Kan Cathrin Janøys kvalme ha noe med hennes egen moralisme å gjøre?
KOMMENTAR: Det er dessverre lenge siden det har vært noen voksne hjemme
i drammenspolitikken. Det ene lavmålet av karakteristikker av politiske
motstandere etter det andre følger tett på hverandre. Foreløpig sist ute er
MDGs Cathrin Janøy, som langer ut mot FrP og Høyre fordi de to partiene
samarbeider. Som omtalt her i DRM24 har hun brukt sin Facebookside til å
hudflette Fremskrittspartiet og Høyre.
Cathrin Janøy «blir kvalm» av at Høyre samarbeider med FrP, og med henvisning til dette samarbeidet skriver hun: «Vi må være våkne for at
rasisme dessverre lever i beste velgående».
Årsaken til de famøse uttalelsene fra Janøy er at Jon
Helgheim og FrP går inn for at Drammen ikke skal ta imot noen flyktninger i 2025
på grunn av kommunens dårlige økonomi, og at dette strider mot hennes
holdninger. Janøy mener tydeligvis at hennes egne holdninger og moral er mye
bedre og edlere enn sine politiske motstandere. Det er ikke første gang Janøy
bruker sin egen moral for å sjikanere politiske motstandere. Janøy har
tydeligvis ikke lært at det er stor forskjell på moralisme og moral. En anerkjent
definisjon av denne forskjellen er: «Moral er å ha standarder for seg selv.
Moralisme er å presse sine standarder på andre, og tro at det bra».
Gode politiske løsninger kommer først og fremst ut av gode og opplysende debatter, der de ulike politiske standpunktene står i sentrum og blir kommunisert tydelig
At Cathrin Janøy ikke ennå har skjønt at det går an å være
politisk uenig med sine motstandere uten å måtte ty til sjikane og utskjelling
er ubegripelig. Dersom Janøy i fullt alvor mener at den måten hun og en del
andre politikere i Drammen de siste fem årene har drevet politisk
debatt på, er noe innbyggerne og velgerne ønsker, bør hun vel snart både ta
valgresultatet i fjor høst og dagenes meningsmålinger på alvor.
De av oss som har fulgt med i drammenspolitikken de siste
årene husker vel alle at tidligere varaordfører og partifelle av Cathrin Janøy,
Ståle Sørensen, tok et generaloppgjør med henne og hennes metoder å drive
politisk arbeid på.
Det oste ikke akkurat god moral av det Sørensen fortalte
om hva han hadde blitt møtt av fra Janøys side. At Sørensen selv heller
ikke «var noen søndagsskolegutt» når det gjaldt språkbruk og metoder ga trolig
ikke oppgjøret den tyngden det burde ha fått.
Hadde ikke Janøy gjort det til en vane å skitne til den
politiske debatten i Drammen, kunne hennes famøse utspill nå også blitt avfeid
som en panikkreaksjon på at Fremskrittspartiet på enkelte meningsmålinger, for
tiden, er landets største parti.
Når hun nå nok en gang, helt frivillig og uten hemninger,
klarer å avsløre seg selv og sitt opphøyde selvbilde i politikken så til de
grader, er dette ikke bare et enkelt feilsteg. Cathrin Janøy har tydeligvis
ingen grenser når det gjelder å moralisere mot «holdninger og verdier som er
langt vekk fra hennes» slik hun skriver på facebook.
Å være en av de få med de riktige holdningene og den gode
moralen i drammenspolitikken, kan ikke være lett Cathrin Janøy?
At Cathrin Janøy er nominert på førsteplass på Miljøpartiets
liste til Stortingsvalget fra Buskerud neste år, burde ført til at hun tok seg
en runde i tenkeboksen for å finne ut hvilken rollemodell hun ønsker å fremstå
som i en seriøs politisk sammenheng. Nå er det vel ingen ting som tyder på at
Miljøpartiet vil få inn noen representant på Stortinget fra Buskerud, og med
min kjennskap til hva som tillates av det som kalles «ikke parlamentarisk
språkbruk» av Stortingsrepresentanter både i og utenfor Stortingssalen, tror
jeg ikke hverken Cathrin Janøy eller Stortinget som institusjon ville trives
med hverandre.
Det er ikke første gang Janøy bruker sin egen moral for å sjikanere politiske motstandere. Janøy har tydeligvis ikke lært at det er stor forskjell på moralisme og moral
Cathrin Janøy er dessverre, som jeg har skrevet om en rekke
ganger tidligere, ikke alene om å ødelegge en seriøs og opplysende debatt om
hva som skjer i Drammenpolitikken.
På opposisjonsiden tar ikke Arbeiderpartiet oppgave som det
største partiet alvorlig. Ingen av Arbeiderpartiets politikere har autoritet
nok til å stå frem som den selvskrevne opposisjonslederen. Dermed er det
fritt frem for alle mulige og umulige innspill fra desperate og udisiplinerte
småpartier i opposisjon til alt posisjonen mener. Allergien fra
opposisjonspartiene mot Fremskrittspartiets politikk kan forstås, men i en
realpolitisk verden er det kanskje greit å forholde seg til hva velgerne har bestemt,
inntil det kommer et nytt valg.
Det er mange gode grunner til å være uenig med
Fremskrittspartiets politikk. Likevel er det å nærmest vise en allergisk
reaksjon hver gang partiets representanter kommer med forslag eller deltar i
politiske diskusjoner, etter denne kommentators mening ikke den beste måten
å gjøre Drammen til en god by å bo i.
Gode politiske løsninger kommer først og fremst ut av gode
og opplysende debatter, der de ulike politiske standpunktene står i sentrum og
blir kommunisert tydelig. At dette ikke skjer i Drammen, er selvfølgelig
ikke bare opposisjonens ansvar.
Ordfører Kjell Arne Hermansen og hans gruppeleder i Høyre
Kristin Surlien er ikke i nærheten av å ha den autoriteten, hverken internt i
flertallsposisjonen som er nødvendig for å styre et sterkt og selvbevisst
Fremskrittsparti, eller i forhold til en aggressiv og frustrert opposisjon,
som må til for å få til gode politiske løsninger.
Skal det bli mer «ordning og reda» (som de sier på svensk)
i drammenspolitikken, må ordfører Kjell Arne Hermansen bli mye mer tydelig i
alt han gjør. Det betyr selvfølgelig ikke at han skal legge seg oppi hvilke
politiske standpunkter opposisjonspartiene skal ta i de enkelte sakene, men det
er hans plikt å sørge for at de folkevalgte kommunestyrerepresentantene i
Drammen debatterer og møter hverandre med normal folkeskikk. Dessverre viser Catrin Janøys siste facebook-utspill at
dette målet fortsatt er langt unna.
PS: At den politiske opposisjonen i Drammen har en meget god
alliert i, kanskje den største meningsbæreren utenfor det formelle politiske
systemet i kommunen, nemlig Drammens Tidende (DT), er også med på å undergrave
tilliten både til det politiske systemet og til pressen. Det er etter min
mening lenge siden Drammens Tidende sluttet å være uavhengig i sin politiske
dekning. Dette er selvfølgelig redaktørens privilegium å bestemme, men det er
lov, også for en kommentator i DRM24 å påpeke dette, selv om det nok ikke
faller i god jord.