Hva vil de nye kommunepolitikerne med Drammen? Foreløpig er svaret taushet og sutring
KOMMENTAR: I morgen tirsdag starter alvoret for de nye
kommunestyrerepresentantene i Drammen kommune. Formannskapsmøtet er det første etter at
kommunedirektøren i klartekst fortalte de folkevalgte
hvilken dårlig økonomisk forfatning Drammen kommune er i. Kommunen må spare 150
millioner kroner i de nærmeste årene. Det betyr at innsparingen i år må være på
30 millioner kroner. Dette er mye penger, i tillegg til at budsjettene i
enkelte sektorer har vært mer enn stramme nok fra før for å gi innbyggerne
tilfredsstillende tjenester.
Det som bekymrer meg som politisk observatør og kommentator
her i DRM24 er at det ikke ser ut til at politikerne i kommunestyret har tatt
det økonomiske alvoret innover seg. Etter min mening gjelder dette særlig de
små særinteressepartiene i den tidligere posisjonen.
Disse partiene ser ut til
fortsatt å ha som ha som sine hovedoppgaver å skape størst mulig
politikerforakt. At det er politisk uenighet er en selvfølge, men at denne
politiske uenigheten stadig skal gi seg utslag i nedsettende og krenkende karakteristikker,
i stedet for å ta et skikkelig politisk oppgjør i saker der det er uenighet, forundrer meg. At Venstres Herman Ekle Lund «sier mye, men får lite sagt»,
og at språkbruken til Senterpartiets Simon Nordanger er på et nivå langt fra
det vi, som innbyggere skal forlange fra våre folkevalgte, bør vel snart også
gå opp for de to selv.
Å hevde at den nye posisjonen i Drammen både er udemokratisk (Ekle Lund) og rasistisk (Nordanger), slik jeg har sett de to har sagt i et par saker nå i den siste
tiden, er over grensen til hva vi bør forvente av politikere som ønsker å bli
tatt alvorlig. Det er opplagt mye lettere å bruke skjellsord og populistisk
utskjelling av politiske motstandere, enn å komme opp med (upopulære) løsninger
på den meget vanskelige økonomiske situasjonen Drammen kommunene er i.
Er det å sitte musestille på hver sin kant, og håpe på at de økonomiske problemene i kommunen skal gå over av seg selv, de to største partienes taktikk?
Nå skal det i rettferdighetens navn også nevnes at de to
tradisjonelle store styringspartiene i Drammen Arbeiderpartiet og Høyre, etter
min mening, har gitt småpartiene altfor frie tøyler ved ikke å være synlige i
den politiske debatten i det hele tatt. Det ser ut til at disse to partiene har abdisert helt i drammenspoltikken. Hvilke mål og hvilke ambisjoner disse to partiene hver for
seg har for Drammen, er umulig å få tak i. Det hjelper ikke bare med flotte og
fine slagord i en valgkamp. Ordene må fylles med innhold. Hva er deres politiske prosjekt i Drammen?
Er det å sitte musestille på hver sin kant, og håpe på at de
økonomiske problemene i kommunen skal gå over av seg selv, de to største
partienes taktikk? I så fall kan jeg si at det ikke kommer til å lykkes.
Når det gjelder Arbeiderpartiet kan det se ut som om tre av
de fire listetoppene ved fjorårets kommunevalg blir mer og mer usynlige i
Drammenspolitikken, mens Lina Strandbråten stadig må ta på seg mer og mer
ansvar alene. Strandbråten er en dyktig politiker, men dette klarer hun ikke
alene. Arbeiderpartiet er i ferd med å bli usynlig og uten særlig innflytelse i
den gamle arbeiderbastionen Drammen.
Når det gjelder flertallsposisjonen venter jeg i spenning på
at, den nye ordføreren Kjell Arne Hermansen, skal stå frem også som en politisk
ledestjerne. Ikke bare som en gallionsfigur med ordførerkjede rundt halsen
ved festlige anledninger.
Hvor er debattene om de vanskelige temaene
Jeg er sikker på at både Næringsforeningen og
Drammens Tidende kommer til å fortsette sine kampanjer for bomring rundt
Drammen. At de allerede har fått ordføreren, gjennom hans meget uklare
uttalelser, til igjen å åpne denne «never ending story-debatten», er slett
politisk håndverk fra Hermansen side. Med mindre Høyre allerede nå har bestemt
seg for å løpe fra sitt valgkampløfte. I så fall bør partiet gjøre det meget
raskt. Nå orker vi ikke mer av denne «leken»!
Kommunedirektøren sa i sitt økonomiske stormvarsel at ingen
sektorer i Drammen kommune er fredet for økonomiske nedskjæringer, og ba
politikerne om ikke automatisk å avvise forslag som hun og administrasjonen
kommer opp med. Det skal bli spennende å se hvordan politikerne responderer
på den invitten.
Hvor er debattene om de vanskelige temaene som for eksempel
dårlig eldreomsorg, vanskeligheter i skolene, økende ungdomsvold osv, osv. Det
holder ikke lengre å gå i de gamle «skyttergravene».
Hvem av dagens politikere i Drammen kommunestyre tør vise
det politiske motet som kommunedirektøren ber om å få se? Er det mulig med nye
løsninger på gamle problemer. Eller er det å forlange for mye?
Innlegget er redigert med lenke til uttalelser fra Venstres Herman Ekle Lund og Sp's Simon Nordanger.