Folk er trøtte av å være redde

KOMMENTAR: Som politisk kommentator skriver jeg som oftest om enkeltsaker og debatter som det er strid om. Sterke ord, dyp politisk splittelse og gjerne litt personfokus er ingredienser som må med i politiske kommentarer.

En politisk kommentar er ikke det samme som en lederartikkel der det blir tatt konkrete standpunkt. Kommentaren skal først og fremst være en analyse av ulike synspunkter, veid opp mot hva som er best for samfunnet eller enkeltpersoner. En kommentar skal gi leserne et godt grunnlag og innsikt nok til å gjøre seg opp en selvstendig mening om den aktuelle saken.

Av og til kan det, også for en politisk kommentator, være viktig å bytte ut det daglige jaget etter å kommentere enkeltsaker med det som kalles å ha et «helikoptersyn», altså et mer overordnet blikk på det samfunnet vi lever i. Det være seg på nasjonalt eller lokalt nivå.

Er dagens politikere for eksempel blitt altfor opptatt av jaget etter popularitet, og det de oppfatter som politisk korrekthet, at de ikke forstår den tiden vi lever i? Er avstanden mellom politisk korrekthet og folks hverdag blitt for stor? Er det derfor folk ikke lengre stoler på at politikerne gir svar på de problemene som må løses?

Er rommet for meningsmangfold blitt for trangt i et liberalt samfunn som Norge jo ønsker å være? Er risikoen for den eller de som trår utenfor dette rommet blitt for stor når det gjelder frykten for å bli utsatt for hets, taushet eller beskyldninger om krenkelse?

Er skillet mellom usaklige personangrep og det som faktisk er legitim samfunnskritikk i ferd med å viskes ut? Hva er alle avsløringene om politikeres ulovligheter i det siste et tegn på? Er det fordi vi er blitt mer bevisst på dette nå, eller er det fordi vi ikke har gode nok integriteringsmekanismer utover lovverket?

Platon sa en gang: “Wise men speak because they have something to say, fools because they have to say something”. Dette er en god påminnelse om å velge sine ord med omhu og målrettethet.

Vi lever i en verden der det er mye å være bekymret for. Krig og konflikter, store miljøutfordringer, sterk økning i voldsutøvelser, økende ulikheter, økonomiske problemer osv. osv. Må vi derfor slå oss til ro med at vi er på vei mot et samfunn med mer polarisering, mindre tillit og flere uløste problemer?

Det politiske miljøet her i Drammen skiller seg, etter min mening, på mange måter ut fra det vi ser andre steder i Norge. Jeg opplever ikke så stor grad av polarisering veldig mange andre steder. Vinterens debatt om det såkalte flyktningevedtaket er et grotesk eksempel der politikerne i Drammen selv gjør alt de kan for å ødelegge byen og kommunens omdømme. Det er ikke innbyggerne som brukte de sterke ordene i den debatten. Ei heller var det innbyggerne som anmeldte sin egen kommune til politiet.

At det er Fremskrittspartiets fortsatt sterke stilling i Drammen som lurer i bakgrunnen i de fleste debattene, er det vel ikke tvil om.

Av og til lurer jeg på om politikerne tror at det å skremme innbyggerne mest mulig med motstandernes meninger, i stedet for å argumentere for egne standpunkter, skaper et godt samfunn og tillit til det politiske systemet. Snakk pent om deg selv og ikke skitt om andre, er noe drammenpolitikerne snart bør lære seg.

Det er nok av bekymringer til alle, dersom det er målet. Jeg mener imidlertid å ane at innbyggerne i Drammen er trøtte av å bare høre om negative saker. Polarisering og utelukkende negative omtaler av hverandre og hverandres meninger skaper redsel, og er det noe folk nå er trøtte av er det nettopp å være redde, for å sitere USAs tidligere førstedame Michelle Obama.