Slår alarm om vedlikeholds­etterslep på fylkesveiene

BUSKERUD: Fylkesordføreren er bekymret for etterslepet på fylkesveiene i Buskerud, uttaler fylkeskommunen i en pressemelding fredag.

- Samtlige fylkeskommuner har ropt varsko om det enorme etterslepet på fylkesveinettet i årevis. Den elendige tilstanden på dette veinettet er gjentatte ganger dokumentert i fagrapporter. Allikevel har fylkesveiene, selve navet i samfunnet vårt, i årevis blitt avsett med knapper og glansbilder, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen.

En budsjettlekkasje fra statsbudsjettet, som legges frem 7. oktober, viser at regjeringen setter av 10,8 milliarder kroner til drift og vedlikehold av riksveiene i årets budsjett. Vel og bra, mener fylkesordføreren, men mener det er på høy tid med et solid løft fra regjeringen til fylkesveiene.

- Vi har et fylkesveinett med akutt behov for tiltak, og Staten må gjøre oss i stand til å ta større grep om dette forfallet. Om ikke dette skjer, vil forfallet bare fortsette, sier Opdal Hansen.Økte driftskostnader over tid er en viktig årsak til at fylkeskommunene ikke klarer å stoppe økningen i vedlikeholdsetterslepet med dagens rammebetingelser. Vedlikeholdsetterslepet er definert som forskjellen mellom tilstanden veien har i dag og den tilstanden veien hadde da den var ny.

– Finnes det ikke midler som kan stoppet forfallet på veinettet, vil ytterste konsekvens være at vi må stenge veier. Dette vil få store og dramatiske konsekvenser for Buskerud-samfunnet. Dit må vi for all del ikke komme, sier fylkesordføreren.

Fylkesveinettet - både livsviktig og livsfarlig

Norge har ca. 44.000 km med fylkesvei. Fylkesveiene binder sammen by og bygd, og om lag halvparten av all trafikk på norske veier skjer på dette veinettet.

Gode og trafikksikre veier er avgjørende for folk og næringsliv i hele landet. Det er selve grunnlaget for livskraftige bo- og arbeidsregioner.

Forfallet på fylkesveiene koster ikke bare penger, det tar også liv. Ifølge fagetatenes innspill til ny Nasjonal Transportplan 2025-2036, er det opp mot 90 % større sjanse for å bli drept eller hardt skadd på en fylkesvei enn på en riksvei (per kjørte km).

– Dette tallet kan vi ikke slå oss til ro med. Et så høyt tall fra egne fagetater bør få varsellampene til å blinke i regjeringskvartalet, mener fylkesordføreren.

Veietterslepet nærmer seg fem milliarder kroner i Buskerud

Buskerud fylkeskommune eier ca. 1 750 kilometer med fylkesvei. Veinettet er av varierende standard. En kartlegging viser at fylkeskommunen har behov for ca. 4,7 milliarder kroner for å ta igjen forfallet på veinettet i Buskerud. Størst er forfallet på selve veifundamentet og asfaltdekket, som beløper seg til ca. 2941 mill. kroner. Men også forfallet på fylkesveibruer og drenssystemet er betydelig.

I 2010 fikk Buskerud fylkeskommune overført 587,15 kilometer med vei fra Staten. Overføringen skjedde som en del av forvaltningsreformen. Den gang var fylkestinget i Buskerud fylkeskommune klare på at de ikke ønsket denne overtakelsen med mindre staten tok ansvar for å rette opp forfallet og sette veiene i skikkelig stand i samsvar med veilovens krav.

–Staten tok ikke dette ansvaret, og vi fikk overført de veiene med den dårligste standarden og det største vedlikeholdsbehovet. I dag er forfallet på dette veinettet summert til ca. 1,6 mrd. kroner. Hadde vi blitt hørt den gang, hadde situasjonen vært en annen enn i dag. Dersom det ikke settes inn et krafttak for å stoppe forfallet, vil både det reelle forfallet og kostnaden i kroner og øre øke, avsluttet Opdal Hansen.

Utregninger viser at om budsjettrammen blir liggende på dagens nivå, økes vedlikeholdsetterslepet årlig med 126 mill. kroner i Buskerud. For å stoppe den negative utviklingen er det behov for en årlig ramme til drift og vedlikehold av fylkesveiene i Buskerud på 583 millioner kroner.