Hvor frekk går det an å være i skoledebatten?

KOMMENTAR: «Å ha frekkhetens nådegave» betyr ifølge Norsk Akademisk ordbok å være i overkant frekk. Jeg kan ikke unnlate å tenke på dette ordtaket når jeg leser i DT at både Bane Nor og Drammens eiendomsmeglere blir brukt, eller lar seg bruke, (jeg vet ikke) i den opphetede debatten om eventuelle forandringer av skolekretser i Drammen.

Bane Nor har gjennom flere år vært i klinsj med både administrasjonen i kommunen og politikerne når det gjelder blant annet utbyggingen på Sundland (togparkeringen) og utbyggingen av spor i forbindelse med den nye bybrua. Kommunepolitikerne har flere ganger følt seg regelrett overkjørt av den store statlige kolossen av en bedrift. At Bane Nor selv hevder at de også tar på seg et samfunnsansvar, har ikke vært et fremtredende trekk ved organisasjonens fremferd i Drammen.

Bane Nor blir Drammens største kommersielle og mektigste eiendomsutvikler i årene fremover. Deres oppgave er å tjene mest mulig penger på de mange prosjektene de vil være involvert i byen i, og de har ikke til nå i Drammen vist stor forståelse for at det er byens politikere som til slutt skal bestemme utviklingen.

Det samme gjelder når byens eiendomsmeglere plutselig kaster seg inn i kampen om utvikling av Drammensskolene. En yrkesgruppe som utelukkende har til oppgave å skaffe sine klienter høyest mulig pris på boliger og næringsareal, er med respekt å melde ikke den første gruppen «eksperter» jeg ville ha hørt på når det gjelder en helhetlig utvikling av Drammen kommune.

Det merkelige ved begge disse utspillene er at hverken Bane Nors ledere eller eiendomsmeglerne i Drammen tar innover seg den bekmørke økonomiske situasjonen kommunen er i. At Bane Nor med den store mektige staten i ryggen ikke tenker på hvordan Drammen kommunes økonomiske problemer skal løses, er knapt overraskende, men likevel illevarslende. Verre er det at de tvers igjennom kommersielle eiendomsmeglerne i sine kommentarer ikke er i nærheten av komme opp med forslag til løsninger på Drammens økonomiske problemer. Dersom dette er et signal om hvordan næringslivet og fremstående meningsbærer i Drammen ønsker å delta i viktige samfunnsdebatter på, må jeg si situasjonen ikke akkurat oser av ansvarlighet. Populisme, fornektelse av den økonomiske virkeligheten og fordekte agendaer, er etter min mening heller riktige ord.

Jeg har stor forståelse for at foreldre og andre nærstående til barn i ulike deler av Drammen ønsker å kjempe for sine skoler. Likevel blir det noe meningsløst for meg når de samme personene overhodet ikke kommer opp med et eneste forslag til løsninger på problemet. Alt jeg har sett til nå vil snarer øke utgiftene. Det er greit både med tårer og bannere, men litt edruelighet og fakta om den økonomiske situasjonen må også være på plass.

Som kommentator og observatør i drammenspolitikken, har jeg ingen mening om hvilken av de skolene som står på kommunaldirektørens liste over skoler som kan legges ned, eller hvilke grenser de enkelte skolekretsene i Drammen skal ha. Den analysen jeg gjør både av den økonomiske situasjonen for kommunen i dag, og de framskrivningen som er gjort, gir et klart og tydelig resultat. Drammen kommunes økonomi er ikke det vi kaller bærekraftig. Kommunen blør penger og noe må gjøres. Dessverre er det vanskelig å se at skolesektoren helt kan skjermes.

De faktiske forhold er at det i drammensskolene i dag står 1650 ledige pulter. Frem mot 2036 vil nedgangen i antall elever, etter de tallene som foreligger per nå, stige med ytterligere vel 1300 elever.

Skolene blir finansiert av staten med cirka 100.000 kroner pr. elev, og kommunaldirektøren har regnet ut at kommunen dermed vil få cirka 122 millioner kroner mindre i tilskudd fra staten i den perioden.

Spørsmålet er hvor disse pengene skal tas fra dersom det ikke skal gjøres noe med skolestrukturen.

Skal pengene tas fra brøyting om vinteren, fra eldreomsorgen, fra kulturvirksomheten/idretten eller fra vei og miljøarbeidet osv. osv.? Sektorer som alle i dag roper på mer penger. Dette bør opplagt etter denne kommentators mening være viktige momenter som også må tas med i en redelig diskusjon om skolesektorens plass i Drammen kommune. Uansett hvor vondt det er.

At Drammen ikke er alene i kommune-Norge om å ha store økonomiske problemer, er ingen trøst .

At det kommer noe mer penger fra Staten til kommunene i salderingen av budsjettet før jul, vil på langt nær være nok til å unngå store innsparinger i årets og neste års budsjetter i Drammen kommune.

Selv om kommunalministeren varsler mer penger til kommunene i desember, kommer han ikke til å være noen snill julenisse som løser store problemer. At KS (Kommunenes Sentralorganisasjon) har regnet ut at kommunene i Norge er underfinansiert med 10 milliarder kroner, viser at det må «hard lut til» også i Drammen i årene fremover.

LES OGSÅ:

Hvem skal betale fremtidskostnadene for skolenedleggelser?

Kom ikke her Berntzen, og påstå at vi ikke forholder oss til fakta

Tårer og bannere fremfor fakta og virkelighet