Skjemaveldet koster småbedriftene 20 milliarder
En fersk undersøkelse blant landets små og mellomstore bedrifter, viser at myndighetenes rapporteringskrav koster bedriftene 20 milliarder kroner i året å oppfylle. Skatteetaten, NAV og Brønnøysundregistrene utgjør den største byrden.
NORGE: Hovedfunnet viser at rapporteringskrav fra offentlige etater koster små og mellomstore bedrifter om lag 20 milliarder kroner årlig. Undersøkelsen, som er den første av sitt slag, er foretatt blant medlemmene i de tre organisasjonene og representerer norske bedrifter med inntil 100 ansatte. 1711 personer har svart i undersøkelsen.
NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen maner til rapporteringskutt for å spare næringslivet for tid og penger, uttaler de tre i en pressemelding.
Regnskap Norge: - Må ryddes opp i jungelen av et skjemavelde
– Små og mellomstore bedrifter er selve ryggraden i norsk næringsliv. Gode rammevilkår er avgjørende for verdiskapningen i samfunnet og ikke minst for konkurransedyktighet. Det å kunne rapportere en og samme opplysning én gang må for eksempel være en selvfølge. Vi er tydelige på at det må ryddes opp i jungelen av et skjemavelde, sier adm. direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.
Revisorforeningen: - Etatene må få tydelige krav
– Høy offentlig digitaliseringsgrad gir store samfunnsgevinster. Likevel opplever næringslivet at digitale rapporteringsløsninger ofte er mer innrettet mot å gjøre det enklere for det offentlige enn for brukerne. Digitalisering forventes både å gi forenkling, tidsbesparelser og reduserte kostnader, i tillegg til bedre service for brukerne. Det er derfor viktig at etatene stilles overfor tydelige krav om samordning og bedret tilgjengelighet for brukere, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.
NHO: - Bør være en vekker
- Dette bør være en vekker: Det er for komplisert å drive business i Norge. Spesielt kjenner de små og mellomstore bedriftene på en bølge av skjemaer og rapporteringskrav. Våre egne medlemsundersøkelser viser at 55 prosent av bedriftene mener rapporteringsbyrdene har økt. Vi trenger fortgang i forenklingen, økt produktivitet og innovasjonskraft, ikke større reguleringsbyrder, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.
Langt unna regjeringens forenklingsmål
Regjeringen har lovet å lette administrative byrder for næringslivet med 11 milliarder kroner i løpet av inneværende stortingsperiode. Med ett år igjen av stortingsperioden er besparelsen kun ca. 3,6 milliarder kroner, ifølge tall på regjeringens egen forenklingsside.
Felles struktur
NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen peker også på at det offentlige må følge opp egen målsetning om at deres nettsteder skal ha felles arkitektur og struktur for å være gjenkjennelige for brukerne på tvers av etater. Næringslivet omtaler det som en tidstyv å forflytte seg mellom ulike dataløsninger for innrapportering. Og tiden brukt har en kostnad.
Totalt tilsvarer timene SMB-bedriftene bruker til rapportering en kostnad på 20 mrd per år og Forenklingsundersøkelsen viser at Skatteetaten utgjør den tyngste byrden med anslagsvis 9,8 milliarder.