Norge henter flyktninger fra Moldova - ber Drammen øke antallet
Regjeringen sier ja til Moldovas anmodning om å hente ut ukrainske flyktninger. I tillegg vil Norge ta imot pasienter fra Ukraina til norske sykehus. Totalt skal norske kommuner ta imot 35.000 innen året er omme.
NORGE: Regjeringen vil nå hente ut inntil 5.250 flyktninger gjennom ulike europeiske samarbeidsordninger - i første omgang.
Norge tar i første omgang sikte på å hente ut 2.500 personer fra Moldova. I tillegg vil Norge tilby 550 plasser til medisinsk evakuering av pasienter og deres nære familiemedlemmer, totalt om lag 2.750 personer.
– Moldova har bedt om hjelp for å håndtere flyktningestrømmen, og Norge vil stille opp. I tillegg tar vi ansvar for å hente noen av de mest sårbare flyktningene som denne forferdelige krigen har forårsaket. Det er viktig at Norge, i likhet med andre europeiske land, bidrar i de felles europeiske ordningene for å hjelpe dem som er på flukt fra krigen, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Ordnede former
– Regjeringen vil nå hente inntil 5.250 ukrainske flyktninger til Norge. Mottak av flyktninger må skje i nasjonal regi og i ordnede former. I likhet med andre land vil vi nå hente flyktninger gjennom ordningene som FNs Høykommissær for flyktninger og andre land i Europa har lagt opp til. Det er flott at mange vil stille opp, men jeg ber nå alle som vil hjelpe om å gjøre det på andre måter enn å organisere transport til Norge, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.
I likhet med andre europeiske land vil Norge bidra for å hjelpe pasienter fra Ukraina som trenger sykehusbehandling, og avlaste helsevesenet i Ukrainas naboland. Nabolandene opplever høyt press fra en omfattende flyktningestrøm, og helsetjenestene har behov for avlastning.
De mest sårbare
De første pasientene som nå er overført til andre europeiske land, blant annet Italia, har vært kreftsyke barn med sine pårørende.
– De europeiske helseministrene er enige om å ta imot pasienter fra Ukraina. Norge har et ansvar og skal bidra. Vi har en velfungerende spesialisthelsetjeneste som er klar til å gjøre en innsats. Jeg har innkalt de regionale helseforetakene til foretaksmøte i morgen. Der vil de få i oppdrag å behandle pasienter som evakueres fra Ukraina og sikre nødvendig koordinering, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Norge har deltatt i en større europeisk kartlegging av sykehuskapasitet. I denne kartleggingen har vi identifisert rundt 550 ulike sengeplasser.
Norge har også tilbudt EU å frakte pasientene med fly – både til Norge og til andre sykehus i Europa.
Ber kommunene ta imot 35.000 i 2022
Fredag 18. mars sender Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ut anmodning om bosetting til alle landets kommuner.
- Kommunene spiller en nøkkelrolle i Norges håndtering av det store antallet flyktninger vi forventer at kommer fra Ukraina framover. Skal vi lykkes, er rask bosetting helt avgjørende, sier IMDis direktør Libe Rieber-Mohn.
På et eget informasjonsmøte torsdag ettermiddag ble kommunene bedt av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen om å bosette om lag 35 000 flyktninger.
– Dette er den største flyktningstrømmen i Europa siden andre verdenskrig. Vi skal sørge for at flyktningene som kommer til Norge får et sted å bo og følger tilpasset introduksjonsprogram. De som kommer skal slippe å sette livene sine lenge på vent, og vil kunne komme raskt ut i arbeid eller utdanning. Kommuner som bosetter flyktninger, mottar særskilte tilskudd fra staten. Det viktigste er integreringstilskuddet som skal dekke kommunenes merutgifter til bosetting og integrering, sier arbeids- og inkluderingsministeren.
Betydelig økning i behovet
Norske kommuner har allerede blitt anmodet om 5 500 bosettingsplasser i 2022, men det var før krigen brøt ut i februar. Nå ber IMDi kommunene om en betydelig oppskalering av antall bosettingsplasser.
IMDis anmodning er basert på utlendingsforvaltningens oppdaterte anslag og siste prognoser over ankomster av flyktninger til Norge. Fordelingen av bosettingsbehovet per kommune er besluttet av IMDi, i samråd med KS.
Ber Drammen øke antallet
Viljen og evnen til å bosette flyktninger i kommune-Norge er stor. Dette fikk IMDi bekreftet tidligere denne måneden gjennom en foreløpig kartlegging av kommunenes kapasitet.– Vi vet at kommunene evner å finne gode løsninger i tider med store ankomster av flyktninger med behov for beskyttelse, sier Rieber-Mohn. Situasjonen er krevende, og fra statlig side skal vi gjøre det vi kan, forsikrer hun.
IMDi oppfordrer hver enkelt kommune til å fatte vedtak i tråd med antallet flyktninger de blir anmodet om, og at bosettingsplassene gjøres raskt tilgjengelig. Drammen har tidligere uttalt at de kan motta 250 flyktninger, men er nå anmodet om å øke antallet til 310.
– Kommunene har vist evne til å bygge opp kapasitet og kompetanse på kort tid ved tidligere massefluktsituasjoner. Jeg appellerer derfor til økt innsats, og oppmuntrer kommunene til å bosette flyktninger i tråd med vår anmodning, sier direktøren.
Viktig med rask oppbygging av tjenester
Det er særlig kvinner, barn og eldre flyktninger som kommer fra Ukraina. Kommuner som bosetter flyktninger, mottar tilskudd fra staten.
– Det er viktig at kommunene legger planer og bygger opp eget tjenesteapparat for å kunne ta imot flere flyktninger fra Ukraina og andre land framover. Det dreier seg både om boliger, helsetjenester, introduksjonsprogram, barnehageplasser og skoletilbud, avslutter Rieber-Mohn.
