Hvorfor må vi legge ned barnehager?

MENINGER: Reaksjonene fra foreldre og barn som blir berørt av at vi i kommunens ledelse foreslår nedleggelse av Stensethalléen, Marienlyst og Konnerud barnehage, samt overflytting av en avdeling på Svensedammen til Gulskogen, er sterke – og forståelige. Det berører både foreldrenes logistikk, barnas relasjoner og mye annet at barnehager forsvinner. Dette er vi fullt klar over, både som politikere, men også som foreldre.

Vi har også full forståelse for at mange sliter med å akseptere dette, i lys av ordskiftet om økonomi og befolkningsutvikling, hvor meningene er svært ulike.

La oss starte med den økonomiske situasjonen. Som Cathrin Janøy skriver i sitt siste innlegg (som for øvrig var på vegne av oss alle fem, til tross for at kun hennes navn ble brukt i DT) så gjør statens inntektsmodeller det i praksis umulig for en kommune å ha vesentlig større kapasitet i et tilbud enn det er brukere til. Man kan gjerne løfte en debatt om “just in time”-prinsippet er det beste for offentlig sektor, men vi lokalpolitikere må uansett forholde oss til det statlige regelverket vi har her og nå. I korte trekk gir dette kommunene støtte per hode som bruker et tilbud.

Når vi bruker mer ressurser på et tilbud enn det er brukere til, vil vi dermed gå i minus på drift. Det må enten dekkes inn ved å kutte andre driftsinntekter, eller ved å spise av egenkapitalen.

Denne egenkapitalen, i kommuneøkonomien kjent som disposisjonsfondet, har vi måttet bruke av betydelig de første årene i ny kommune, og det nærmer seg nedre grense for hva vi har gitt oss selv lov til. Dette er grunnen til at vi har måttet kutte, og kommer til å måtte kutte enda mer, i driftsbudsjettet, før vi rundt 2025 vil ha stabilisert oss på et bærekraftig driftsøkonomisk nivå og kan se framover.

Fremskrittspartiet vil opprettholde et barnehagetilbud som er større enn det er befolkningsgrunnlag for, og sier vi har råd til dette. Det er en ærlig sak å mene det.

Vi skjønner også godt at dette kan være forvirrende for leserne – da vi ikke regner med at alle i Drammen har tid og overskudd til å følge våre budsjettprosesser i detalj.

Det at Fremskrittspartiet “har mer penger” enn oss skyldes at de i sitt såkalt alternative budsjett for 2022 i desember la opp til å kutte i mange andre satsinger, og dermed nå “har bedre råd” til å blant annet bruke mer penger på barnehage enn vi har mulighet til.

Noen av tiltakene Fremskrittspartiene da ville kutte i var gratisplasser i SFO og AKS (ved å senke innslagspunktet i inntekt for gratisplasser betydelig), sosialhjelp, leie-til-eie, skolemat, kirke, brannvesen, integrering, samt innføre full ansettelsesstopp i kommunen.

Hvis du som leser tar et steg tilbake og vurderer alt dette opp mot foreslått nedleggelse av de tre barnehagene, så blir kanskje bildet annerledes. Disse tiltakene mener vi ville vært helt uakseptable, særlig for de lengst ned på den sosiale rangstigen i kommunen, og ikke minst for de ansatte i kommuneorganisasjonen.

Vi mener det er lite redelig av Fremskrittspartiet å “bruke monopolpenger” uten å fortelle hvor de kommer fra. Kritikken av våre prioriteringer for øvrig står de likevel naturligvis i full rett til.

Det andre mange sikkert stusser på er at vi snakker om synkende barnetall når vi samtidig kan lese om foreldre som ikke får plass i barnehage.

Vi baserer oss på framskrivninger fra Statistisk Sentralbyrå samt egne framskrivninger som kommunen selv har laget.

Statistikeren George Box sa at “Alle modeller er feil, men noen er nyttige”. Det er et godt bilde på usikkerheten som ligger i de prognosene vi forholder oss til – samtidig som vi er godt kjent med at vi har godkjent store boligutbygginger som er i gang, at det er flere i pipeline og at det bobler av spennende initiativer fra utbyggersiden.

Vi må likevel stole på det beste vi har av fakta og framskrivninger. Skal vi i stedet styre etter magefølelsen så er sjansen stor for at vi bommer stygt. Det mener vi vil være uansvarlig. Så får vi heller stå til rette for dette dersom det viser seg at vi ikke traff.

Heldigvis har vi lagt inn i de nye prinsippene for barnehagestruktur at vi flere ganger i året skal se barnehagekapasiteten opp mot eksisterende og planlagte utbygginger i kommunen. Det betyr at dersom det med stor grad av sikkerhet blir en stor økning av småbarn i et gitt område, så har vi muligheten til å gjenopprette et tilbud på kort varsel. Kombinert med prinsippet om at alle kommunedeler skal ha minst én kommunal barnehage, så er både “distriktshensynet” ivaretatt, samtidig som vi gir utbyggere som ønsker å satse på nye prosjekter, innenfor det arealplanen tillater, forutsigbarhet.

I tillegg må vi understreke at alle barn og ansatte som berøres av nedleggelsene skal få plasser og jobber i andre barnehager. Ingen skal stå tomhendt tilbake.

Vi tror disse nedleggelsene er det riktige å gjøre, både for kommunens langsiktige økonomi, men også for å gi et best mulig helhetlig tilbud. Fordi med færre barn der, vil vi heller bruke pengene på å fortsette å levere gode tjenester til barna våre.

Av gruppeledere i posisjonen;
Herman Ekle Lund (Venstre)
Lina Strandbråten (AP)
Rune Kjeldsen (SV)
Gro Nyhus (SP)
Cathrin Janøy (MDG)

LES OGSÅ:

Lite fremtidsrettet å legge ned barnehager

Kraftige reaksjoner på barnehage-nedleggelser:
- Føler oss lurt og sviktet