Kampen om den politiske valgkamp-dagsorden i gang i Drammen
KOMMENTAR: Press på de to store partiene om å gi etter for småpartiene.
Ved inngangen til valgkampen foran høsten kommune- og
fylkestingsvalg er det mange som ønsker å få sine saker i fokus, og sette
dagsorden for valgkampen.
I Drammen opplever vi i disse dager at det ikke er bare er
de små politiske særinteresse-partiene som er aktive, men også
distriktets største lokalavis (DT). At avisen allerede fire måneder før
valget har tatt klare standpunkt i to kontroversielle saker i drammensdistriktet, er høyest uvanlig. Etter min mening fraskriver avisen
og dens journalister med dette seg sin journalistiske uavhengighet både i
bompengesaken og i saken om arealplanen i Drammen. Hvilken troverdighet vil
innholdet i de sakene avisens journalister og redaktører skriver om ha i disse
to sakene? Avisen bør i det minste i hver enkelt sak fortelle sine lesere at de allerede har tatt klare standpunkter i sakene.
At det særlig er mot Høyre og deres ordførerkandidat
Kjell Arne Hermansen den nye alliansen mellom DT, MDG og Venstre i
Drammen setter inn støtet, og nærmest freder ordfører Monica Myrvold Berg og
Arbeiderpartiet, er ikke særlig overraskende i det både MDG og Venstre i
inneværende kommunestyreperiode har tilhørt Aps flertall. Når Høyre i tillegg
på de siste lokale meningsmålingene gjør det meget godt, er det klart at
Kjell Arne Hermansen ligger laglig til for hugg.
Jeg tror likevel ikke forsøket på å skremme Drammens
befolkning med en eventuell flertallskonstellasjon etter valget i Drammen mellom Høyre og FrP, slik DT forsøkte på nylig, får folk til å bevre av
frykt.
Det er lov å advare mot å tro at en stor kommune som Drammen kan styres etter «lunsjbordprinsippet»
Det er likevel verdt å understreke at det er over fire
måneder igjen til valget og mye kan skje i politikken på den tiden. Høyre og
Kjell Arne Hermansen må blant annet vise at han og hans parti i Drammen
skjønner hva innbyggerne i kommunen er opptatt av, og at det er mer enn bare
økonomi.
Slik jeg opplever folk i Drammen er de opptatt av sin
daglige økonomi, at de har en sikker jobb og at velferden er god, med særlig
vekt på eldrepolitikk, skole og fattigdom. Det partiet, av de to store
(H/AP) som klarer å skape seg troverdighet i disse sakene, kommer til å stå
sterkt i kampen om ordførerkjedet.
I Drammen kommune er det derfor først og fremst
Arbeiderpartiets og Høyres ansvar å få valgkampen til å handle om det
innbyggerne er mest opptatt av. Det rotet og kaoset som har vært i drammenspolitikken i de siste fire årene burde være nok til å skremme de to
største partiene bort fra tanken om å gjenta kaoset. Vi har sett hvordan det
har gått når flertallsmakten bygger på en rekke små særinteressepartier uten
tanke på en helhetlig styring av kommunen.
At for eksempel Venstres førstekandidat gjentar at hans
parti fortsatt er på frierføtter både til H, AP og til det han selv kaller
sentrum, viser vel at den gamle senterpartihøvdingen Jon Leirfalls ord om
«vinglevenstre» fortsatt står seg.
Det er imidlertid velgerne som bestemmer, men det er lov å
advare mot å tro at en stor kommune som Drammen kan styres etter
«lunsjbordprinsippet». Altså at hver enkelt deltager i lunsjen (lest:
hvert enkelt lite parti i et flertallssamarbeid) fritt kan forsyne
seg av det de liker best på bordet, og overlate til andre å ta ansvaret for
helheten i måltidet.
At avisen allerede fire måneder før valget har tatt klare standpunkt i to kontroversielle saker i drammensdistriktet, er høyest uvanlig. Etter min mening fraskriver avisen og dens journalister med dette sin journalistiske uavhengighet
Å hevde at det forslaget til arealplan som nå er ute på
høring vil gjøre høstens kommunevalg vil bli en folkeavstemming om Drammen er
en grønn by eller ikke, er etter min mening et elitistisk forsøk på å
skape en unødvendig polarisering av Drammenspolitikken.
Jeg er hellig overbevist om at begge de to store partiene i
Drammen kommer til å finne fornuftige løsninger på de fleste av de innsigelsene
som er kommet til arealplanen, og at de kommer til å prioritere hva som er
viktigst etter å ha hørt på innbyggerne i den høringen som gjennomføres. Noen
forslag kommer sikkert til å bli trukket og dermed ikke vedtatt, mens andre
forslag vil bli gjenstand for forhandlinger med den/de partene som har fremmet
innsigelser.
I stedet for utelukkende å vise pekefingeren mot flertallet
bak det arealforslaget som er sendt ut til høring i Drammen, burde det
kanskje også vært rettet fokus på både statsforvalterens og ikke minst
Statens Vegvesens rolle i høringsrunden. Hvor stor makt disse «to vesenene»
skal ha i forhold til de folkevalgte i kommunen, burde kanskje vært
problematisert sterkere.
Er det noe vi ikke trenger i disse tider, hverken i Drammen
eller i Norge ellers, er det økt polarisering, mindre tillit og flere uløste
problemer. Jeg har tidligere brukt sitatet fra Henrik
Ibsens Peer Gynt, men gjentar det gjerne: Ja, tenke det, ønske det, ville
det med, men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke!
Jeg håper både Peer Gynt og undertegnede tar feil når det
gjelder drammenspolitikernes evner til å forstå hva som er til det beste for
hele drammenssamfunnet.