Politisk raljering og sjikane skaper ikke tillit
Publisert
Sist oppdatert
KOMMENTAR: Etter å ha fulgt debatten i Drammen kommunestyre i omtrent
ti timer fordelt over to kvelder denne uka, er jeg dessverre styrket i synet på
at de to gruppelederne i Venstre og Senterpartiet, Herman Ekle Lund og Simon
Nordanger, har gjort det til sine fremste oppgaver å sjikanere og raljere
over sine politiske motstandere. For meg synes det som om det viktigste for de
to gruppelederne å undergrave tilliten til vårt demokratiske politiske system
og sine kolleger i kommunestyret.
Både i sine uttalelser i og utenfor kommunestyresalen
oppfører de to seg ikke slik vi forventer av seriøse valgte
kommunestyrerepresentanter.
Å kalle politiske uenighet for en fare for demokratiet, slik
Ekle Lund er blitt den fremste eksponenten for, eller som Nordanger gjør
når han trekker alle Senterpartiets forslag i budsjettdebatten fordi flertallet
ikke støtter ham, er rent ut sagt barnslig. Sånne holdninger hører knapt nok
hjemme i sandkassen i barnehagen.
Å forsøke å fremstille dagens flertall i kommunestyret i
Drammen som en fare for demokratiet, er like lite troverdig som om jeg skulle
sagt det samme om det flertallet Nordanger og Ekle Lund var en del av i forrige
kommunestyreperiode.
Hadde Hermann Ekle Lund og Simon Nordanger vært nye i
politikken skulle jeg til en viss grad vært villig til å unnskylde dem, men de
er erfarne politikere som bruker det jeg er på nippet til å kalle for
udemokratiske hersketeknikker mot sine politiske kolleger.
Det er trist, allerede etter det andre kommunestyremøtet i
den nye perioden, å måtte minne om at daværende ordfører Monica Myrvold Berg
for et snaut år siden måtte ta et generaloppgjør med en uønsket debattkultur
blant enkelte kommunestyrerepresentanter.
Hvorfor Nordanger og Ekle Lund foreløpig ikke har funnet seg
til rette i rollene sine som opposisjonspolitikere i Drammen kommunestyret, må
de selv svare på. Men jeg er temmelig sikker på at den måten de til nå i høst
har utøvd sine verv på, ikke har gjort det bedre å være innbygger i kommunen,
snarere tvert imot.
Politikk er det muliges kunst heter det. Ingen oppnår
innflytelse ved å sette seg selv på sidelinjen gjennom ikke å respektere
demokratisk politisk uenighet.
Det er helt legitimt å være politiske uenig med andre
partier, men kompromisser utgjør likevel en stor del av dagliglivet i norsk
politikk, både lokalt og sentralt. Derfor ligger det selvsagt også en
forpliktelse på flertallet til best mulig å informere, og om mulig, inkludere
alle partier i kommunestyret i størst mulig grad.
I Norge og i Drammen har vi til nå heldigvis hatt et
politiske klima der det å finne løsninger til beste for innbyggerne har stått i
fokus. Dette betinger imidlertid at den enkelte politiker, uavhengig av parti, kjemper med blanke politiske våpen, og ikke trekker sine politiske
motstanderes motiver i tvil.
Jeg er helt sikker på at hverken Ekle Lund eller Simon
Nordanger er innstilt på å ta imot råd fra en politisk kommentator, men jeg er
også like sikker på at gjennom det å bygge tillit i sitt politiske arbeid og i sine uttalelser, vil de to herrene og deres partier, ha mye større
sjanse for å få gjennomslag, også i den nye flertallsposisjonen i Drammen, enn
det de er i nærheten av gjennom sitt politisk virke i dag.
