Lindum forvandler matavfallet fra hver 5. nordmann til drivstoff

DRAMMEN: – Hver gang man kaster matrester i bioavfallet, kan man tenke på at dette blir til biogass som gir byer som Oslo og Tønsberg renere luft. Vi har blitt flinke til å kildesortere og det høster vi nå store miljømessige gevinster av, sier Pål Smits.

Han leder Lindum AS, et selskap i stor vekst, eid av Drammen kommune og med lang fartstid med å gjøre ”gull” av søppel. I 20 år har selskapet utviklet teknologi og metoder for å utnytte ressursene i avfallet vårt.

LES OGSÅ: Nå skal matavfallet ditt bli biogass for busser og biler

Mat og slam blir drivstoff

- Det hele startet så smått i 1997 med matavfall fra innbyggerne i Drammensregionen. Vi har siden den gang gradvis utviklet bedre og bedre behandlingsløsninger for matavfall, først via bioceller og kompostering til nå å hovedsakelig bruke biogassanlegg, forteller Smits.

Lindum tar i dag imot og behandler matavfallet fra 53 kommuner, som til sammen representerer over 20% av befolkningen. Noe forbrennes i Lindums eget biogassanlegg i Drammen, mens det meste av matavfallet går til Den magiske fabrikken i Tønsberg (bildet under) som Lindum drifter. Magien skjer i forvandlingen der mat og slam blir omdannet til rent biodrivstoff og næringsrik biogjødsel.

Ruter-busser

Fordelen med biogass er at den er 100 prosent fornybar, og gir store reduksjoner i utslipp av NOX og partikler sammenliknet med ordinær diesel. Med biogass på tanken reduseres CO2-utslippet med 80-90 prosent.

– Våre største kunder av biogass er AGA og renovasjonsbilene til Renovasjonsselskapet for Drammensregionen, RfD. Gassen AGA kjøper blir blant annet brukt på Ruter sine busser i Oslo og bussene i Grenlands-området.

Bussene erstatter i seg selv lange køer av biler, og biogassen som driver dem gir bedre luftkvalitet og mindre eksos der folk ferdes, forteller Lindum-sjefen.

- God sirkulær økonomi

– I tillegg til biogass blir det også produsert biogjødsel av matavfallet som kommer inn. Det er den massen som gjenstår når gassen er tatt ut. Å benytte det som i utgangspunktet er avfallsprodukter som innsatsfaktor for ny matproduksjon er svært god sirkulær økonomi, sier Smits.

Biogjødselen leveres til landbruket hvor den med sitt høye næringsinnhold bidrar til en god jordkvalitet, bedre avlinger og mindre plantesykdommer. Denne gjødselen er også meitemarkens foretrukne middagsrett, og blir etter bearbeiding av meitemark til produktet Vermi, som kommer fra latin og betyr meitemark. Næringsstoffene blir etter bearbeidingen mer tilgjengelig for plantene enn de ville vært før.

Næringsrik plantegjødsel

– Dette er fantastisk næringsrik plantegjødsel som kan brukes til alt i hagen, sier Pål Smiths og avslutter:

– Det grønne skiftet er ikke lenger bare et begrep i politikken, men en realitet som vi så vidt har sett begynnelsen på. En sirkulær økonomi basert på gjenbruk, gjenvinning og bærekraft har alltid vært et sentralt mål for Lindum. Ved å bruke matavfall til produksjon av biogass og landbrukskompost bidrar vi til ressursutnyttelse, reduksjon av CO2-utslipp, i tillegg til at vi sørger for at landbruket får tilbakeført viktige næringsstoffer til jordsmonnet – alt for miljøets skyld. Det er vi stolte av, sier administrerende direktør Pål Smits.

LES OGSÅ: Pynter Strømsø med 10.000 trær og stauder