Prideflagging som politisk markering i skolen

Publisert 29.03.2025 - 11:11 Sist oppdatert 29.03.2025 - 12:37

MENINGER: Pride er en folkefest som mange av oss bryr oss om, og jeg har selv gått i Pridetog flere ganger. Men uavhengig av om man er positiv, negativ eller avventende til Pride, så er Pride faktisk en politisk markering. Dette er ikke noen subjektiv mening. Det ble slått fast av Stortinget – både i 2023 og i 2024 . Stortinget ville ikke flagge, fordi Stortinget ikke skal markere politiske kampsaker. Prideflagging i skolen er altså ikke bare en hyllest av mangfold. Det betyr at skolen brukes for politisk markering.

I FrP mener vi at skolen bør være så fri for politikk den kan være. Ja, selvsagt skal barn og unge også oppdras i fellesskapets verdier. Toleranse er en norsk nøkkelverdi, en bærebjelke for vårt samfunn. Det handler for eksempel om at unge må lære å akseptere mangfold. Det handler både om toleranse for ulike grupper, som skeive, men også om toleranse for meningsmangfold. Er mangfoldsuka så overfladisk at det kun er rom for de som er enige med direktør Sola?

I et liberalt samfunn har man samvittighetsfrihet, trosfrihet og ytringsfrihet. Man skal ikke påtvinges politiske meninger i jobbsammenheng eller skolesammenheng. Man må derfor slippe å delta i politiske markeringer man ikke står inne for – uavhengig av hvor gode disse markeringene måtte virke for mange. Da må det åpnes for fritaksmuligheter, men det glemmer tydeligvis skoledirektøren og flertallet i kommunestyret.

Vi mener derfor Prideflaggingen, som andre politiske markeringer, bør holdes utenfor skolen

De samme aktørene ignorerer at flertallet som har stemt i Drammens Tidenes artikkel om flagging, mener at skolen bør være nøytral, og ikke flagge. Folk flest er skeptiske til denne flaggingen i skolen. Pride og flagget betyr tross alt mer enn at skeive skal ha det bra. Som Eva Stenbro skriver i Nettavisen, handler Pride om at man skal kunne elske hvem man vil, men også om at man skal kunne elske som man vil – for eksempel om fetisjer – og kan for noen fremstå som seksualisert. Dessuten handler Prideflagget om kjønn. Dette er også et kontroversielt spørsmål. Over halvparten mener at det både kun finnes to kjønn, og at skolen ikke bør lære barn noe annet enn dette. Prideflagget representerer derimot en ide om et kjønnsmangfold som mange ikke kjenner seg igjen i. Dette er det arrogant å ignorere.

Derfor er Prideflagget og fenomenet Pride mer kontroversielt enn selve innholdet i mangfoldsuka. Kanskje kan flaggingen være kontraproduktiv ved at den skaper polarisering, der vi bør gå sammen rundt mangfoldsukas verdier? Hvis mangfoldsuka gjør folk mer skeptiske til mangfold, vil også verdiene man forsøker å lære barna, fort ignoreres. Mange kan også ta avstand fra storsamfunnet. Og det kan i verste fall også gjøre skeive identiteter mer, ikke mindre, kontroversielle. Forsøket på å skape toleranse kan paradoksalt nok skape intoleranse om mangfoldsuka blir kontroversiell. Polariseringen kommunen legger opp til med flagging, risikerer dermed å sabotere mangfoldsukas mål, som jo er å gjøre elevene mer tolerante.

Et liberalt samfunn handler om at vi tolererer hverandres meninger, selv om vi kanskje er radikalt uenige. I den norske skolen møtes mange mennesker, med ulik bakgrunn. De er forskjellige, og tenker forskjellig. I skolen skal det være plass til dem alle. Vi ser det som et klart brudd på samfunnets liberale verdier at skolen skal brukes som arena for politisk markering. Vi tror også det fungerer kontraproduktivt.

Mangfoldsuka bør ikke bli en uke til kamp mot meningsmangfoldet. Det tjener hverken storsamfunnet eller skeive – men risikerer å bli dyr symbolpolitikk som skader mangfoldsukas gode saker.

Vi mener derfor Prideflaggingen, som andre politiske markeringer, bør holdes utenfor skolen, og i det minste åpnes for fritak fra. Folk bør holde feiringen på privaten. Det finnes mange politiske saker vi ikke flagger for. Vi flagger ikke for arbeiderbevegelsen eller kvinnebevegelsen. Hvis vi først begynner med politiske markeringer i skolen, saboterer vi liberale grunnverdier. Vi risikerer å gå til kamp mot mangfoldet – noe kommunen nå risikerer å gjøre. Dette skader norske idealer, om en skole for alle.

Av
Kristin Gjerde, FrP-politiker og lektor