Kortreist granitt på Bybrua
Det aller meste av granitten du ser på bildet over er lokal. Ikke bare blir det skikkelig fint, men det bidrar også til å bevare et bymiljø med høy verneverdi.
DRAMMEN: Den lys røde granitten som nå legges på Honnørbrygga, er på ingen måte valgt ut tilfeldig. Den har en stor verdi for hele bybildet i Drammen sentrum. På hvilken måte? Her får du forklaringen:
Byaksen, som strekker seg fra Bragernes kirke, langs Bragernes torg, over Bybrua, gjennom Strømsø torg til Marienlyst, utgjør et kulturmiljø med svært høy verneverdi.
I kulturminneregistrering brukes faste og tydelige kriterier for å vurdere hva som skal vernes. Byaksen, som et av Drammens kanskje største og viktigste bymiljøer, oppfyller mange av disse kriteriene.
– For å ta vare på dette bymiljøet er kommunen opptatt av at man bevarer og styrker disse verdiene. På Bragernes er det tidligere benyttet lokal rød granitt gjennom flere restaureringer. Det var derfor et ønske om å benytte lokal rød granitt også i dette prosjektet for å støtte opp under de kvalitetene som finnes her fra før, sier Tommy Iversen, prosjektsjef for Bybrua i Drammen.
Iversen forklarer videre at lokal granitt benyttes på Bragernes, med unntak av i trappeamfiene. I tillegg benyttes den røde granitten på fortauene på Bybrua, fra Bragernes og frem til elvebredden (ved den nye heisen) på Strømsø. I et overgangsfelt på brua, går det over til grå granitt, tilsvarende granitten på Strømsø torg.
Fra Røyken til Drammen
Den røde granitten på Honnørbrygga og Bybrua kommer fra bruddet på Ovnerud i Spikkestad. Derfra har granitten blitt fraktet til Sarpsborg for bearbeidelse, før den har ankommet Drammen.
Granitten anleggsgartnerne bruker kommer ferdig kuttet slik at den kan legges ned i mønsteret som kalles dobbeldans. I ytterkantene mot elva og trappene, og de stedene der steinene ikke «går opp» i mønsteret, må steinene kuttes og bearbeides på stedet.
Erik Røed fra Sylling er en av 13-14 anleggsgartnerne som jobber for Skaaret landskap AS, som utfører alt granittarbeidet ved og på Bybrua.
Røed stortrives i jobben, og spesielt fint er det nå som dagene blir varmere og resultatet av jobben de har gjort blir mer og mer synlig.
– Det er så fint å se at ting blir skapt og se hvor fint det blir. Det er veldig gøy å være med på dette prosjektet. Dette kommer jeg til å kunne se tilbake på resten av livet, smiler Erik Røed.
God planlegging
Røed er en av mange lærlinger som jobber på Bybrua. Han har jobbet på dette prosjektet siden i høst. Som med mye av arbeidet med den nye Bybrua, har vannstanden i elva gjort arbeidet krevende til tider.
– Vi har måtte planlegge arbeidet godt ut fra vannstanden i elva, forteller Røed.
Han tømmer en pose sement i en bøtte før han finner fram vannslangen og blander sementblandingen godt. Deretter påfører han et lag sement i bakkant av granittblokken ytterst på kaikanten for å sikre at den fester seg skikkelig.
Granittblokkene på kaifronten til Honnørbryggen består av blokker i tre ulike høyder. De veier mellom 300-450 kg. En maskinfører sørger for å flytte dem dit de skal være med en vakuumløfter/sugekopp. Den suger seg fast ved hjelp av undertrykk, og kan løfte de tunge blokkene skånsomt og legge dem presist der de skal være
– Det er viktig at vi har god kommunikasjon med maskinfører får å få lagt dem på nøyaktig riktig sted, sier Røed.
Nytt og gjenbruk
Mens Bragernessiden får både rød og grå granitt, vil det på Strømsø være grå granitt. På Strømsøsiden er det mye av belegningen som skal gjenbrukes fra det som lå der fra tidligere. Dette er i hovedsak områdene foran jernbanestasjonen.
Hvis man legger sammen områdene på Strømsø og Bragernes, er det arealer på omtrent 3000 m2 som skal dekkes med belegningsstein - og det er uten arealene oppå broen.
Det er på Bragernes den største andelen av belegningen utføres. På Strømsø er det imidlertid utført en gedigen trapp i tilknytning til ankomst til bybrua fra Jernbanetorget. En tilsvarende, men mindre trapp er også etablert på Bragernessiden. Totalt er det opp mot 2000 trinnelementer i de to trappene.
