Store kjønnsforskjeller i ungdommers dataspill-vaner
En større andel gutter enn jenter spiller dataspill daglig, og flere gutter enn jenter opplever spillingen som sosial. Det viser Medietilsynets undersøkelse “Barn og medier 2024”.
NORGE: 86 prosent av 9–18-åringene spiller spill på mobil, PC og TV, og nesten halvparten oppgir at de spiller daglig. Kun ni prosent svarer at de aldri spiller dataspill.
– Tallene befester at dataspill er norske ungdommers største felles fritidsaktivitet, og en viktig hobby for mange, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Fortsatt spiller en større andel gutter (93 prosent) enn jenter (79 prosent) dataspill. Andelen jenter som sier at de spiller er høyere enn i undersøkelsen fra 2022. Årsaken er at det i årets undersøkelse for første gang er stilt spørsmål om hvor ofte barn og unge spiller, og dermed fanger den opp en del jenter som spiller en sjelden gang.
I 2022 oppga 36 prosent av jentene at de aldri spilte dataspill. I år svarte kun 16 prosent at de aldri spiller, og andelen jenter som spiller sjeldnere enn månedlig er 14 prosent.
Gutter og jenter har forskjellige spillevaner
Det er store kjønnsforskjeller når det gjelder hvor hyppig barn og unge spiller dataspill. Langt flere gutter (63 prosent) enn jenter (25 prosent) spiller daglig. Blant guttene i alderen 9–12 år spiller mer enn sju av ti daglig, mot fire av ti jenter på samme alder.
– For mange gutter ser det ut til at dataspill er en aktivitet de bruker mye tid på, mens for jenter virker det som om det i større grad er en tilleggsaktivitet, sier Velsand.
56 prosent av 9–18-åringene som spiller, svarer at dataspill er sosialt, og et sted der de har kontakt med venner. Men også her er det kjønnsforskjeller: Hele 71 prosent av guttene opplever dataspill som noe sosialt, mot 37 prosent av jentene. Denne forskjellen gjelder på tvers av alder og hvor hyppig barna spiller.
Andelen som spiller daglig faller når barna blir 13–14 år, og samtidig øker andelen som spiller ukentlig eller sjeldnere. Spillingen oppleves også mindre sosial med økt alder. Blant 17-18-åringer er det en lavere andel som er enig i at spilling er sosialt og at de har kontakt med venner gjennom spilling, enn i de yngre aldersgruppene.
Nedgang i andelen som har spilt spill med 18-årsgrense
46 prosent av 9-17-åringene svarer at de har spilt spill med 18 års aldersgrense. I 2022 var tilsvarende andel 57 prosent og i 2020 51 prosent.
Her har det altså vært en tydelig nedgang de siste to årene. Også på dette området er det betydelige forskjeller: Flere gutter enn jenter har spilt spill med 18-års aldersgrense, og andelen øker med alder.
Blant gutter i 9–10-årsalderen har 28 prosent spilt slike spill, mot 63 prosent blant gutter på 13–14 år. Blant jenter i 9–10-årsalderen har 10 prosent spilt spill med 18-års grense, mot 40 prosent blant 13–14-åringene.
Les hele delrapporten om barn og unges spillevaner her.
