Politisk uenighet kamuflert som samvittighets­spørsmål er ikke noe pent skue

KOMMENTAR: At Ana- Maria Silver Harper nå velger å forlate Høyre i Drammen, og dermed skaper ytterligere kaos og uforutsigbarhet i en fra før skakkjørt kommune, er bare tragisk, men ikke overraskende på denne kommentatoren. Silver Harper begrunner sin overgang til Venstre med samvittighetsspørsmål. Noen vil vel mene at dette er en helt forståelig og uangripelig begrunnelse fra Silva Harpers side, fordi den enkeltes samvittighet ikke er noe andre har noe med.

Når Silva Harper nå utdyper hvilke samvittighetskvaler hun har stått i, som gjør at hun akkurat nå har kommet til at hun må bryte den kontrakten hun inngikk med sine velgere ved valget i fjor høst, oser det av mistillit både til ordfører Kjell Arne Hermansen, gruppeleder Kristin Surlien (H) og ikke minst til samarbeidspartiet FrP.

At Ana-Maria Silver Harper velger å melde overgang til Venstre, som til nå har vært det tydeligste opposisjonspartiet til det borgerlige flertallet i Drammen kommunestyre, tyder etter min mening på at Silva Harper har krysset «den røde linjen« i politikken. Hun har med andre ord skiftet politisk ståsted og ideologi, og det bør hun stå for også i sin kommunikasjon mot innbyggerne i Drammen. De sakene Ana-Maria Silva Harper nevner som årsaken til at hun forlater Høyre, er alle saker der hun mener Fremskrittspartiet har fått for mye gjennomslag i.

Da er det ikke særlig pent å bruke samvittigheten sin som alibi for en tydelig politisk uenighet om samarbeidet med Fremskrittspartiet. Her snakker vi om dyp politisk uenighet med det neste største partiet i den tidligere flertallskonstellasjonen. Å prøve å pakke inn politisk uenighet i samvittighetsspørsmål, i så mange saker som Silva Harper gjør, har ingen troverdighet. Å blande sammen det som opplagt både er politisk og personlig mistillit, med egen samvittighet, er hverken pent å se på eller høre på.

Personlige ambisjoner og posisjoner betyr dessverre mye enkelte ganger i politikken. Ana-Maria Silver Harper var i forrige kommunestyreperiode Høyres helsepolitiske talsperson. Blant annet var det hun som frontet den meget ødeleggende debatten om nedleggelse av de to dementsykehjemmene Fredholt og Gulskogen. En sak der Høyres nåværende ordfører Kjell Arne Hermansen til slutt måtte beklage at kommunikasjonen med innbyggerne ikke hadde vært god nok.

Silva Harper hadde nok klare ambisjoner om å rykke opp til leder av Hovedutvalget for Helse og sosial saker i Drammen etter valget i fjor. Slik gikk det imidlertid ikke. Som et «plaster på såret» fikk hun en av Høyres plasser i Formannskapet, men forholdet til Hermansen og Surlien er aldri reparert etter dette.

Drammens politiske system har i mange år vært plaget av «utroe» politikere. I forrige valgperiode ble det å bytte parti nesten en vane. Jeg trodde imidlertid at denne tiden var over, og at ansvarligheten endelig hadde overtatt for populismen.

Med Mads Hildens inntreden, som Arbeiderpartiets gruppeleder nå i høst, og hans gode fremtreden og lure politiske grep i debatten om budsjettkutt i kommunen, trodde jeg i min enfoldighet at det endelig kunne bli litt «orden og redan i drammenspolitikken». Arbeiderpartiet ble plutselig igjen et ansvarlig styringsparti.

Ikke bare har Ana-Maria Silva Harper nå kastet sin egen politiske troverdighet over bord. Hun har ført hele drammenspolitikken, og sine mange velgere, ut i et politisk uforutsigbart uføre som ingen i dag kan se utgangen av.

Å tro at det går an å sitte som kommunestyrerepresentant for Venstre i Drammen kommunestyre, men å stemme for Høyres politikk, slik hun uttaler rett etter bruddet, er ikke bare politisk naivt, men rett og slett for dumt.

Selv om jeg vet det ikke er helt «innafor» at jeg som kommentator skriver det jeg nå gjør, så lar jeg det stå til: Mitt råd til Ana-Maria Silver Harper er å finne en troverdig og lovlig måte å søke seg fritatt for alle politiske verv i Drammen kommune i resten av valgperioden.

LES OGSÅ:

Silva-Harper melder seg ut av Høyre - posisjons­partiene mister flertallet