Sett kjepphestene på stallen - Ap og Høyre må samarbeide i Drammen
KOMMENTAR: Mange vil nok mene at jeg tror på både påskeharen og julenissen, men de to store partiene burde se det som sin plikt å rydde opp i de vanskelighetene Drammen kommune er oppe i etter valget.
Påsken blir
betegnet som den stille høytiden, og kan for mange være et svært velkomment
avbrekk fra den kyniske og ironiske verden vi ellers må forholde oss til.
Drammensordførerens refs (i siste kommunestyremøte før påske) av hvordan
kommunestyrerepresentantenes uverdige behandling av hverandre utelukkende gir
negative tilbakemeldinger, var høyst betimelig.
Jeg håper
likevel at drammenspolitikeren har fått seg en velfortjent pust i bakken, og at
de blant annet har brukt tiden til å tenke igjennom hva de har utrettet i de
siste fire årene, og hvordan deres arbeid er blitt oppfattet av innbyggerne i
den nye storkommunen.
Ved inngangen
til valgkampen foran høstens kommune- og fylkestingsvalg er det på sin plass å
minne om at velgerne/innbyggerne i den nye storkommunen Drammen ikke har noen
grunn til å være særlig imponert over det politikerne i kommunen har fått til i
denne første fireårsperioden etter kommunesammenslåingen.
Riktignok var
det en formidabel oppgave både politikerne og administrasjonen i den nye
storkommunen tok på seg i 2019, likevel burde resultatene vært bedre enn
det vi ser i dag. Og det gjelder dessverre på de fleste områdene i kommunen.
Drammen blitt en administrasjonsstyrt kommune der rådmannen, sammen med små særinteresse-partier, har fått altfor stor makt på bekostning av de to store tradisjonelle styringspartiene Arbeiderpartiet og Høyre.
Nå vil det
alltid være slik at noen blir misfornøyde med de vedtakene som gjøres og de
planen som blir presentert, slik er det i et demokrati, og det lever vi godt
med.
I Drammen har
imidlertid mangel på politisk styring og stabilitet i inneværende
kommunestyreperiode ført til usedvanlig mye rot og surr, utover det vi som
innbyggere må forvente når tre kommuner skal slås sammen til en.
Appetitten hos
Arbeiderpartiet etter å få tilbake ordførerkjedet fra Høyre i Drammen i 2019 var
så stor at partiet glemte, eller bevisst overså, at det å regjere på nåde fra
en rekke små særinteressepartier, måtte gå galt.
I dag er det
ingen ting igjen av den lojaliteten de såkalte samarbeidspartiene bak ordfører
Monica Myrvold Berg stod for ved valget av flertallskonstellasjon i 2019. Det
burde imidlertid ikke overraske noen. I stedet for å
bli en foregangs kommune der politikerne skulle vise frem hvorfor nye store
sammenslåtte kommuner var veien å gå, er Drammen blitt en administrasjonsstyret
kommune der rådmannen, sammen med små særinteresse-partier, har fått altfor
stor makt på bekostning av de to store tradisjonelle styringspartiene
Arbeiderpartiet og Høyre.
Dette har ført
til enorme overskridelser ved bygging av nye bybro, dårlig generell økonomi,
dårlig eldreomsorg, dårlig skoletilbud, sterk økning i barnefattigdom,
stagnasjon i befolkningstilvekst, mangel på utbygging av infrastruktur som kan
gjøre Drammen til en grønnere by, sterk strid om det arealplanforslaget som nå er
ute til høring, og så videre (listen kan gjøres mye lenger).
Hvordan det
politiske landskapet i Drammen vil se ut etter kommunevalget 13. september er
umulig å spå, selv om meningsmålingen viser en klar trend. Arbeiderpartiet har
store problemer, mens Høyre nærmest fosser frem.
Tallene viser
imidlertid helt tydelig at ingen av de to store partiene vil få flertall alene.
Kaoset i drammenspolitikken kan dermed fortsette også i de neste fire årene
dersom noen av de små særinteressepartiene igjen får unødvendig mye makt, som
takk for å sikre enten Arbeiderpartiet eller Høyre ordførerkjedet.
De to store
partiene burde i stedet se det som sin plikt å rydde opp i de vanskelighetene
Drammen kommune er oppe i. Dette kan bare skje ved at Høyre og Arbeiderpartiet
i Drammen inngår et samarbeid etter høstens valg der innbyggernes og kommunens
problemer blir prioritert på bekostning av politisk prestisje og ideologi.
Svært få av
politikerne, og deres nærmeste allierte av andre beslutningstager i Drammen,
vil nok hylle et slikt initiativ, selv om nye tider krever nye tanker. Kanskje
er det likevel på tide å sette gamle kjepphester på stallen - i hvert fall for
en periode.
Drammen kommune
trenger et seriøst politisk styringsdyktig flertall etter høstens valg for å
rydde opp i alle problemene, og mange vil nok mene at jeg tror på både påskeharen og julenissen når jeg maner til et samarbeid mellom Arbeiderpartiet
og Høyre i neste kommunestyreperiode, dersom det er dette som skal til for å
sikre et styringsdyktig flertall.
De to store
partiene burde se det som sin plikt å rydde opp i de vanskelighetene
Drammen kommune er oppe i, og jeg er overbevist om at velgerne, og dermed
innbyggerne, vil sette pris på at deres interesser blir satt foran politisk
maktkamp og kamp om posisjoner - selv om jeg er fullstendig enig i at all
politikk til syvende og sist dreier seg om makt.
Både
Arbeiderpartiet og Høyre vil i tilfelle få nok av muligheter senere til å finpusse egen politikk dersom de nå tar på seg oppgaven med å føre Drammen
kommune trygt gjennom de brottsjøene som venter de neste fire
årene.