Det må gjelde like regler for alle i Drammenspolitikken

KOMMENTAR: Elefanten i det politiske glasshuset i Drammen rører på seg igjen. Selvfølgelig singler det i glass også denne gangen. Kommunestyrerepresentant Simon Nordanger fra Senterpartiet tar stadig på seg rollen som selvutnevnt vokter av sine politikerkollegers moral og anstendighet.

Denne gang er det Frps Jon Helgheims kritikk av skolesjef Thomas Larsens Solas behandling av prideflaggsaken i skolene i Drammen som vekker Nordangers vrede. Selvfølgelig er lov til å sette spørsmål ved nødvendigheten av Helgheims kraftige uttalelser og karakteristikker om Thomas Larsen Sola. Det gjør jo til og med Helgheims sjef i drammenspolitikken, gruppeleder i Frp Ulf Erik Knudsen, når han sier at «han ikke ville ha ordlagt seg på samme måte».

Likevel er det grunn til å minne Nordanger på at hans egen hukommelse nok må ha spilt han et puss, eller tror han at hverken vi journalister eller innbyggerne i Drammen husker Nordangers tidligere bravader. Å møte seg selv i svingdøra er ikke noen god opplevelse. Å si sannheten er alltid det beste, for den er lettest å huske. Det er grunnregelen i all kommunikasjon. Jeg skal ikke antyde at Nordanger ikke er oppriktig opprørt over at Helgheim, som kommunestyrerepresentant, kritiserer en ansatt i administrasjonen i kommunen.

Jeg bare konstaterer at den samme Nordanger, som kommunestyrerepresentant, i et innlegg i Drammens Tidende 06.11.2024 kom med ramsalt kritikk mot kommunedirektør Trude Andresen. Han anklaget i innlegget blant annet kommunedirektøren for å drive politikk i stedet for å komme med faglige råd til politikerne i budsjettspørsmål. I innlegget stiller Nordanger spørsmål ved om kommunaldirektør Trude Andresen har god nok kunnskap og grunnlag for å sette opp realistiske budsjetter, eller om hun bevisst underbudsjetterer. «Det er skittent spill å underbudsjettere for så å tvinge kommunestyret til å saldere med sparepenger som en konsekvens av manglende administrativ styring», skrev Nordanger i sitt innlegg den gang.

Jeg vet ikke om det at gruppelederen for Senterpartiet i kommunestyret i Drammen beskylder en ansatt kommunedirektør i kommunen for skittent spill overfor kommunestyrerepresentanten, er et hår bedre eller verre enn det Nordanger selv nå gjør overfor Jon Helgheim. Kanskje mener Simon Nordanger han er hevet over slike spørsmål. I så fall bør han begrunne hvorfor det skal gjelde egne regler for ham.

Jeg så heller ingen kommunestyrerepresentanter fra Høyre, AP, Venstre, KRF, SV, Rødt, MDG eller for den saks skyld representanter for de ansatte, rykke ut mot Nordanger i september i fjor.

At Fremskrittspartiets politikk og deres politikere i Drammen er som røde kluter for resten av kommunestyret (også innad i det borgerlige flertallet, viser det seg), er helt legitimt. Det som imidlertid ikke er greit, etter min mening, er at iveren etter å hindre Fremskrittspartiet i å sette sitt stempel på så godt som alle saker som kommer på bordet i drammenspolitikken, nesten er blitt lammende for den politiske utviklingen av kommunen. At det nest største partiet i flertallskoalisjonen i Drammen ikke skal få noe gjennomslag for sin politikk, er å tro på julenissen.

Jeg skriver denne kommentaren vel vitende om at den store flokken av kommunestyrerepresentanter i Drammen nå vil anklage meg for å gå Fremskrittspartiets ærend. Den risikoen lever jeg godt med.

Som uavhengig politisk kommentator, både i riks- og lokalpolitikken gjennom en årrekke er jeg blitt påklistret mange politiske merkelapper. Det har svingt over hele fargespektret fra Rødt til Fremskrittspartiet.

Slikt skal det være, og slik skal jeg også jobbe for at det skal fortsette.

LES OGSÅ:

Kommunedirektøren og skolesjefen i Drammen har mye å lære av «Team Pølsa»