MODELLBYEN: F.v. Mathias Harang, Britt Sørli, Hilde Herrebrøden, Jan Willy Føreland og EIDOSs Geir Hagehaugen utgjør kjerneteamet i planleggingen.

Grønn fjordby fra drøm til virkelighet

Noen av landets fremste byutviklere har brukt 2019 til å tegne forslag til overordnet plan for Fjordbyen i Lier. Før jul orienteres de folkevalgte om veien videre.

Publisert Sist oppdatert

LIER: Mange har trukket litt overbærende på smilebåndet over ildsjelenes ambisiøse planer om en futuristisk by sør i landkommunen Lier.

I skyggen av naboens byfornyelse, utviklingsheder og ditto selvfølelse, har Lier tatt noen viktige skritt mot realisering av visjonene om en ny by. På oppdrag fra Lier kommune og EIDOS formes nå konkrete løsninger for totalrenovering av den kjedelige stein- og grussletta.

Parkerte biler, tømmerlager og uryddig struktur skal vike plassen for grønn strandlinje, smarte boligløsninger og kunnskapsbaserte arbeidsplasser.

Tilgang til fjorden

- Grunntanken er å åpne tilgangen til fjorden for allmenheten med grønne soner ut mot vannet.

Utviklingen skal styres mot en miljøvennlig profil på bygg og anlegg gjennom rammebetingelser og utbyggingsavtaler. Energieffektive løsninger og bilfrie soner vil være sentralt. Målet er at Fjordbyen skal bli utstillingsvindu for bærekraftig byutvikling, forteller Jan Willy Føreland fra WSP. 

Han leder et kjerneteam på fire som har fast kontordag i Drammen tre dager i uka. De representerer tre firmaer med byutvikling som spesialitet, og på forskjellige sektorer har i alt 50 ressurspersoner vært involvert underveis.

Forutsetningen for rammeplanen og overordnet planlegging er aksept for et bykonsept. Det betyr en tett bebyggelse og et innslag av høye hus. Byplanleggernes mandat er å legge til rette for 20.000 beboere og 20.000 arbeidsplasser. En slik utvikling vil nødvendigvis måtte gå over lang tid, realistisk sett noen tiår.

LES OGSÅ: Kjemper om storkontrakt i milliardprosjektet «Fjordbyen»

Flere folk – mindre trafikk

Hovedadkomsten til den nye byen er tenkt fra Gilhus, over Strandbrua og via en hovedgate langs sørsiden av jernbanen der det i dag går en enkel asfaltvei.

Bane NOR har lagt vekk planene om en ny stasjon midt i Fjordbyen. Men et stykke ut i byutviklingen kan det bli en veiforbindelse over jernbanen og til Strandveien og Jensvollveien. Det er tenkt en egen kollektivtrase gjennom området.

Ut mot Drammensfjorden vil det bli områder med boliger der bilbruk skal være svært begrenset. Det skal legges til rette for kunnskapsbaserte arbeidsplasser til erstatning for blant annet dagens tømmerlager/utskiping, tollfrilager for nye biler og Brings sorteringssentral.

LES OGSÅ: 2019: Byggestart for milliardprosjektene i Drammen

Gilhusbuktas nye kanalby

I Gilhusbukta pågår det nå en utfylling med steinmasser fra Langøya. En ny metode for drenering og setning gjør at området sannsynligvis kan være klar for bebyggelse fra 2024. Da er tanken å bygge boliger i en form for kanalby med tilgang til fjorden. Disse boligene vil være attraktive for mange, ikke minst for ansatte ved det nye sykehuset som er i drift fra mai 2025.

Tømmerterminalen som er nærmeste nabo lever på oppsigelse og skal være historie i 2029. Der har grunnen satt seg og er klar for utbygging når virksomheten er avviklet. EIDOS har kjøpt Brings sorteringssentral (tidligere Schreinerbygget), og leier bygget tilbake til Bring i påvente av overordnet plan for postsortering på Østlandet der bygget trolig frigjøres.

LES OGSÅ: Fem millioner tonn stein i Gilhusbukta gir Fjordbystart

Teigen x 2

En avhengighet for en vellykket fjordby er forholdet til Teigen-familiens skrap- og gjenvinningsvirksomhet. Det mange oppfatter som et stort anlegg er to beslektede virksomheter på hvert sitt område, adskilt av et jernbanesidespor. Nærmest jernbanen og Brakerøya stasjon, ligger Hermod Teigens skraphandel. Denne virksomheten har en konsesjon for drift som utløper om to år og vil ikke bli fornyet.

Etter det DRM24 erfarer er eieren innstilt på å avvikle virksomheten og innpasse utnyttelsen av tomten til planene for fjordbyen.
Ut mot Drammensfjorden ligger Hellik Teigens anlegg for destruksjon, sortering og gjenvinning av metall. Den virksomheten har også en kaiplass for utskiping i bulk. Mulige skjerpede miljøkrav, tomtens verdi for utviklingsformål og eventuell alternativ lokalisering er faktorer som naturlig teller med i eierens langsiktige vurderinger.

LES OGSÅ: Straks klart for Fjordby-oppstart i Gilhusbukta

Tøff framdrift

Status for områdereguleringen av Fjordbyen vil bli presentert for Liers politikere i slutten av november. I første kvartal neste år presenteres ny status til fjordbyrådet, som består av formannskapene i Lier og Drammen.

Den politiske og byråkratiske veien leder fram til politisk behandling i løpet av første halvår 2021 og en godkjenning trolig innen sommeren 2021. 

Planene vil bli studert av mange, blant eiendomsutviklere i øverste divisjon. EIDOS vil kunne stå for noe av byggingen, eventuelt i kompaniskap med andre kommersielle aktører. Men EIDOS har ikke som målsetning, og har heller ikke økonomiske muskler alene, til å realisere det som blir Østlandets største byprosjekt inn i 2020-årene.

LES OGSÅ: «Fjordbyen»: Slik kan det nye kollektivknutepunktet på Lierstranda bli

MODELLBYEN: Freiburg/Vauban med bærekraft i særklasse er et forbilde for Fjordbyen. Til venstre Torgeir Finnerud sammen med Roar Schinnes.
UT PÅ TUR: EIDOSs byutviklingsteam på tur, her i Freiburg/Vauban.
BLIR KANALBY: Her i Gilhusbukta er oppfyllingen i gang og byggingen kan trolig starte i 2024/2025. Utfordringen i Gilhusbukta er kontinuerlig tilgang på steinmasser uten for mye start og stopp.
SKRAPHANDEL SKRAPES: Hermod Teigen skraphandel nærmest jernbanen, får ikke fornyet konsesjon og blir med i utviklingen av Fjordbyen.
IVRIG ORDFØRER: Liers ivrige ordfører Gunn Cecilie Ringdal er med i fanklubben for den nye Fjordbyen.
Powered by Labrador CMS