Se video-visjon om ny forbindelse Lier-Røyken:
Lang E134-tunnel til Viker seiler opp

LIER/RØYKEN: Vegvesenet har fått Norconsult til å lage en animasjonsvideo om Viker/Lang tunnel-alternativet som løsning på E134-E18-koblingen, som ble instruert utredet av samferdselsdepartementet i fjor.

Timingen for presentasjon av videoen er sikkert ikke tilfeldig, det er antagelig heller ikke intensjonen bak.

Oslofjordtunnelen avløste en litt tilårskommen fergeforbindelse Drøbak-Hurum og laget en etterlengtet snarvei mellom øst og vestsiden av Oslofjorden. Og den avlastet Oslo for mye gjennomgangstrafikk. Men den nye veien endte i en bråstopp i et T-kryss i Spikkestadbakkene. Det tvang den voksende trafikken, inkludert de mange tunge kjæretøyene, ned de kronglete svingene mot Drammensfjorden.

Det ødela bomiljø og skapte trafikkfarlige situasjoner på den fredelige idyllen Lahell. I rushtid og ved trafikkuhell ble kø, kaos og eksos påtrengende. Også på Gullaug litt nærmere Amtmannsvingen, invaderte trafikken bomiljøene.

Politisk merkesak

Mange er de politikere som innkalte media til befaring i T-krysset i Spikkestadbakkene for å fortelle om hvordan de ville få på plass «the missing link», det vil si bygge den naturlige veien videre til Lier og Drammen. I år med Stortingsvalg var det et fast innslag i nyhetsbildet.

Vegvesenet utredet en kort tunnel mellom Dagslet i Spikkestadbakkene og ned til Linnes i Lier med tilknytning til eksisterende vei. Dette var i praksis klarert og gjennomførbart, og det ble bygget anleggsvei i Daueruddalen og veikryss for trafikk inn til tunneltverrslag i Gullaugfjellet. Men så avslørte grunnundersøkelser at leiregrunnen ved Linnes bød på store utfordringer og betydelige merkostnader.

Prosjektet ble sendt tilbake til tegnebrettet og nye utredninger om kostnadene. I den prosessen ble det ble bestemt at veiforbindelsen fra Linnes til E18 også skulle inngå et utvidet prosjekt. Dette åpnet for politisk omkamp i Lier og lokaldebatten raste. I en jevn strøm av til dels opphetede diskusjoner ble det diskutert de mange faktorer og elementer i prosjektet:

Jordvern og kulturminner sto sentralt, rasering av lokalmiljøer, trafikksikkerhet, kostnader og fremdriftsplan. Lokalpolitiske tvekamper, markeringsbehov og fastlåste standpunkter dempet ikke konfliktnivået.

Avklaring kom

Begynnelsen på avklaringen kom i fjor da daværende samferdselsminister Knut Arild Hareide beordret Statens Vegvesen til å ta med Viker-alternativet/lang tunnel i utredningsarbeidet. Inkludert hva dette ville koste i forhold til andre alternativer. Det ble underhånden gitt signaler om kostnadsrammen for hele prosjektet ikke var fastlåst:

Underforstått at bompenger vil være en viktig finansieringskilde og dempe direkte belastninger på statsbudsjettet.

Statens Vegvesen fulgte det som var en marsjordre og bestilling fra departementet. Med underliggende signaler for retningen på prosjektet. Nå er nye hovedlinjer trukket opp og Statens Vegvesens forslag veien videre oversendt Lier kommune til politikere som skal si sitt i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan.

Klart for politisk behandling senere i år

Og Vegvesenet har landet på at de foretrekker en trase over Vitbank, såkalt Vitbank Over, men at de aksepterer Viker/Lang Tunnel. De synes Viker/Lang Tunnel ikke er det veifaglige beste alternativet, men at det er akseptabelt og at det ikke vil bli fremmet tidligere bebudede innsigelser mot dette.

Når nå Lierpolitikerne får disse planene og innspillene til beslutningsgrunnlag for en kommunedelplan, skal det mye til at de stikker kjepper i hjulene og skaper ytterligere debattrunder og forsinkelser. Alt tyder på at Viker/Lang Tunnel har vunnet fram og at kommunedelplanen der dette inngår blir vedtatt i løpet av 2022.

Så følger detaljutredninger, høringsrunder og nye vedtak. Før hele prosjektet løftes opp på riksplan for endelig avgjørelse. Det er med andre ord et godt stykke vei å tilbakelegge før gravemaskinene rykker inn.

Ny runde debatt

Men den lokale debatten er så langt fra over. Det er mange momenter å ha meninger om:

Forsinkelser i fremdrift som lang tunnel eventuelt medfører, trafikklekkasje via Lahellkrysset, estetisk utforming av trafikkmaskin i Reistadbakkene, plassering av tverrslag/rømningsveier og ventilasjon.

For ikke å snakke om faren for lekkasjer der tunnelen vil gå under Skapertjern, rasfare i de gamle molybdengruvene, ubehag og skadepotensialet ved rystelser i fjellgrunnen langs hele åsen.

Og hvordan skal de unngå å skape fare og problemer for jernbanetunnelen Lier-Asker.

Nytt løp i Oslofjordtunnelen

Og mens nytt kapittel etter hvert påbegynnes i Lier, er de forberedende arbeidene med nytt løp i Oslofjordtunnelen godt i gang.

Aktuelle entrepenører er orientert om rammene for prosjektet slik at de som vil kan komme i en dialogfase med oppdragsgiver/byggherren for prosjektet. På vestsiden av fjorden er de første grunnervervene gjort med tanke på en riggplass. Dobbeltløp vil bedre både sikkerhet og trafikkavvikling.

Oslos politikere og administrasjon heier også på prosjektet, som vil minske trykket på veiene i hovedstaden. Omveien om Oslo må jevnlig benyttes når Oslofjordtunnelen av en eller grunn midlertidig stenges.

Og de som synes detaljdiskusjoner om prosjektet blekner litt i forhold til de store og prinsipielle samferdsel- og lokalpolitiske spørsmål, de kan melde seg på i debatten om en tunnel fra E18 i området ved Kjellstad, under Bragernesåsen og til Åssiden i Drammen for å lede E134-trafikken utenom det store veikrysset Drammen.