Kommunedirektøren og skolesjefen i Drammen har mye å lære av «Team Pølsa»
Publisert
Sist oppdatert
KOMMENTAR: Som jeg skrev i min forrige kommentar trodde jeg ikke at
bruken av prideflagget i Drammensskolene også i år skulle utvikle seg til
betent strid. Jeg kalte det som var kommet frem til da som krusninger på
overflaten. Der tok jeg feil, gitt.
Hvorfor barn og foresatte i drammensskolene nok en gang blir
uforskyldte brikker i denne striden er, etter min mening i stor grad
kommunedirektør Trude Andresen og direktør for oppvekst i Drammen kommune,
Thomas Larsen Sola, hovedansvarlige for.
Helt siden det forrige kommunestyret i 2022
vedtok å kjøpe inn prideflagg til alle skolene i kommunen, har det stått
politisk strid om bruken av flagget. Prideflagget og ideologien hos de gruppene
som har tatt hovedeierskapet til flagget, er omstridt, ikke bare i
Drammen.
Særlig har koblingen, mellom prideflagget/pridemarkeringer
og foreningen FRI - Foreningen for kjønns-og seksualitetsmangfold, vært
kontroversiell.
Skolesjef Thomas Larsen Sola har likevel ikke, i løpet av
fire år, klart å utarbeide klare helhetlige retningslinjer og forklaringer om
hvordan og hvorfor prideflagget skal brukes i drammensskolene. Dette til tross
for at flaggbruken hvert år siden 2022 har blitt møtt av ulike sterke
reaksjoner. Flagget, som i utgangspunktet skulle symbolisere mangfold og
inkludering er i Drammen i stedet nærmest blitt et symbol på polarisering og
bitre utfall mellom tilhengere og motstandere av flagget og ideologiene bak dette.
Skolesjef Larsen Sola har også i år vært usedvanlig uklar og
dårlig til å kommunisere hvordan og hvorfor flagget skal brukes. Skolesjefen
skjønner tydeligvis ikke at forklaring og god kommunikasjon skaper forståelse.
Ikke nødvendigvis enighet, men en mye mer roligere og mindre betent debatt enn
det vi har opplevd i Drammen i de siste fire årene. For meg ser det dessverre
ikke ut til at kommunedirektøren og skolesjefen i sine uttalelser, både
skriftlig og muntlig, har vært særlig opptatt av inkludering og mangfold, men å
utøve «misforstått autoritet».
Slike retningslinjer og forklaringer skulle selvfølgelig vært på plass i god tid slik at den meget betente debatten som nå raser, kunne vært unngått
Dette ble enda tydeligere for meg når jeg så at fire av de
fem flertallssamarbeidspartiene i kommunestyret (alle unntatt Høyre) har funnet
grunn til å gå ut med en felles henstilling, kall det gjerne korreks til
skolesjef Thomas Larsen Sola, der de ba om «at mangfoldsuka blir brukt til å
skape et fellesskap i skolehverdagen som virkelig inkluderer alle».
At Sola Larsen, først etter at debatten «tok fyr» i forrige
uke, fant grunn til å ha et møte med sine rektorer der de ble enige om noen
felles retningslinje, for bruken av og forklaringen på bakgrunnen for
prideflagget, viser ikke etter min mening godt lederskap eller tilstrekkelig
respekt for barn og foresatte i drammensskolen. Slike retningslinjer og
forklaringer skulle selvfølgelig vært på plass i god tid slik at den meget
betente debatten som nå raser, kunne vært unngått.
Det paradoksale, er etter min mening, at jeg heller
ikke i årets flaggdebatt har hørt et eneste nytt argument i forhold til hva som
er fremført i de siste fire årene. Dette gjelder fra alle sider i debatten.
Når drammensskolene nå har innført det som kalles mangfoldsuka
(en god ide etter min mening), burde det vært kommunedirektør og direktør
for oppveksts selvfølgelige plikt samtidig å ha utarbeidet et felles opplegg for skolene i Drammen, som virkelige inkluderer alle.
En kommuneadministrasjon skal være til for å gjøre
politikerne gode. Administrasjonen skal legge fram gode og gjennomarbeidede
forslag og argumenter til politikerne slik at debattene, særlig om betente
temaer kan foregå i «høvelige» former.
At de ulike politiske partiene har ulike synspunkter på mer
eller mindre kontroversielle saker, er dessverre eller heldigvis en del av vårt
demokrati. Slik er det også i saken om prideflaggingen i drammensskolen.
Derfor er jeg ikke sjokkert eller overrasket verken over
Jon Helgheims uttalelser på den ene siden, eller ordfører Kjell Arne
Hermansen/ Kristin Surlien, Herman Ekle Lund og Tony Burners svar på disse
uttalelsene, på den andre siden.
Til slutt er det likevel kanskje på sin plass å uttrykke et
glimt av håp for inkluderings- og mangfoldsdebatten, både i Drammen og Norge.
Etter at vi har sett hvordan NRK-serien Team Pølsa har gått sin
seiersgang over skjermen, er det viktigere enn noen gang å understreke at
mangfold og inkludering må gjelde alle. Kanskje særlig alle dem som ikke har
sterke grupper eller talspersoner til å fronte sitt syn.
Team Pølsa har vist oss hvordan spørsmålene om
inkludering og mangfold kan behandles, slik at vi alle virkelig skjønner
hva de to ordene betyr.
Her har både det politiske Drammen og ikke minst
kommunedirektør og skolesjef mye å lære.
