvik skole (innsparing: 21,1 millioner)
- Skoger Skole (innparing: 13,6 millioner)
- Tangen skole (innsparing: 14,1 millioner)
I tillegg foreslås det å ta ned modelbyggene på Krokstad og Killingrud skole. Samtidig må andre skoler få bygget modulbygg for å få plass til elever som eventuelt skal flyttes.
Alternativene samlet har en innsparing på 55 millioner kroner i året.
Alle alternativene kan ifølge skolesjefen gjennomføres uavhengig av hverandre, og de ulike alternativene har meget stor variasjon i innsparingspotensiale, fra noen hundre tusen til over 21 millioner per skole.
LES HELE HØRINGSNOTATET HER
Kan bli nedlagt allerede neste år
Thomas Larsen Sola opplyser overfor DRM24 at det kan bli kroken på døra for enkelte skoler allerede neste år, fra august 2025. Det vil si fra oppstart av neste skoleår. Dersom alt vedtas ihht. forslagene uten utsettelser og ekstraomganger, vel og merke.
- Dette vil variere litt mellom de ulike alternativene, og bli en viktig del av høringsinnspillene, sier Larsen Sola.
For flere alternativer vil det imidlertid ikke være mulig å få gjennomført skoleskifter før tidligst i 2026.
- Der man må gjøre tilpasninger på bygg eller moduler er det ikke mulig før august 2026, sier Sola.
Mener både Skoger og Vestbygda ikke kan legges ned
Ved to av skolene som er alternativer på kuttlista, Skoger og Vestbygda, blir det utifra vurderingene som er lagt til grunn i høringsnotatet, vanskelig å legge ned begge. En nedleggelse av Skoger fordrer nemlig at elevene blir fordelt på Åskollen og Vestbygda.
Billy Taranger (Krf) gikk derfor på talerstolen og ville ha svar fra skolesjefen på det han anså som en logisk brist.
- Det må vel være sånn at at hvis man velger å legge ned Skoger, så kan man ikke legge ned Vestbygda, eller har dere virkelig tenkt å legge ned begge to? For det høres vanskelig ut. Legger man ned Skoger, kan man fylle opp både Åskollen og Vestbygda, sa Taranger.
Han fikk ikke noe utdypende svar.
- Det tenker jeg blir opp til kommunestyret, sa Larsen Sola.
Dersom man legger ned begge, innebærer isåfall det at elevene fra Skoger Vest ikke bare må busses til Vestbygda, men helt til Konnerud skole, som bare med Vestbygda-elevene alene må gjennomføre en betydelig modul-oppbygging for elevene.
Høringsnotatet peker også på økte kostnader med skoleskyss og utfordringer med parkeringssituasjonen på Konnerud dersom flere elever skal flyttes hit.
En lang prosess gjenstår
Forslaget er foreløpig bare nettopp det, men baserer seg altså på hvilke skoler kommunen har vurdert å ha mest å hente på å legge ned utifra elevtall, ledige plasser/kapasitet, fremtidsprognoser, utbyggingsmuligheter, skoleskyss og skolekretser hvor elever kan flyttes til andre skoler. Prosessen startet i juni, og det er først nå det kommer faktiske alternativer på bordet.
Arbeid med endring av skolekretser for å utjevne kapasiteten mellom skoler starter først våren 2025.
- Det er gjort en overordnet vurdering av barnas beste, men ingen ansatte vil miste jobben i drammensskolen, sa skolesjef Thomas Larsen Sola og ramset opp alle forhold og kriterier som er lagt til grunn i høringsnotatet.
Saken skal førstegangsbehandles i Hovedutvalget for Oppvekst og Utdanning senere i oktober, før den skal ut på høring, deretter til behandling i kommunestyret og senere vedtas i budsjettet i februar. Det ligger an til en politisk drakamp og ikke minst stort engasjement fra foreldre og andre som vil kjempe for sine nærmiljøtilbud før siste ord er sagt.
Hovedutvalgsleder Victoria Fevik innledet møtet, og opplyste at FAU-ledere, tillitsvalgte og nærutvalgsledere vil inviteres til informasjonmøter de neste ukene for å kunne få svar på spørsmål.
SE PRESENTASJONSMØTET I OPPTAK HER:
