KRITISK: Anders Wengen (V) mener egenrapporteringen fra barnevernstjenesten i Drammen kommune gjør det umulig for politikerne å få en objektiv vurdering.

Slaktet barnevernets rapport i kommunestyret

I fjor var den lovpålagte rapporten så svak at den ble sendt i retur fra byens politikere. - Fortsatt et betydelig forbedringspotensiale, mener Venstre, som etterlyser et «utenfrablikk» på hvordan tjenesten faktisk fungerer.

Publisert Sist oppdatert

DRAMMEN: - Jeg skulle virkelig ønske at denne saken vakte engasjement, innledet Venstres kommunestyrerepresentant og tidligere gruppeleder, Anders Wengen, fra talerstolen.

Anledningen var den årlige, lovpålagte tilstandsrapport for barnevernstjenesten, som stortinget har besluttet at alle kommuner skal forelegges de folkevalgte. I fjor var den i Drammen kommunes tilfelle, så mangelfull den ble sendt i retur av kommunestyret. Også i år var det vanskelig å bli klok på rapporten, ifølge Wengen.

- Intensjonen med rapporteringen var å vise hvor utfordringene er, en overordnet utvikling og mane til politisk engasjement. Vi tok opp dette også i fjor. Den er bedre i år, men fortsatt ikke bra, sa Wengen. 

Krever medvirkning

Den store problemet ifølge Wengen, er mangelen på medvirkning fra brukergrupper, politiet og andre for å «få et utenfrablikk på hvordan tjenesten fungerer».

- Dette kan man gjøre, og etter vårt skjønn bør det også inngå i en slik rapport som dette, slo Wengen fast.

Og fortsatte:

- Vi vet ikke om vurderingene som er presentert er utelukkende barnevernstjenestens egen vurdering av seg selv. Dette gjør oss som lokalpolitikere ute av stand til å vurdere hvorvidt det er bra eller dårlig, hvor det er størst forbedringspotensiale eller hvor de største utfordringene ligger, sa Wengen.

Han mener medvirkningspotensialet i den årlige rapporten er «betydelig».

- Vi som politikere kan spille inn punkter vi ønsker å få belyst før rapporten utarbeides, og dette bør vi utnytte for at denne rapporten skal bli noe mer enn bare et årlig pliktløp. Rapporten har fortsatt et betydelig forbedringspotensiale, sa Wengen.

Lovte brukerundersøkelse - skjedde ingen ting

Etter kritikk for manglende brukermedvirkning opplyste barnevernstjenesten i tilstandsrapporten for 2022 at man i 2023 ville gjennomføre en brukerundersøkelse, utarbeide en plan for faste brukerundersøkelser i årene fremover, samt opprette et brukerråd.

Ingen av delene skjedde - ifølge barnevernstjenesten blant annet som følge av «manglende administrative ressurser og tid brukt på internrevisjon og tilsyn».

I rapporten for 2023 skriver barnevernstjenesten at brukerråd «vil bli vurdert» i løpet av 2024, og at man «sikter mot» å gjennomføre brukerundersøkelse i 2024.

Fikk smekk for høye henleggelsestall

I tilstandsrapporten for 2023 kommer det fram at Statsforvalteren fant flere ting å sette fingeren på under et tilsyn av tjenesten i Drammen kommune.

Deriblant at «kommunen bør være oppmerksom på» en økende henleggelsesprosent betydelig over landsgjennomsnittet. Statistikken viser at hele 69% av undersøkelsene ble henlagt i 2023 - en oppgang fra 66% i 2022.

Barnevernstjenesten selv mener imidlertid ikke at dette er uttrykk for at man «gjennomfører for mange undersøkelser».

- Barnevernstjenesten mener at det høye henleggelsestallet i seg selv ikke er negativt. Det er likevel et mål for barneverntjenesten at meldingene som kommer i størst mulig grad har «riktig» nivå slik at man bare undersøker der det er reell bekymring for omsorgen, og mottaksavdeling, samt andre avdelinger i tjenesten, veileder samarbeidspartnere fortløpende og gjennom samarbeidsmøter i hva som er riktig terskel for å melde, skriver tjenesten.

Til tross for den høye henleggelsesprosenten etterlyser barnevernstjenesten et annet sted i rapporten flere bekymringsmeldinger.

- Med tanke på tidlig innsats kan det være ønskelig med et høyere antall meldinger fra både helsestasjon, barnehage og skole, skriver tjenesten.

Underkjente undersøkelser

I rapporten kommer det også frem at to utvidede undersøkelser ble underkjent av Statsforvalteren fordi «begrunnelsen ikke kvalifiserte til Statsforvalterens kriterier».

Seks ganger i løpet av 2023 greide heller ikke barnevernstjenesten i Drammen kommune å overholde lovpålagte tidsfrister
.

- Rutiner gjennomgås og revideres ved behov, skriver barnevernstjenesten om avvikene.

Statsforvalteren påpeker også at det «er rom for forbedring når det gjelder å dokumentere hva barnet har blitt informert om», under et tilsyn for oppfølging av fosterhjemstjenesten.

Mange slutter - høyt sykefravær

Men det er ikke bare på de faglige og lovpålagte kriteriene overfor brukerne at det svikter hos barnevernstjenesten i Drammen kommune. Også internt blant de ansatte er det flere indikatorer på at tjenesten har sitt å stri med.

I fjor var sykefraværet blant de 138 ansatte i barnevernstjenesten på hele 10.94%. Til sammenligning er gjennomsnittlig sykefravær de siste fem årene før pandemien (ifølge KS) på 5,7 prosent. Altså omtrent det dobbelte av det som er vanlig.

Ikke bare er mange ansatte syke, det er også mange som slutter. Bare i fjor forsvant 12 av 138 medarbeidere (8%) i faste stillinger ut døra, ikke medregnet naturlige avganger.

- Det høye sykefraværet skyldes i hovedsak langvarige helseutfordringer hos ansatte, samt ansattes omsorgsoppgaver knyttet til egne barn og eldre foreldre. Arbeidsdagene preges i tillegg av høy arbeidsmengde og arbeidsbyrde, en kombinasjon som også påvirker den totale fraværsprosenten, skriver tjenesten.

Det er spesielt tre avdelinger som skiller seg ut med høyt langtidsfravær, uten at disse blir navngitt.

Powered by Labrador CMS