Frykter livsfarlige skoleveier: - Blir enten uforsvarlig eller veldig kostbart
Trafikksikkerheten langs nye og lengre skoleveier er i ferd med å bli det viktigste ankepunktet for aksjonsgruppene ved de nedleggingstruede skolene i Drammen - et tema de mener kommunen har oversett fullstendig.
Publisert
Sist oppdatert
DRAMMEN: I høringsnotatet med konsekvenser for skolenedleggelser er det mye som er målt i kroner og øre, men kostnader for nødvendige oppgraderinger til en sikker og forsvarlig skolevei er utelatt, påpeker en rekke aksjonsgrupper og FAU-ledere.
På Konnerud tok aksjonsgruppa ved Vestbygda skole derfor saken i egne hender og kjørte et test-scenario med egne, refleksvest-kledde barn i skumringen for å illustrere trafikksikkerheten - eller mangelen på sådan, ved det som kommer til å bli den nye skoleveien for flesteparten av barna.
Langs den usikrede Jarlsbergveien mellom Vallersveien og Stubberudveien, en strekning på omlag en kilometer, finnes det knapt fortau - ei heller veimerking. Det er også stedvis trangt og uoversiktlig, med tidvis mye trafikk, også tungtransport- og anleggsaktivitet (deriblant skytteltrafikk med vogntog som frakter snø til skisprinten).
- Mange tenker med skrekk og gru på å sende barna sine ut langs denne veien. Bare det å sende barna ut i mørket mot trafikken når vi selv var tilstede for å ta bilder, synes flere var ekkelt, sier Jenny Sandøy Os fra aksjonsgruppa på Vestbygda.
Vil koste minst 30-35 millioner
Hun forteller at kontrasten er stor til dagens skolevei, som for de alle fleste elevene er en fysisk adskilt gang- og sykkelvei langs Jarlsbergveien.
- Den er trygg, det er oversiktlig og har få kryssinger hvor barna kan gå uten å være i nærheten av biler. Barn er barn og holder på med sitt, uansett hva vi foreldre sier, påpeker Sandøy Os.
- Hvordan vil du beskrive alternativet til ny skolevei?
- Absolutt ikke forsvarlig. For å gjøre den forsvarlig må det lages gang- og sykkelvei langs hele strekningen, sier Sandøy Os.
Aksjonsgruppa har også ansatte i Statens Vegvesen blant foreldrene som har kastet seg rundt for å vurdere saken. De har foretatt en faglig beregning av hva det vil koste å sikre strekningen: 30-35 millioner kroner.
Det er et forsiktig anslag utifra gjeldende meterpriser for denne typen oppgraderinger, og er altså et tall som på ingen måte er tatt ut av løse lufta. Til sammenligning håper kommunen å spare 2,8 millioner i året ved å legge ned skolen.
Så farlig at de ikke kan gå
Men, det kan faktisk bli enda verre. For de fleste skolene truet av nedleggelse innebærer ny skolevei i all hovedsak et valg mellom pest eller kolera: Sende ungene i vei på en vesentlig lenger og mer farefull ferd, eller transport med buss eller bil.
Sistnevnte er i konflikt med målsettingen om at 80% av barna skal gå eller sykle til skolen, og vil også bidra til en vesentlig merkostnad fordi så mange vil ha krav på skoleskyss. Men selv det løser ikke trafikksikkerhets-problemene for en del, og vil føre til det stikk motsatte av målene i kommunens klimastragegi om mindre bilbruk og miljøvennlige transportvalg.
Både ved Skoger og Tangen skole påpeker FAU-lederne at også strekningene til og fra skyss-punktene vil innebære en vesentlig risiko. Felles for begge skolene er at nye skolekretser innebærer så lang og farlig skolevei at å gå eller sykle er uaktuelt.
- Trafikksikkerheten er heftig omdiskutert i gruppa vår fordi vi skal splittes på tre forskjellige skoler. Det er for mange snakk om usikrede fylkesveier som overhodet ikke er egnet som gangvei for barn, for eksempel med tungtransport til og fra Lindum hvor noen må ta bussen fra. Det er også grunn til å spørre om eksempelvis Fjellsveien og Vestbygdaveien er egnet for å kjøre skytteltrafikk med skolebusser. Jeg skal like å se det gå på skinner midtvinters, sier FAU-leder Katrine Sørensen Hole ved Skoger skole.
Samme bekymringer har foreldrene ved Tangen skole langs den fryktede Svelvikveien.
- Veien er rett og slett farlig, og på Tangensletta har vi 60-sone uten fortau der barna blir nødt for å krysse veien. Det er også kun ett fotgjengerfelt på hele strekningen, som betyr at barna må gå langs en tett trafikkert vei uten sikring, sier FAU-leder Monica Stokkeland på Tangen skole.
Hun påpeker også at det ikke er tilrettelagt for transport med kun én buss i timen, som betyr at mange også vil ha krav på drosjebil.
- Her må det gjøres mange tiltak det ikke er tatt høyde for i kunnskapsgrunnlaget. Med tanke på alle konsekvensene blir dette en meget kortvarig besparing, sier Stokkeland.
Må sende barna gjennom ulovlig høy luftforurensning
Det er imidlertid ikke bare de mer perifere skolene i utkanten av byen som opplever store utfordringer med nye og lange skoleveier. På sentrumsskolen Danvik har problemene tårnet seg opp i forhold til tanken om å måtte sende barna til Fjell eller Brandenga.
- Det er opplagt at vi har de mest trafikkerte veiene gjennom skolekretsen i forhold til Styrmoes Vei og Austadveien. Styrmoes Vei blir løsningen for de som sogner til Fjell, og her er det fortau, men masse gateparkering og ikke egnet til å håndtere syklister og fotgjengere langs samme vei. Skal man lage fortau langs de mindre veiene i området må man ekspropriere eiendom. Hvordan man skal få løst dette aner jeg ikke, og det fremstår ikke som veldig godt belyst, sier FAU-leder Brigt Hope.
Et annet og direkte helseskadelig moment Hope trekker frem, er de elevene som er bosatt på motsatt side av Bjørnstjerne Bjørnsons gate ned mot elva og vil havne på Brandenga - og som må krysse strekningen på nye steder i rushtrafikken fordi de må forbi Bangeløkka mot Rundtom.
- Det blir en veldig kronglete vei gjennom det mest luftforurensede området i byen. Dette blir en vanskelig trafikal situasjon på flere felt, vil føre til mer biltrafikk på allerede pressede veier og konsekvenser for sentrumstrafikken, i tillegg til en uheldig kombinasjon av blandingstrafikk som ikke eksisterer fra før, sier Hope.
Trues av flom
På Steinberg skole har elever og foreldre i tillegg til å måtte ferdes langs en delvis usikret E134 full av tungtransport i ingenmannsland mellom Steinberg og Mjøndalen, også et annet relevant og helt unikt sikkerhetsperspektiv: Flom.
Flere ganger i løpet av året går Drammenselva over breddene og oversvømmer gangveiene langs elva, og ofte også undergangene under E134 der barna må inn til sentrum.
- Når undergangene er sperret har vi ingen annen mulighet enn over bygda. Det blir en lang omvei. I tillegg er dette en strekning med liten tilstedeværelse fra andre dersom noe skulle skje. Både med tanke på flomfare og trafikksikkerhet, sier FAU-leder Therese Tybring ved Steinberg skole.
En skolevei langs E134 er uansett ingen drømmesituasjon.
- Med tanke på trafikken på E134, høy fartsgrense, mye støy og steder hvor barna kan gå rett ut i trafikken. Trafikksikkerheten vil være en av våre kampsaker, sier Tybring.
Mer kaos
På Rødskog skole på Gulskogen får de aller fleste elevene verken en uforsvarlig lang eller mer trafikkfarlig vei dersom de havner på Gulskogen. Men FAU-lederen påpeker en utfordring her, som også gjelder de andre skolene.
- Det er allerede kaotisk rundt Gulskogen skole på morgenen med tanke på levering og biltrafikk. 130 elever til vil ikke gjøre saken noe bedre, og skape enda større risiko for farlige situasjoner med tanke på enda mer trafikk, sier FAU-leder May-Linn Ovesen Småge.
På Vestbygda skole er foreldrene bekymret for det samme, hvilket faktisk er omhandlet i kunnskapsgrunnlaget fra kommuneadministrasjonen: Håndtering av den trafikale situasjonen som allerede er belastet, ved levering til Konnerud skole som vil få over 600 elever.
Også dette har aksjonsgruppa på Vestbygda tenkt å sette ut i livet ved å gjennomføre en bilaksjon fra Vestbygda til Konnerud skole med en «prøveavlevering» i nær fremtid.
Målet er å kjøre ytterligere 200 biler i tillegg til de vanlige gjennom «kiss&drive»- feltet på Konnerud skole - noe som høyst sannsynlig vil føre til trafikalt sammenbrudd i området.
DRM24 informerer: Journalist i denne saken har barn på Vestbygda skole som kan bli påvirket av endringer i skolestrukturen.
