Ingen ledige barnehageplasser i Drammen - lange ventelister
Argumentet for å legge ned barnehager i Drammen er overkapasitet. Ferske tall forteller imidlertid at virkeligheten er en helt annen. De rødgrønne utelukker ikke at en reversering av nedleggelsene kan bli nødvendig - men vil fortsatt gjennomføre dem.
Publisert
Sist oppdatert
DRAMMEN: Posisjonspartiene Ap, SV, Sp, MDG og Venstre har instruert kommuneadministrasjonen til å gjøre kutt i barnehagesektoren som følge av for mange ledige plasser - både utifra dagens situasjon og slik prognoser fra Statistisk sentralbyrå tilsier at behovet vil utvikle seg i tiden fremover.
Resultatet er forslaget om å legge ned tre barnehager i Drammen, som i disse dager har skapt voldsomt rabalder med tanke på de konsekvensene det medfører.
Samtidig står en rekke foreldre uten barnehageplass i Drammen, noe mange ikke får til å stemme overens med budskapet fra politikere og kommunen som nå vil kutte 149 plasser.
232 på venteliste
DRM24 har derfor undersøkt hva som er det faktiske behovet per i dag. Fasiten er at før årskiftet, per 15. desember 2021, stod 232 barn på venteliste for barnehageplass i Drammen kommune.
- Per dags dato er det ingen ledige barnehageplasser, opplyser virksomhetsleder Ellen Charlotte Strange-Hansen på forvaltningskontoret for barnehage og skole til DRM24.
DRM24 har også etterspurt tall fra 2019 og 2020, men ifølge kommunen mangler man konkret oversikt som følge av kommunesammenslåing og overgang til nye systemer. Tallene for 2021 er derfor de eneste som er kvalitetssikret.
Ifølge Strange-Hansen inkluderer de 232 også barn som søker overflytting til en annen barnehage eller søker utvidelse av barnehageplass. 43 av barna står per dags dato helt uten plass, fordelt på både kommunale (27) og (16) offentlige barnehager. Av disse 43 barna er det ifølge forvaltningskontoret fem barn som ikke har lovmessig rett på plass.
- Er skapt et kunstig bilde av at vi ikke trenger disse barnehagene
Lavrans Kierulf (Frp), komitemedlem i utvalget for oppvekst og utdanning, mener tallene viser at det er skapt et kunstig bilde av at man ikke trenger barnehagene som foreslås nedlagt i Drammen.
- Dette er en av mange grunner til at posisjonspartiene bør revurdere sitt standpunkt om å legge ned barnehager. I tillegg er det store utbygginger på gang som vil øke antall barn i barnehagene. Det er en viktig kvalitet at vi har mindre barnehager ute i kommunedelene. Ikke bare store enheter slik AP og Sv ivrer for, sier Kierulf.
Partiet mener derfor, i likhet med Høyre og Nei til Bomring at saken må opp til ny politisk behandling.
Tildeles plass ved ledig kapasitet
Forvaltningskontoret for barnehager og skoler opplyser at ingen såkalte «rettighetsbarn» som søkte innen fristen, fikk avslag ved såkalt samordnet opptak i mars 2021.
Problemet er at ingen av de som får behov og søker om barnehageplass i perioden fra mars 2021 og frem til neste hovedopptak ett år senere, er garantert plass før august 2022. Det er årsaken til at det i dag står 232 barn på venteliste.
- Det betyr i praksis at man ikke mottar noe tilbud, men å si at man får avslag kan diskuteres da det sendes ikke ut vedtak om avslag på søknad om plass. De tildeles barnehageplass fortløpende gjennom året ved ledig kapasitet i de private og kommunale barnehagene, sier Strange-Hansen.
Forvaltningskontoret oppgir ikke tall på ventelistene etter nyttår, fordi søknadsperioden for opptak til barnehageåret 2022-2023 pågår fra 1. januar til og med 1. mars.
Har ledig plass(er), men ikke ansatte til å håndtere dem
Hva som er en ledig barnehageplass kan imidlertid diskuteres. I Drammen kommune er det slik at antall plasser beregnes utifra antall ansatte og pedagoger i barnehagene - ikke størrelsen på barnehagene i areal.
Hvert år tilpasser kommunen budsjettene utifra søkertallene og behov ved oppstart av barnehageåret 1. august. Det innebærer at det er lite overkapasitet til å håndtere barn som ønsker plass gjennom året forøvrig.
Det betyr ifølge Strange-Hansen at det i mange av de kommunale barnehagene er ledig areal til flere barn, men ikke ansatte til å håndtere dem fordi man har tilpasset antall ansatte i forhold til behovet ved samordnet opptak.
- Man kunne ha ansatt flere i de kommunale barnehagene, men barnehagenes budsjett/økonomiske rammer er ut fra barnetall per 01.08 og det er ikke midler til å ansette flere. Da må det bevilges flere midler for å kunne øke rammene i løpet av barnehageåret.
- Er det en skjevfordeling i kommunen hvor spesielt mange står i venteliste på «fulle» barnehager, mens man andre steder sliter med å fylle opp?
- Det er områder i kommunen som har høyere antall søkere enn andre, men Forvaltningskontoret opplever ikke en stor skjevfordeling. Søkere oppgir tre barnehager på sin søknad og kommunen skal gjøre alt for å imøtekomme ønskene når de har søkt innen fristen for samordnet opptak, som i fjor var 26.mars, sier Strange-Hansen.
Forvaltningskontoret har ikke beregnet hvor mange ekstra plasser man kunne hatt i drammensbarnehagene utifra kapasitet på bygningsmassen.
- Har tatt høyde for byggeplaner
En rekke innbyggere argumenterer for at prognosene om færre barnehagebarn i årene som kommer ikke er representativt for Drammen, som følge av store utbyggingsplaner.
Blant annet bygges det på Konnerud mange hundre leiligheter et steinkast unna Konnerud barnehage, som nå er foreslått nedlagt.
Kommunalsjef for barnehager og skole i Drammen, Thomas Larsen Sola, uttaler at dette er hensyntatt i kommunens vurderinger, men også at kommunen «foreløpig bare kan anslå hvor mange barn som flytter inn i eventuelle ledige boliger».
- Det er derfor viktig at vi har robuste barnehager som kan tilpasse seg svingene. Det er i dag 11 barnehager i kommunedel Konnerud og Skoger Vest. Det har over tiden vært en overkapasitet på barnehageplasser i kommunedelen, sier Sola.
- Ved flytting av Gul avdeling fra Svensedammen barnehage til Gulskogen, frigjør vi areal til flere barn i kommunedelen. Svensedammen barnehage vil få en størrelse og robusthet som i større grad kan tilpasse seg svingninger i barnetallet og dermed tilpasse barnehageplasser man skal tilby, sier kommunalsjefen.
- Handler om prioriteringer
Det er de rødgrønne posisjonspartiene i Drammen som har vedtatt de nye «prinsippene for barnehagestruktur», som er bakgrunnen for nedleggelsesforslagene. Gruppeleder for Arbeiderpartiet i Drammen, Lina Strandbråten, kommenterer de 232 barna uten plass og argumentasjonen om overkapasitet slik:
- Barnehagene driftes med ledig kapasitet med tanke på areal, og de vedtatte barnehageprinsippene innebærer at alle rettighetsbarn skal få plass ved hovedopptaket.
- Det fremstår som det er mange usikkerhetsmomenter og variabler i denne ligningen?
- Dette handler om prioriteringer, og dessverre er det dyrt å drifte med overkapasitet. Vi må ta hensyn til den økonomiske situasjonen vi er i, sier Strandbråten.
- Det er mange som mener de 10-11 millionene det er snakk om er småpenger i den store sammenhengen, men innebærer store konsekvenser?
- Jeg er ikke enig i at det er små besparelser. Vi har også bestemt at man vurderer kapasiteten flere ganger i året, sier Strandbråten.
- Med usikre prognoser og behov de kommende årene og mange barn på venteliste, er det forsvarlig å kutte ytterligere 149 plasser nå, istedenfor å avvente til man har mer fakta på bordet?
- Det er ansatte og foreldre som har ventet nesten en år på denne beslutningen vi også må ta hensyn til. Men det er mulig vi må se på om det er mulig å ha en liten reservedel med plasser, sier Strandbråten.
- Dersom prognosene for befolkningsutvikling og behov i barnehagene i Drammen ikke viser seg å stemme, blir det det vel et mye dyrere regnestykke å etablere nye barnehager etter først å ha lagt dem ned?
- Nå vet vi ikke om det behovet dukker opp, og med de tallene vi har å forholde oss til mener vi det er helt ansvarlig å ta denne beslutningen nå utifra den økonomiske situasjonen vi er i, sier Strandbråten.
Hun er trygg på at samtlige representanter fra posisjonspartiene står fast på sitt syn når saken skal opp til ny behandling i hovedutvalget for oppvekst og utdanning 26. januar.
- Det blir ikke noe nytt utfall der. Vi tar selvfølgelig til oss alle tilbakemeldinger, men det har ikke dukket opp noe som gjør at vi kommer til å endre på det, sier Strandbråten.
- Skjønner at det er vanskelig å forstå
Herman Ekle Lund, gruppeleder for Venstre, uttaler at han «skjønner det er vanskelig å forstå» regnestykket.
- Det stemmer at det mange som vil ha plass akkurat nå som sliter. Men alle disse vil få plass etter hovedopptaket, sier Lund.
- Hvis fremskrivningene stemmer så vil barnetallet synke i årene som kommer, og da blir det gradvis mindre sannsynlig at vi vil få dette "problemet" igjen også utenom hovedopptaket, legger han til.
Han tar imidlertid høyde for at «corona-boomen» kan endre på det bildet, men at man foreløpig ikke har oppdaterte prognoser som bekrefter dette.
- Men det vil overraske meg veldig mye dersom det gjør at SSB forkaster hele prognosen sin. Som nevnt så har vi også lagt inn prinsipper som gjør at det eventuelt skal lages nye tilbud dersom nye større boligutbygginger gjør at behovet med stor sikkerhet økes igjen i enkelte kommunedeler, sier Lund.
Kan måtte revurdere allerede til høsten
Ifølge Lund hadde situasjonen sett annerledes ut dersom staten gitt tilskudd per barnehage (slik de nå vil gjøre per skole) og ikke per barn.
- Da hadde det vært et realistisk alternativ å beholde overkapasitet. Det gjør de ikke per nå og da blir det dessverre et minusprosjekt. Tiden vil vise om det var mest økonomisk å gjøre det på denne måten og gjenopprette tilbud når barnetallet øker, eller om vi burde beholdt det som trolig etter hvert blir overkapasitet, sier Lund.
Han holder døren åpen for at situasjonen må revurderes allerede til høsten i økonomiplanen for 2022-2025.
- Men det blir et tema først når det foreligger og mot formodning sier noe annet enn det SSB og kommunens utredere selv sier. Vi mener det er riktig å gjøre dette før vi åpner årets hovedopptak. Sjansen for at den oppdaterte framskrivningen i høst viser store, avgjørende forskjeller fra det vi baserer oss på nå er ikke stor, sier Lund.
I likhet med Strandbråten mener han det er uforsvarlig å utsette det hele enda ett år, og viser til slitasje på ansatte som må leve med usikkerhet om hva som skjer.
- Det er en side av saken som havner litt i skyggen av de foresattes perspektiv, men som vi som arbeidsgiver må vekte opp mot det, sier Lund.
