Drammen må sette tæring etter næring
KOMMENTAR: Innholdet i forslaget til økonomiplan for Drammen kommune i
de neste fire årene, som den nye kommunedirektøren Trude Andresen la frem for
politikerne fredag, er ingen lystig lesning. Hun beskriver den økonomiske
situasjonen i Drammen kommune som «veldig, veldig krevende og så kritisk at
ingen områder i kommunen blir fredet fra innstramminger og nedskjæringer».
Dette burde likevel ikke komme særlig overraskende på de som har fulgt med på
den negative utviklingen i Drammen i de siste årene.
At vi i Drammen har hatt en flertallsposisjon, som i fire år
har nektet å se de økonomiske realitetene i øynene, og i stedet har lagt opp
til et kostnadsnivå som overhodet ikke er bærekraftig for en middels stor by
som Drammen, er det jeg vil kalle ansvarsløst.
Når jeg også opplever at de samme partiene, nå i opposisjon,
i behandlingen av økonomien i 2. tertial i kommunestyret for kort tid siden,
fortsetter å kommen med forslag til ulike særtiltak uten å tenke på kostnadene,
må vi som innbyggere bare håpe på at den nye flertallsposisjonen har evnen til
å sette foten ned.
De økonomiske realitetene har innhentet Drammen kommune
Å slå seg på brystet og si at det har vært gjennomført mange
spare- og effektiviseringstiltak i Drammen i de siste årene blir ikke
troverdig, når overforbruket og nye bevilgninger til særtiltak bare har
fortsatt å øke. Til og med inneværende år blir beskrevet som mer krevende enn
forutsett, med overforbruk i mange av sektorene.
Å skylle på regjeringen og det statlige inntektssystemet
overfor kommunene, er blitt en sport blant en del kommunepolitikere og andre
forståsegpåere. Trolig kan dette systemet bli bedre, men så lenge vi har et
system, som ikke prioriterer Drammen, nytter det ikke å lukke øynene for
virkeligheten. Å håpe og tro på et nytt og bedre system en eller annen gang i
fremtiden løser ingen av Drammens økonomiske problemer hverken i år eller i de
nærmeste årene.
Kanskje Drammen først og fremst må innse at vi er en middels
stor norsk by. Altså ingen storby, selv i norsk målestokk.
Kanskje vi i Drammen må innse at vi stadig får færre
innbygger i yrkesaktiv alder, at vi har en befolkning som har store behov for
kommunens tjenester og at vi har større levekårsutfordringer enn ellers i
landet. Samtidig som vi ser hva det betyr å ha store etterslepskostnader på
vedlikehold.
De økonomiske realitetene har innhentet Drammen kommune. Det
er likevel fortsatt tid til å endre på den negative utviklingen dersom
politikerne nå tar innover seg budskapet fra den nye kommunedirektøren, Trude
Andresen.
Hun har etter min mening bestått sin første test som
kommunens øverste administrative ansvarlige. La oss håpe at kommunepolitikerne i Drammen fremover setter
innbyggernes interesser foran egne partiers særinteresser.
Kanskje Drammen rett og slett må sette tæring etter næring,
og i stedet for å leve på luftige ønsker og store visjoner må politikerne
begynne å ta innholdet i ordet prioritering på alvor.