FrP: - Det skal ikke flere elever inn på Marienlyst skole!
Lærere og verneombud ved Marienlyst skole ga Lavrans Kierulf (FrP) en omvisning i skolens lokaler med over 600 elever på plass, og det som møtte han var langt ifra imponerende.
DRAMMEN: Neste uke møtes bystyret for å avgjøre hva som skjer med skoleelevene i Drammen høsten 2019. Et lite kull går ut av tiende klasse, og et stort kull går inn i åttende. Dette betyr kaos på ungdomsskolene i byen dersom politikerne ikke kommer frem til en løsning.
Det er allerede vedtatt å bygge ny ungdomsskole på Åskollen, men ettersom denne ikke vil stå ferdig før om 4-5 år, må en midlertidig løsning tre i kraft før høsten.
Tirsdag formiddag inviterte lærere og ledelse ved Marienlyst skole Lavrans Kierulf til en omvisning av undervisningslokalene slik de ser ut med over 600 elever på plass. Dette som et siste forsøk for å påvirke politikerne.
Kierulf var tilstede i rollen som politiker og medlem i bystyrekomiteen for oppvekst og utdanning.
- Bystyret har vært her flere ganger, men kun på kveldstid. Det er noe helt annet å se lokalene med alle elevene her, og jeg føler jeg blir mer forberedt til et bystyremøte nå, sier Kierulf.
Mangler lys og luft
1/3 elever på Marienlyst skole kommer fra Åskollen, og neste år skal klasserommene fylles opp med over 40 elever til. Dette er to store parallellklasser Marienlyst ikke har plass til.
- Alle klasserom er godkjent for 28 elever, men vi har pushet inn 30. Vi har i tillegg gjort om små grupperom til klasserom for å få plass, selv om elevene hverken får tilgang på dagslys eller nok ventilasjon, sier norsklærer Aida Løver.
For at alle skal få plass har lærernes kateter måtte vike i flere av rommene. Elevene sitter i tillegg helt inntil hverandre, noe som ofte skaper uro og uheldige situasjoner.
- Om vi har to elever i en klasse som vi må holde fra hverandre for å forhindre bråk så hjelper jo ikke det når den lengste avstanden er 1,5 meter, sier Løver, og viser frem et av de smaleste klasserommene på skolen.
- Merkelig planløsing
Kierulf ler når han ser flere av klasserommene, og stiller seg spørsmålet om hvordan han og resten av bystyret kunne godkjenne plantegningene i første omgang.
- Hvorfor står disse stolpene midt i veien foran tavla? Hvorfor er rommene så smale og lange? Og hvorfor har vi godkjent en balkong i et klasserom når det bare ødelegger for halve arealet?
Spesialpedagogene ved Marienlyst skole er enig i at planløsningen ikke er til å skryte av. Selv jobber de i rommet som har fått navnet «Frydenlyst» - en avdeling for de som trenger tilpasset undervisning. Her finner man undervisningslokaler, kjøkken og kosekrok - alt på ett lite rom.
- Vi har ingen mulighet til å skille de utagerende elevene fra de andre, og sensitive samtaler og hendelser havner fort på gangen foran alle de andre elevene. Vi skulle gjerne hatt mer plass - eller i allefall et grupperom.
Ønsker ikke Galterud
Et av forslagene som skal drøftes i neste ukes styremøte er om det er mulig å holde igjen syvende klasse på Åskollen skole, slik at de ikke begynner på en ny ungdomsskole før høsten 2020. Dette mener Kierulf er en god idé.
- Mange foreldre nekter dessverre å sende barna sine til Galterud, og når Marienlyst er full så ser jeg kun en fornuftig løsning, og det er å holde igjen syvendeklasse på Åskollen til en ny løsning er på plass. Det er enten det, eller å leie lokaler andre steder.
På spørsmål om han tror dette vil hemme den sosiale utviklingen til elevene på Åskollen, svarer Kierulf soleklart nei. Han mener dette er noe foreldrene ønsker. Lærer Thomas Larsen støtter dette.
- Mange foreldre tror at barna får holde sammen i klassene sine om de kommer på Marienlyst, men det stemmer jo ikke. De fordeles jo i forskjellige klasser her også, for å bli kjent med andre. Blir de igjen ett år på Åskollen så får de hvertfall være sammen.
- Gull for private aktører
Lavrans Kierulf og Thomas Larsen er enige om enda en ting, og det er at de private aktørene i sentrum kan tjene gode penger på situasjonen ungdomsskolene i Drammen nå befinner seg i.
- Denne situasjonen er jo helt perfekt for Heltberg. Det er nå de burde bygge flere private ungdomsskoler, sier de samstemt og lattermildt.
Feildømte brakkene
- Mye av grunnen til at vi står her vi står i dag, er fordi vi som politikere tydeligvis feildømte brakkene, eller paviljongene som de også kalles. Per dags dato er det kun Galterud, Skoger, Svensedammen og Marienlyst som står uten brakker, men nå møter vi plutselig motstand, sier Kierulf.
Larsen og Løver sier de ønsker å ha alle elevene under samme tak, og mener de ikke kan frata elevene den sosiale delen ved å hilse på hverandre i gangene.
- Elevene våre kaster allerede bort alle friminutt på å stå i toalettkø eller i trange ganger og flaskehalser. Dette blir ikke bedre av å sende en tredjedel av elevene over i brakker på utsiden av skolen, sier lærerne.
Imponert over skolen
FrP-politikeren er riktignok ikke imponert over planløsningen han selv har godkjent, og hvordan både ansatte og elever har det i hverdagen, men han er imponert over hvordan de har taklet situasjonen.
Per dags dato finnes det klasseromsundervisning i alt fra grupperom og lab, til aula og kantine. Lærerne deler lunsjrom med elevene, og må lage lunsj i skolens mat- og helsekjøkken. Sensitive samtaler tas på gangen på grunn av manglende grupperom, og de 600 elevene deler på seks små toaletter.
- Det er jo ikke slik det skal være, men jeg må si dere har funnet mange gode løsninger til tross for situasjonen dere befinner dere i. Men det er ingen tvil om at det ikke er plass til flere elever her. Dette tar jeg med inn i styremøtet neste uke, avslutter Kierulf.
LES OGSÅ: - Vi vil ha ungdomsskole på Åskollen!