Store kontraster!
KOMMENTAR: Kontrastene
kan være store også for en lokal politisk kommentator. Mandag i denne uken var
jeg invitert til Eidsvollsgalleriet i Stortinget som en del av et eksklusivt
selskap (om jeg så må si det selv), for å holde tale i Carl I. Hagens 80 års-dag. Sammen med Stortingspresidenten, Statsministeren, Finansministeren, Høyres
leder og selvfølgelig Frp`s leder, var jeg som mangeårig tidligere sentral
politiske kommentator, redaktør og nyhetsdirektør i NRK bedt om å si noen om
Carl I Hagens politiske virke sett fra mitt ståsted.
At
nettopp jeg, som i mange år ble utpekt og utskjelt av Carl I. og Frp for å være
den fremste ARK`r i pressen, ble bedt om å holde tale i dette selskapet, tar
jeg som en anerkjennelse for at det journalistiske arbeidet jeg, og vi i NRK utførte, likevel sto seg godt og at uavhengighet lønner seg.
Alle
talerne i Carl I. Hagens åtti-årslag var for øvrig samstemte om at han gjennom
sitt lange politiske virke har vært en viktig politiker og at han har forandret
norsk politikk, særlig i innvandrings- og flyktningspørsmål.
Dagen
etter dette åttiårs-laget var jeg til stede i kommunestyret i Drammen, der de
igjen blant annet skulle diskuter det såkalte flyktningevedtaket. Selvfølgelig
er det forskjell på å hylle en omstridt åttiårig partiveteran, og det å
diskutere et brennhett politisk spørsmål. Likevel må jeg igjen konstatere at
det var meget langt fra det politiske klimaet jeg opplevde i Stortinget denne
mandags ettermiddagen, til det jeg var vitne til i kommunestyret i Drammen
dagen etter. Og det gjelder ikke bare i debatter om innvandrings– og
flyktningespøremål.
For
meg virker det som om det er viktigere for opposisjonen i kommunestyret å «ta
Fremskrittspartiet» i alle saker, fremfor nå tydeliggjøre sin egne politikk. De
samme representantene har også , etter min mening, lagt seg til en stygg uskikk
når det gjelder uheldige personkarakteristikker av sine politiske motstandere.
For
meg, som kommentator, virker det nesten som om de mest fremtredende
opposisjonspolitikerne er mer opptatt av å skjelle ut Fremskrittspartiets
politikk og representanter, fremfor å søke politiske innflytelse og gjøre
Drammen til et bedre sted å bo og arbeide.
Det
er nesten ikke til å tro at oppegående lokale opposisjonspolitikere kan tro at
de gjennom utelukkende utskjelling av partier og personer i
flertallsposisjonen, i fullt alvor tror at de skal få det største å partiet,
Høyre, til å ta avstand fra sine samarbeidspartier, eller at
flertallssamarbeidet skal bryte sammen.
Kanskje innbyggerne er lei av krangel og utrygghet og i stedet ønsker samarbeid og trygghet?
Når
SV`s Tony Burner, fra talerstolen i kommunestyret, kan få seg til å si at det
ikke finnes integreringsproblemer i Drammen, og MDG`s Catrin Janøy, fra samme
talerstol, nærmest skriker ut at de andre partiene i flertallsposisjon må kaste
ut Frp, er det vanskelig å se hvordan det politiske Drammen igjen skal finne en
konstruktiv måte å jobbe på for kommunes beste.
Selvfølgelig
er ikke alt like rosenrødt i det borgerlige flertallet heller.
Fremskrittspartiet kommer helt sikkert også i tiden fremover til å stå hardt på
for å få igjennom sin politikk. At Drammen bare skal ta imot 125 flyktninger i
år var en seier for dette partiet, selv om de måtte gi seg når det gjelder å
prioritere ukrainere. Trekløveret Ulf Erik Knudsen, Lavrans Kierulf og Jon
Helgheim er alle «elever av åttiåringen Carl I», og de vil nok vite og bite fra
seg også i resten av denne kommunestyreperioden.
Ordfører
Kjell Arne Hermansen viste gjennom sin opptreden i flyktningesaken at han på
alle mulige måter ønsker å unngå vanskelige debatter selv om dette går utover
lovligheten av vedtak. Slik kan det ikke fortsette.
At
Kjell Arne Hermansen ønsker å være en ordfører for alle, betyr ikke dermed at
han skal abdisere som politiker og bare være en snorklipper og møteleder i
kommunestyret og formannskapet. Jeg tror, mange langt inn i Høyre, også ønsker
å se en mer fremoverlent og tydeligere politiker i ordførerstolen i tiden
fremover.
Med
gruppeleder Turid Thomassen fra Krf vil også Hermansen ha en tikkende bombe
under sitt borgerlige flertall. Hun har ved sin opptreden i den såkalte
flyktningesaken vist at hun setter sine egne følelser og sympatier langt foran
lojaliteten til sitt parti og et borgerlig flertall i Drammen.
Kanskje
det nå er på tide, for noen og enhver, å sette enkelte av kjepphester på
stallen, og i stedet begynne å tenke på hvorfor innbyggerne og velgerne i
Drammen har satt sammen kommunestyret akkurat slik det er. Kanskje
innbyggerne er lei av krangel og utrygghet og i stedet ønsker samarbeid og
trygghet?