Økt forakt for demokratiske ideologier er farlig, også i Drammen

KOMMENTAR: At det er ideologiske forskjeller mellom det politiske flertallet som styrer Drammen kommune etter valget i høst, og det flertallet som satt med hånden på rattet i forrige periode, burde ikke komme overraskende på noen. Aller minst på ledende politikere i den forrige flertallsposisjonen. Det er derfor med stor undring jeg legger merke til Arbeiderpartiets og Senterpartiets fremste kommunepolitikere i Drammen, Lina Strandbråten og Simon Nordanger, nå bruker ideologibegrepet nedsettende til å angripe det borgerlige flertallets budsjettforslag for Drammen kommune for 2024.

Er det noen som vet hva ideologi er, og hvordan ideologiene avgjør den politiske argumentasjonen og utfallet i enkeltsaker, er det vel nettopp Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

At det borgerlige flertallet i Drammen, i forbindelse med budsjettet for neste år, har bedt kommunedirektøren om en gjennomgang av en rekke kommunale tjenester, med tanke på hva som eventuelt kan privatiseres, eller der et samarbeide med private aktører kan være aktuelt, er etter min mening like lite oppsiktsvekkende som at julaften hvert år kommer på 24. desember.

Det er tydelig at politikerne i den forrige flertallsposisjonen fortsatt ikke helt skjønner at det er forgått et politisk skifte i Drammen, og at det nye flertallet nå har begynt å gjennomføre sin politikk. Dette kan vi like eller ikke like, men slik er nå engang demokratiet.

At Arbeiderpartiet og Senterpartiet er uenig i det nye flertallets politikk på mange områder er helt legitimt og forutsigbart, men å hevde at Drammen Høyre ikke er til å stole på når de følger opp sitt program, slik Lina Strandbråten hevder, blir lite troverdig. Det samme blir Simon Nordangers sedvanlige pompøse uttalelser. Denne gang om at om at «kommunen er til salgs».

Hadde det ikke vært for ulike politiske ideologier hadde vi heller ikke hatt ulike politiske partier. Nå er det imidlertid slik at det er enkelte politiske ideologier vi overhodet ikke ønsker at skal få fotfeste i vårt norske demokrati.

Hverken Arbeiderpartiet, Høyre eller Senterpartiet bygger imidlertid på udemokratiske ideologier, og vi er etter min mening derfor inne på en farlig vei når to ledende opposisjonspolitikere i Drammen forsøker å bruke andre demokratiske partiers ideologi som alibi og skremsel for reell politiske uenighet. Det er for eksempel like mye ideologi i Arbeiderpartiets standpunkt om å sky privatisering av kommunale tjenester som pesten, som det er ideologi i Høyres standpunkt om å privatisere så mye som mulig.

I stedet for å lage demokratiske ideologier til noe vi ønsker å skremme med for å oppnå egen politiske makt, bør alle demokratiske partier, uansett hvilken side de er på av den politiske skalaen, ha selvtillit nok til å tro på egen politikk og slåss med blanke våpen for sine politiske standpunkter, og vedkjenne seg at sine egne politiske standpunkter også er ideologisk begrunnet.

Kanskje er det slik at mye av den frustrasjonen og den nedlatende tonen mange bruker om politikk og politikere nettopp kommer av mangel på ideologi. At velgerne gir uttrykk for at det er det samme hvem som styrer landet eller kommunen er ikke et gode.

I stedet for å skremme folk med politikere og politiske partier som bygger sin politikk på demokratiske idealer, bør vi oppfordre til en tydeligere ideologisk debatt om hvilke samfunn vi ønsker.

Kanskje det bare er gjennom en tydeliggjøring av de politiske forskjellene at den økte populismen vi ser i stadig flere politisk utspill, både lokalt og sentralt, kan reduseres?