Torfinn Evensen Nordhov (t.v.) og Morten Eken orienterte om hva som skal skje av behandling i Drammensvassdraget.

Slik skal de starte bekjempelsen av gyro og redde villaksen i Drammenselva

Avholdt planleggingsmøte for prosjektet med å ta knekken på lakseparasitten neste år.

Publisert Sist oppdatert

DRAMMEN/EIKER: En rekke representanter som alle jobber for å bevare villaksen i norske elver, var fredag samlet i Hokksund for en orientering om hvordan Gyrodactylus Salaris (Gyro) skal bekjempes i Drammensvassdraget og tilstøtende områder, skriver Eikernytt.no. Regjeringen har satt av 22 mill. kroner på neste års budsjett til dette arbeidet.

Drammensvassdraget med tilstøtende elver som Lierelva, Ebbestadelva på Hurumlandet, Sandeelva og Selvikelva har alle Gyro-forekomster på laksen. For å hindre videre spredning av parasitten, som dreper det meste av smolten (lakseyngel), skal disse elvene behandles – enten med rotenon eller med fluor.

Den som nå holder i trådene i vårt område, er Morten Eken. Han er lokal koordinator ansatt av staten, men sitter plassert i rådhuset i Hokksund. Eken skal gjennom denne stillingen følge opp de lokale tiltakene og ikke minst informere publikum om hva som skjer og når.

Lokale interesser, kommunefolk og politikere fikk servert kortreist røkt laks og mye informasjon om hva som skal skje i Drammensvassdraget med tanke på Gyro-bekjempelsen.

Stor spredningsfare - lang vei til mål

Gyro-parasitten er veldig liten, men kan gjøre stor skade på lakseyngelen. Dette gjør at de aller fleste dør før de kommer ut i saltvann. I og med at det er mye brakkvann og ferskvann i Drammensfjorden og ut i Oslofjorden, er det stor sannsynlighet for at parasitten kan spre seg til andre elver, som Glomma og Numedalslågen i Larvik. Gyroen overlever ikke i saltvann.

Så langt er 43 elver blitt behandlet og friskmeldt. Men det gjenstår seks elver og bekker i Drammensområdet som ennå ikke er behandlet. Planen er å starte neste år med de mindre elevene i Svelvik og Sande, og da skal det fortrinnsvis brukes rotenon. Bakdelen med dette er at stoffet dreper alt liv som har gjeller.

For Drammenselva er det ikke aktuelt med rotenon-behandling, og her skal det brukes et klormiddel. Dette tar livet av parasitten, men ikke fisken eller annet liv i elva. Samtidig med at Drammenselva skal behandles, starter arbeider i Lierelva. Men her er det snakk om rotenon-behandling.

For Drammenselvas vedkommende er det snakk om en behandling med klor over 10 dager av gangen. Men ettersom laksen vandrer opp elvene hvert år, regner Morten Eken med at de må gjenta behandlingen over en periode på to til tre år – kanskje mer.

Mye folk på laksemøtet i Elvehuset fredag. Flere fikk også prøve seg med stanga – noen for første gang.
Stortingsrepresentant fra Lier, Kathy Lie, fikk prøve seg med laksestanga med god hjelp fra Stein Erik Repstad.

Oppdrettslaks i Drammenselva

Det mangler ikke på verken lokalt eller nasjonalt engasjement for å redde villaksen, som nå er betegnet som utrydningstruet. Men det er større usikkerhet om dette engasjementet har nådd helt inn på Stortinget og i regjeringen.

Derfor appellerte Torfinn Evensen Nordhov i Norske Lakseelver sammen med Nils Olav Gjone i den Nord-Atlantiske sammenslutningen som jobber for å redde villaksstammen, om at rikspolitikerne på møtet sørget for bevilgninger gjennom den neste fireårs perioden.

Ved siden av stortingspolitikere som Per Olaf Lundteigen (SP) og Kathy Lie (SV) var det flere lokale politikere fra Øvre Eiker og Drammen, samt fra fylkene Buskerud og Vestfold.

De fikk seg forklart at en ren Oslofjord var viktig for at lakseyngelen skulle komme seg ut fjorden og finne mat på veien ut til havet. De ble fortalt at rømt oppdrettslaks var en genetisk trussel mot villaksen og at lakselus og sykdommer fra oppdrettsnæringen kunne spre seg til elevene.

Og at nettopp oppdrettslaks kommer seg opp i Drammenselva hadde Østsiden Jeger- og Fiskerforening bevis for. De viste fram to tilsynelatende fine og sølvblanke lakser som var tatt i elva, men avslitte finner og andre tegn viste at dette klart var oppdrettsfisk.

Klar forskjell på oppdrettslaks og villaks – se bare på halefinnen, mener Per Saastad (t.v.) Tor Arne Andreassen og Torfinn Evensen Nordhov.

Havner i turbinene i Hellefossen

Kraftverk i elver har alltid vært et problem for vandringen av laks og ørret. Det gjelder også i Drammenselva, hvor laksen ikke kommer lenger opp en Døvikfossen i Modum kommune. Nå har det ikke blitt sluppet opp laks oppstrøms Hellefoss de siste årene i påvente av behandlingen av elva.

Under normale forhold kommer laksen seg opp elva, men ikke like godt ned igjen for utvandring til havet. Mange havner i turbinene i Hellefossen og ender opp som «fiskefarse». Det håper laksefiskere og elveeierlaget å få gjort noe med ettersom kraftstasjonen i Hellefossen skal moderniseres. I tillegg er det et stort problem med høyst varierende vannstand ved stans eller andre problemer med strømproduksjonen.

Terje Skretteberg har opplevd og har vært med på de ulike epokene med laksefiske i Drammenselva. Han og Håvard Lind har lagt ned et stort arbeide i å dokumentere fisket i det nye museet.

Vil bygge laksemuseum

Håvard Lind og Terje Skretteberg er to ildsjeler når det kommer til laksefiske og historien bak. Ikke minst hvilken betydning dette fisket har hatt og fortsatt har for lokalmiljøet og Hokksund Camping i særdeleshet. Plassen, som betegnes som en av Norges beste, har ca. 70.000 gjestedøgn og mange av dem er laksefiskere.

De to nevnte herrer startet på innsamling av informasjon og gjenstander i 2020, og dette resulterte i en helt unik utstilling sommeren 2023. Nå er det planer om å bygge et eget permanent laksemuseum med åpning neste vår.

Håvard Lind snakket også om viktigheten av å engasjere de unge i laksefisket og hadde fått med en liten gjeng ungdommer, som alle hadde blitt bitt av denne basillen som laksefiske er. Og de kunne i løpet av samlingen fredag hente opp to laks – hvor den ene var på hele 5,5 kilo.

Max-William K. Jensen (t.v.) og Lucas Ionescu var sammen om å få opp denne ruggen på 5,5 kilo. Ettersom fisken er rimelig dau på denne tiden av året, ble det ingen kamp å få den opp til båten.
Modums ordfører Sunni Grøndahl Aamodt var nysgjerrig på laksen som de to guttene hadde fått denne dagen.
Powered by Labrador CMS