Kan Cathrin Janøys kvalme ha noe med hennes egen moralisme å gjøre?

Publisert Sist oppdatert

KOMMENTAR: Det er dessverre lenge siden det har vært noen voksne hjemme i drammenspolitikken. Det ene lavmålet av karakteristikker av politiske motstandere etter det andre følger tett på hverandre. Foreløpig sist ute er MDGs Cathrin Janøy, som langer ut mot FrP og Høyre fordi de to partiene samarbeider. Som omtalt her i DRM24 har hun brukt sin Facebookside til å hudflette Fremskrittspartiet og Høyre.

Cathrin Janøy «blir kvalm» av at Høyre samarbeider med FrP,  og med henvisning til dette samarbeidet skriver hun: «Vi må være våkne for at rasisme dessverre lever i beste velgående».

Årsaken til de famøse uttalelsene fra Janøy er at Jon Helgheim og FrP går inn for at Drammen ikke skal ta imot noen flyktninger i 2025 på grunn av kommunens dårlige økonomi, og at dette strider mot hennes holdninger. Janøy mener tydeligvis at hennes egne holdninger og moral er mye bedre og edlere enn sine politiske motstandere. Det er ikke første gang Janøy bruker sin egen moral for å sjikanere politiske motstandere. Janøy har tydeligvis ikke lært at det er stor forskjell på moralisme og moral. En anerkjent definisjon av denne forskjellen er: «Moral er å ha standarder for seg selv. Moralisme er å presse sine standarder på andre, og tro at det bra».

Gode politiske løsninger kommer først og fremst ut av gode og opplysende debatter, der de ulike politiske standpunktene står i sentrum og blir kommunisert tydelig

At Cathrin Janøy ikke ennå har skjønt at det går an å være politisk uenig med sine motstandere uten å måtte ty til sjikane og utskjelling er ubegripelig. Dersom Janøy i fullt alvor mener at den måten hun og en del andre politikere i Drammen de siste fem årene har drevet politisk debatt på, er noe innbyggerne og velgerne ønsker, bør hun vel snart både ta valgresultatet i fjor høst og dagenes meningsmålinger på alvor.

De av oss som har fulgt med i drammenspolitikken de siste årene husker vel alle at tidligere varaordfører og partifelle av Cathrin Janøy, Ståle Sørensen, tok et generaloppgjør med henne og hennes metoder å drive politisk arbeid på.

Det oste ikke akkurat god moral av det Sørensen fortalte om hva han hadde blitt møtt av fra Janøys side. At Sørensen selv heller ikke «var noen søndagsskolegutt» når det gjaldt språkbruk og metoder ga trolig ikke oppgjøret den tyngden det burde ha fått.

Hadde ikke Janøy gjort det til en vane å skitne til den politiske debatten i Drammen, kunne hennes famøse utspill nå også blitt avfeid som en panikkreaksjon på at Fremskrittspartiet på enkelte meningsmålinger, for tiden, er landets største parti.

Når hun nå nok en gang, helt frivillig og uten hemninger, klarer å avsløre seg selv og sitt opphøyde selvbilde i politikken så til de grader, er dette ikke bare et enkelt feilsteg. Cathrin Janøy har tydeligvis ingen grenser når det gjelder å moralisere mot «holdninger og verdier som er langt vekk fra hennes» slik hun skriver på facebook.

Å være en av de få med de riktige holdningene og den gode moralen i drammenspolitikken, kan ikke være lett Cathrin Janøy?

At Cathrin Janøy er nominert på førsteplass på Miljøpartiets liste til Stortingsvalget fra Buskerud neste år, burde ført til at hun tok seg en runde i tenkeboksen for å finne ut hvilken rollemodell hun ønsker å fremstå som i en seriøs politisk sammenheng. Nå er det vel ingen ting som tyder på at Miljøpartiet vil få inn noen representant på Stortinget fra Buskerud, og med min kjennskap til hva som tillates av det som kalles «ikke parlamentarisk språkbruk» av Stortingsrepresentanter både i og utenfor Stortingssalen, tror jeg ikke hverken Cathrin Janøy eller Stortinget som institusjon ville trives med hverandre.

Det er ikke første gang Janøy bruker sin egen moral for å sjikanere politiske motstandere. Janøy har tydeligvis ikke lært at det er stor forskjell på moralisme og moral

Cathrin Janøy er dessverre, som jeg har skrevet om en rekke ganger tidligere, ikke alene om å ødelegge en seriøs og opplysende debatt om hva som skjer i Drammenpolitikken.

På opposisjonsiden tar ikke Arbeiderpartiet oppgave som det største partiet alvorlig. Ingen av Arbeiderpartiets politikere har autoritet nok til å stå frem som den selvskrevne opposisjonslederen. Dermed er det fritt frem for alle mulige og umulige innspill fra desperate og udisiplinerte småpartier i opposisjon til alt posisjonen mener. Allergien fra opposisjonspartiene mot Fremskrittspartiets politikk kan forstås, men i en realpolitisk verden er det kanskje greit å forholde seg til hva velgerne har bestemt, inntil det kommer et nytt valg.

Det er mange gode grunner til å være uenig med Fremskrittspartiets politikk. Likevel er det å nærmest vise en allergisk reaksjon hver gang partiets representanter kommer med forslag eller deltar i politiske diskusjoner, etter denne kommentators mening ikke den beste måten å gjøre Drammen til en god by å bo i.

Gode politiske løsninger kommer først og fremst ut av gode og opplysende debatter, der de ulike politiske standpunktene står i sentrum og blir kommunisert tydelig. At dette ikke skjer i Drammen, er selvfølgelig ikke bare opposisjonens ansvar.

Ordfører Kjell Arne Hermansen og hans gruppeleder i Høyre Kristin Surlien er ikke i nærheten av å ha den autoriteten, hverken internt i flertallsposisjonen som er nødvendig for å styre et sterkt og selvbevisst Fremskrittsparti, eller i forhold til en aggressiv og frustrert opposisjon, som må til for å få til gode politiske løsninger.

Skal det bli mer «ordning og reda» (som de sier på svensk) i drammenspolitikken, må ordfører Kjell Arne Hermansen bli mye mer tydelig i alt han gjør. Det betyr selvfølgelig ikke at han skal legge seg oppi hvilke politiske standpunkter opposisjonspartiene skal ta i de enkelte sakene, men det er hans plikt å sørge for at de folkevalgte kommunestyrerepresentantene i Drammen debatterer og møter hverandre med normal folkeskikk. Dessverre viser Catrin Janøys siste facebook-utspill at dette målet fortsatt er langt unna.

PS: At den politiske opposisjonen i Drammen har en meget god alliert i, kanskje den største meningsbæreren utenfor det formelle politiske systemet i kommunen, nemlig Drammens Tidende (DT), er også med på å undergrave tilliten både til det politiske systemet og til pressen. Det er etter min mening lenge siden Drammens Tidende sluttet å være uavhengig i sin politiske dekning. Dette er selvfølgelig redaktørens privilegium å bestemme, men det er lov, også for en kommentator i DRM24 å påpeke dette, selv om det nok ikke faller i god jord.

Powered by Labrador CMS