Kommunedirektøren: - Løser ikke utfordringene

DRAMMEN: Kommunedirektør Trude Andresen har lagt fram forslaget til handlings- og økonomiplan for de neste fire årene.

I andre tertialrapport varslet kommunedirektøren et negativt resultat for 2024 på mer enn 200 millioner kroner. Neste år endres inntektssystemet for kommunene. Dette vil gi Drammen kommune rundt 130 millioner kroner mer i inntekter. I tillegg har regjeringen foreslått ekstra bevilgninger til kommunene, både for 2024 og årene som kommer. Det forventes at dette vil gi Drammen kommune 80 millioner kroner i ekstra inntekter.

Samtidig får kommunen nå en ekstraordinær engangsutbetaling i form av utbytte fra Å Energi på 134 millioner. Men heller ikke dette løser ikke utfordringene over tid, som innebærer trange økonomiske rammer.

SE KOMMUNEDIREKTØRENS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN

- Innbyggere vil oppleve endringer

– Endringene i inntektssystemet og de ekstra bevilgningene, er sårt tiltrengte penger for Drammen kommune. Men de løser ikke de økonomiske utfordringene vi står overfor. Vi har fortsatt behov for å redusere kostnadene innenfor en rekke områder for å sørge for sunn og bærekraftig kommuneøkonomi over tid, sier kommunedirektør Trude Andresen.

I forslaget til handlings- og økonomiplan for de kommende fire årene er innsparingstiltakene som ble vedtatt i kommunestyret i september, innarbeidet. Det tar tid å få effekt av alle innsparingstiltakene, men kommunedirektøren forventer at 116 millioner kroner gir effekt i 2025, mens de siste 60 millionene gir effekt i 2026.

– Effekten av innsparingstiltakene og økte inntekter over statsbudsjettet vil bidra til en sunnere kommuneøkonomi i Drammen. Men dette løser seg ikke selv. En åpenbar forutsetning for at vi skal lykkes er at de ulike tjenestene klarer å spare de beløpene som ligger i kommunestyrets vedtak og at de holder budsjettrammene sine i 2025. Vi kommer ikke unna at det fremover vil være en del innbyggere som opplever endringer i tjenestetilbudet fra slik det er i dag, sier Trude Andresen.

Vann- og avløpsgebyrene øker

I utgangspunktet vil gebyrene øke i takt med prisstigningen. I forslaget til handlings- og økonomiplan ligger det en generell økning av gebyrene på 4,1 prosent.

Unntaket fra dette er først og fremst innenfor vann, avløp og renovasjon, hvor gebyrene øker utover den generelle prisstigningen. For 2025 er det foreslått en gebyrøkning på 11,5 prosent for vann og 14 prosent for avløp. For renovasjon er det foreslått en økning på 6 prosent.

– Det er foreslått høye økninger i vann- og avløpsgebyrene i 2025 og 2026. Årsaken til denne gebyrøkningen er at renteøkninger og prisstigning har ført til at gebyrinntektene har vært lavere enn kostnadene. Disse tjenestene skal drives til selvkost, og da må vi sørge for at inntektene dekker de kostnadene vi har, sier kommunedirektør Trude Andresen.

Prognosen viser et akkumulert underskudd for vann- og avløpstjenestene på 102 millioner kroner ved utgangen av 2024. Dette betyr i praksis at det er betalt mindre for vann- og avløpstjenestene de siste årene enn det som har vært kostnaden ved å drive tjenestene. Dette må innbyggerne nå betale for gjennom en gebyrøkning utover prisstigningen.

Med de økningene som foreslås her, forventer kommunedirektøren at underskuddet ved utgangen av 2024 vil være dekket inn for vann i 2027 og avløp i 2028.

Må vurdere investeringsnivået

I forslaget til handlings- og økonomiplan er det ikke gjort noen endringer på investeringsbudsjettet, sammenlignet med det som har ligget inne tidligere. Kommunedirektøren er imidlertid klar på at investeringsnivået er høyt og sannsynligvis for høyt i forhold til hva kommunen har økonomisk bæreevne til fremover når rentenivået ligger relativt høyt.

– Før regjeringen varslet at de vil bevilge ekstra penger til kommunene, var kommunens forventede økonomiske resultater for svake til å delfinansiere investeringene med egenkapital, slik finansreglene våre sier at vi skal gjøre. Dette ville ha ført til at vi måtte ha brukt resten av disposisjonsfondet for å egenfinansiere deler av investeringene og hadde tømt det i løpet av den kommende fireårsperioden. Det kan vi ikke gjøre, og derfor har jeg varslet at vi må vurdere investeringsbudsjettet på nytt, sier Trude Andresen.

Hvilke konsekvenser de økte inntektene fra staten kan få for investeringsbudsjettet, sier kommunedirektøren at hun vil komme tilbake til.

– Regjeringen kom med sitt forslag bare noen få dager før Drammen kommunes handlings- og økonomiplan ble lagt fram. Så det har vært lite tid til å vurdere dette nøye. I tillegg er det foreløpig bare et forslag fra regjeringen, og det er Stortinget som må fatte beslutningen om ekstra bevilgninger til kommunene. Før dette vedtaket er på plass skal vi være forsiktige med å disponere pengene, sier kommunedirektøren.

Disse områdene styrkes

I forslaget til handlings- og økonomiplan er det ikke funnet rom til mange nye satsinger. Noen tjenesteområder får imidlertid økte økonomiske rammer, men i de fleste tilfellene går dette med til å justere budsjettene slik at de er tilpasset dagens driftsnivå:

• Skolebudsjettet styrkes med 12,5 millioner kroner. Det blir færre elever i drammensskolen i årene som kommer, og dermed blir også budsjettrammene til skole lavere. Dette har også ligget inne i tidligere handlings- og økonomiplaner. Så styrkingen av skolebudsjettet nå er i realiteten en reduksjon av de budsjettkuttene som tidligere er vedtatt.
• Barnehagesektoren har i flere år hatt merforbruk som følge av at barn som ikke har rett på barnehageplass, får plass i de private barnehagene. Dette kan ikke kommunen regulere, og programområdet bruker store summer på å finansiere kjøp av plasser for ikke-rettighetsbarn i private barnehager. Kommunedirektøren mener derfor det er riktig at programområdet får tilført midler til å dekke dette, slik at budsjettrammene er mest mulig realistiske.
• Programområdet mennesker med nedsatt funksjonsevne har over lengre tid hatt merforbruk. Det jobbes med å få bedre kontroll over kostnadene, slik at tjenestene holder seg innenfor tildelte budsjettrammer. Kommunedirektøren foreslår å tilføre programområdet 34 millioner kroner for å tilpasse rammene til den vedtatte aktiviteten i 2024.
• Programområdet hjemmetjenester og institusjon foreslås styrket med 10 millioner kroner. Dette er midler til brukerstyrt personlig assistanse, i tillegg til demografikompensasjon.
• Programområdet sosialtjeneste, etablering og bolig har et stort merforbruk i 2024, på i størrelsesorden 15-20 millioner kroner. Omtrent samme nivå må forventes i 2025. For å finansiere dette må tjenesten selv klare å redusere kostnadene med 10 millioner kroner, slik det ligger som en forutsetning i kommunestyrets vedtak om innsparingstiltak i Drammen kommune. I tillegg styrkes området med 10 millioner kroner for å komme i balanse fremover.
• Programområdet kultur, idrett og frivillighet foreslås styrket med 4 millioner kroner til fritidskontakter. Dette er penger til å dekke vedtaksnivået som er gjeldende i 2024.
• Neste høst står det nye sykehuset på Brakerøya klart til innflytting. Når sykehuset flyttes fra dagens plassering, vil mye av parkeringsgrunnlaget på Waagårdsløkka forsvinne, og dette blir et inntektstap for programområdet infrastruktur og samferdsel. Kommunedirektøren foreslår derfor at programområdet tilføres 5 millioner kroner til dekning av dette inntektstapet.
• I tillegg gis det midler til å styrke samferdsel, vei og park med 2,4 millioner kroner. Dette er en form for «demografikompensasjon» for at kommunen overtar driften av anlegg som er bygget ut av private aktører. Alternativet til å bevilge disse midlene er å gå ned på standarden når det blir flere grøntarealer og flere kilometer vei. I tillegg bevilges det midler til etablering av snødeponi. 

LES OGSÅ:

Tidlig julegave til Drammen kommune: La oss slippe nye overbud fra politikerne