Velgerne bestemmer, men det er lov å ønske seg et stabilt flertall i neste kommunestyre­periode i Drammen

Nok en fireårsperiode er over for kommunestyret i Drammen. Den første perioden etter sammenslåingen med Nedre Eiker og Svelvik. Kort oppsummert er det vel svært få som våger å si at denne perioden vil bli stående som særlig ærefull i historien for den nye store Drammen kommune.

Riktignok er arbeidet med ny bybro satt i gang, men den eventuelle gleden dette skulle ha gitt, er langt overskygget av de enorme økonomiske overskridelsene dette byggearbeidet fører med seg. Og ditto problemer for den totale økonomien i kommunen.

Nedlegging av sykehjem for demente på Fredholt og Gulskogen, utsetting av bygging av nytt sykehjem i Krokstadelva, stor økning i barnefattigdommen samt store innsparinger ellers i omsorgssektoren har synliggjort en sektor færre og færre har få har tillit til.

Uroen i Drammensskolen har alt for lenge fått prege hverdagen både for elever, foresatte og lærere. Striden om eventuell bygging av en ny skole på Åskollen, gjør bare situasjonen enda mer betent.

Drammen sliter med å tiltrekke seg nye innbyggere. Svært få småbarnsfamilier flytter til Drammen. Det bygges for få boliger for denne gruppen i Drammen.

Det er ikke presentert noen nye veiløsninger for trafikken i Drammen, ei heller en byvekstavtale som lokker staten til forhandlingsbordet. Den nye arealplanen er omstridt. Likevel fortsetter ordfører Monica Myrvold Berg å hevde at Drammen skal bli landets grønneste by.

I klima- og miljøpolitikken i Drammen har tydeligvis posisjonspartiene (hvem de nå enn er etter hvert) alvorlige problemer med å tilpasse politikken sin til egne hårete mål og ambisjoner. Det mangler nemlig ikke på honnørord og overselging i debatten om det grønne skiftet.

Når Høyres ordførerkandidat Kjell Arne Hermansen står fast ved at Drammen skal være en grønn by, i stedet for overbudet om at Drammen skal være grønnest i landet, er nok det et mer et troverdig utgangspunkt for debatten.

Selv om det i Drammen ser ut til at det kan gå mot et maktskifte, er det fortsatt tre måneder igjen til valget. Mye kan skje i politikken på den tiden.

Det som imidlertid synes helt klart er at hverken Kjell Arne Hermansen eller Monica Myrvold Berg blir ordfører uten hjelp fra andre partier.

Arbeiderpartiet må nok minst ha hjelp fra alle de partiene de startet inneværende valgperiode i flertallsposisjon sammen med (og hvor fristende er det), mens Høyre nok kan klare seg med å samarbeide med et mindre antall andre partier for å få flertall.

Med 17 lister som stiller til valg i Drammen 11. september uten at det er særlig fornyelse i persongalleriet i de tradisjonelle partiene, er det grunn til å stille spørsmål ved om hvilke forventninger drammenserne kan ha til arbeidet i et nytt kommunestyre. Hvordan vil politikerne unngå å gjenta det rotet og kaoset velgerne og innbyggerne har opplevd i inneværende periode?

Det er en demokratisk rett å stille valgliste til kommunevalget dersom listen oppfyller kravene i Valgloven, og den retten må vi hegne om i et demokrati. Likevel må det være lov å si at det er et tankekors at mange av de små særinteresse-partiene er med på å stjele stemmer fra hverandre, og dermed gjøre grunnlaget for dannelsen av et stabilt og tydelig flertall på den ene eller andre siden av skillelinjen i drammenspolitikken vanskeligere.

Politisk har inneværende kommunestyreperiode vært preget av sterk uro, personstrid og partibytting over en lav sko. Til tider har det virket som om det overhodet ikke har «vært noen voksne hjemme i drammenspolitikken».

La oss håpe at vi slipper slike tilstander i de neste fire årene i Drammen kommunestyre, uansett på hvilken måte velgerne i Drammen setter sammen det nye kommunestyret.

LES OGSÅ:

Kampen om den politiske valgkamp-dagsorden i gang i Drammen

Valgekspert spår maktskifte i Drammen

Ballen ligger hos Arbeiderpartiet etter Høyre-initiativ i Drammen