TAR FORM: Lise Backer, prosjektleder for kulvert og løsmassetunnel, konstaterer at utgraving og sikring med sprøytebetong går oppskriftsmessig

Togtunnel gjennom sandmorene

Her i løsmassene i morenen under Konnerudgata og Øvre Strøm graves det nå ut togtunnel i det som er et sandtak stabilisert med 60.000 tonn sement.

Publisert Sist oppdatert

DANVIK/NYBYEN: Byggingen av Bane NORs nye dobbeltspor til Vestfold byr på utfordringer:

Mellom kulverten som nå støpes under bakken i Nybyen/Smithestrøm og bergtunnelen i Strømåsen, ligger det en sandmorene der togtunnel ikke kan graves ut med tradisjonelle metoder. I en strekning på cirka 290 meter skal togene gå gjennom det som i praksis er en kjempestor sandhaug.

Løsningen ble løsmassetunnel: En metode der vann og sement sprøytes inn med høyt trykk og herdes til betong som i praksis lager et solid underjordisk sementrør, hvor det er mulig å grave ut tunnel i midten uten av sanden raser ned og ødelegger konstruksjonen.

Siden sommeren for snart to år siden har italienske spesialister med spesialbygde maskiner injisert cirka 60.000 tonn sement. Metoden kalles jetpeling og gjøres med spesialrigger som sprøyter en blanding av sement og vann ned i sanden under høyt trykk. Trykket gjør at sand, vann og sement blander seg til betong som stivner.

Startskuddet for "Operasjon Løsmassetunnel" gikk på "Øya" sommeren 2020.
Ikke alt gikk etter opprinnelig plan. De tre husene midt på bildet måtte rives for å gi arbeidsrom til maskinparken.

Datastyrte rigger med GPS

Den høyst spesialiserte metoden gjøres med datastyrte rigger med sensorer som registrerer bevegelser i tre dimensjoner og er koblet til GPS-posisjonering. De loddrette jetpelene med betong har en diameter på 2,5 meter. Der pelene legges på skrå, for eksempel for å komme inn under hus som ligger over tunnelens trase, har pelene en diameter på 1,5 meter.

Nå har mannskapene med jetpelemaskinene pakket sammen og i desember rykket tunneldriverne inn. Siden den tid har utgravingen sakte men sikker laget et stort hull i betongrøret gjennom sandmassene.

De første meterne med togtunnel går faktisk 6-8 meter under Konnerudgata som etter noen omlegginger nå går i sin gamle trase på taket av tunnelen. Etterhvert som tunnelen graves ut legges armeringsnett av stål mot tak og vegger. Det holdes på plass og sikres med buer i stål. Så forsegles det med sprøytebetong, spesielt sterk betong som sprøytes på med en spesialbygget høytrykkspumpe.

Her starter løsmassetunnelen, 6-8 meter meter under Konnerudgata. Først graves øvre halvdel ut, så starter mannskap og maskiner på nedre halvdel.
Italienske spesialister rykket inn på prosjektet sommeren 2020.

Gjennomslag 5. mai

Da DRM24 besøkte anlegget denne uken var tunneldriften kommet så langt at det gjensto cirka 40 meter inn til bergtunnelen som drives fra sørsiden. Og de hadde fått kjenning med fast fjell: Nede i høyre tunnelkant dukket de første glimtene av drammensgranitten opp.

Hvis alt går etter planen vil gjennomslaget til bergtunnelen skje 5. mai. Det blir et historisk gjennomslag for hele det store prosjektet og gjøre det mulig å bevege seg sammenhengende gjennom Drammenstunnelen fra anlegget i Nybyen/Smithestrøm til Vestfoldbanen i Kobbervikdalen.

Slik er Bane NORs skisse av tunnelens vei fra "Øya" ved Konnerudgatas til fast fjell og bergtunnel.

Utgravingen av løsmassetunnelen skjer i to etapper. Første etappe er at de graver ut og sikrer den øverste delen med buet tunneltak. Når dette er fullført, trolig i begynnelsen mai, rykker mannskap og maskiner ut til tunnelåpningen under Konnerudgata og starter utgraving av den nederste halvdelen.

Det er solide dimensjoner på maskinparken.

Den delen skal også graves ut og sikres på samme måte. Disse arbeidene vil pågå fram til oktober i år. Da blir det gjennomslag i full tunnelprofil. Da er det også planen at de møter støpevognene som bokstavelig talt kommer på skinner sørfra, etter å ha støpt betongprofilen på hoveddelen av tunnelen.


Hele tunnelprofilen kles med en vanntett membran og den ene av vognene fortsetter støpejobben ut mot Drammen før den permitteres. Og da er vi inne på 2023-kalenderen…

Powered by Labrador CMS