Svak nedgang i matte og naturfag og mange elever på lavt nivå

NORGE: Resultatene fra TIMSS-undersøkelsen viser at norske elever på 5. trinn har hatt en liten nedgang siden forrige undersøkelse i 2019. Likevel scorer vi godt over snittet og ligger på middels høyt nivå. I matematikk på barnetrinnet er vi på nivå med svenske og finske elever, og bedre enn danske. I naturfag er vi på nivå med svenske, svakere enn finske og bedre enn danske elever.

Elevene på 9. trinn har resultater på nivå med 2019 og vi ligger nærmere det internasjonale snittet. Samtidig er 43 prosent av 9. klassingene på laveste nivå i naturfag og 37 prosent på laveste nivå i matematikk.

– Både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at mange norske elever har lav kompetanse i flere fag. Vi kan ikke slå oss til ro med at så mange ikke lærer det de skal på skolen, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet.

Få timer naturfag på ungdomstrinnet

De norske elevene presterer betydelig dårligere i naturfag enn svenske og finske elever på ungdomstrinnet. I Norge har elevene 2,2 timer naturfag i uka på ungdomstrinnet, i Sverige har de 3,4 timer og i Finland 3,6 timer. Det er bare ett land i undersøkelsen som har færre timer i naturfag enn Norge på ungdomstrinnet.

– I Norge har vi kjemi, fysikk, geologi og biologi samlet i ett fag på grunnskolen. Det kan gi gode muligheter for en undervisning der fagene bygger på hverandre og viser sammenhengen mellom de ulike temaene. Samtidig kan det være krevende, og det forutsetter at lærerne har god kompetanse på flere områder, sier Rosenkvist.

Mange lærere mangler spesialisering

Mange av elevene har lærere med mastergrad. Samtidig undervises 53 prosent av elevene på 5. trinn og 40 prosent av elevene på 9. trinn, av lærere som ikke har spesialisering i naturfag. Det er også få lærere som tar etter- og videreutdanning i naturfag, selv om mange gir uttrykk for at de ønsker det. Det viser at lærerne er motiverte for å lære mer.

– Naturfag er et fag med store muligheter for praktisk undervisning, men det krever tid og ressurser, kompetanse og egnede rom, sier Rosenkvist.

Han understreker at det ikke er et enkelt grep som kan gjøre elevene bedre i naturfag, men at det er noen strukturelle forhold det er naturlig å se nærmere på.

– Realfagskompetanse er viktigere enn noen gang

Regjeringens stortingsmelding om en mer praktisk skole er nylig behandlet i Stortinget. Ett av tiltakene er å styrke Naturfagssenteret med 16 millioner og Matematikksenteret med 21 millioner, slik at de kan bidra med kompetanseutvikling og undervisningsopplegg.

Regjeringen har også bevilget 160 millioner som kommunene kan søke om i 2025, for å bruke på utstyr og spesialrom i skolene. Utdanningsdirektoratet har et bredt tilbud om etter- og videreutdanning for lærere. Læreplanene er et viktig rammeverk og støtte for lærerne, og Utdanningsdirektoratet vil vurdere om det kan gjøres endringer for å styrke realfagsopplæringen.

– I et samfunn med kunstig intelligens, overgang til grønn energi, en enorm teknologisk utvikling og digitale trusler, er realfagskompetanse viktigere enn noen gang. Vi må sørge for at elevene er rustet til fremtidig studie- og arbeidsliv, sier Rosenkvist.

Lite forskjell mellom kjønn

TIMSS viser, som mange andre undersøkelser, at elever som har foreldre med høy utdanning og inntekt oppnår bedre resultater. Elever som snakker norsk hjemme, gjør det også bedre.

Guttene presterer litt bedre enn jentene i matematikk på 5. trinn, ellers er det ikke forskjell mellom kjønnene.

Sammenlignet med andre land, viser TIMSS at norske elever trives godt på skolen. De aller fleste opplever skolen som et trygt sted å være og det er få elever som blir mobbet. Både elever og lærere er imidlertid mindre tilfredse med skolemiljøet i 2023 enn i 2019. Denne tendensen er i tråd med funn fra andre undersøkelser som PISA og Elevundersøkelsen.