Fjordbypuslespillet nærmere løsning

LIER: Nei, det blir ikke torv og kuer på takene i den nye Fjordbyen, men grønt i utallige varianter og med lav prioritering av biltrafikk. Og med idyllisk og sørvendt strandlinje mot Drammensfjorden. Planleggingsprosessen er i gang og ambisiøse krefter tar sikte på å få vedtatt planer med det sittende kommunestyret.

Et av elementene i forslag til plan er at Fjordbyen bygges tett og høyt med en høy utnyttelsesgrad i vest nærmest Drammen og Brakerøya stasjon. I øst mot Gilhus vil det trolig bli lagt opp til lavere bebyggelse med næring og kontorer som en skjerming mellom jernbanen og Strandveien og boliger ut mot Drammensfjorden.

Et system av vannkanaler vil bryte opp Fjordbyen og det vil bli små øyer i Drammensfjorden i øst:

Fremdrift

Forslag til overordnet plan for Fjordbyen er utarbeidet av Eidos og ble overlevert Lier kommune fredag. Disse planene skal gi rammene for blant annet trafikk til og fra hovedvegnettet og gi føringer for områdereguleringen.
Håpet og troen er at dette skal komme til førstegangsbehandling for politikerne tidlig i 2023 .

Etter runder med høringer og involvering av aktuelle instanser er det lagt opp til en rask prosess med mål å sluttbehandle planene i inneværende kommunestyreperiode, altså med de sittende politikere.

Dette er en svært rask fremdrift og vil bli noe nær en rekord om det gjennomføres.

Adkomst

Adkomstløsningene blir førende for hvor stor Fjordbyen vil kunne bli. Et viktig element er at ny E134-forbindelse til Asker/Røyken vil kobles på E18 ved Viker og «frigjøre» trafikkapasitet ved Gilhus som blir adkomsten i øst.

Det legges skal legges opp til trafikkbegrensende tiltak på veien mellom Gilhus i øst og Brakerøya i vest slik at gjennomkjøring ikke blir en lur snarvei mellom ytre Lier og Drammen. Veiløsningene må komme raskt og en midlertidig bit er under planlegging ved Teigentomtene der terreng og vei skal heves.

Vann og avløp

Avløp, hva med kloakken? I tankeprosessen mot en grønn Fjordby ble det lansert ideer å bygge små, lokale og effektive renseanlegg. Disse kan rense og skille ut faste stoffer som kan leveres til destruksjon som spesialavfall. Vannet fra disse lokale renseanleggene kan gjenbrukes til for eksempel vanning og til mange andre formål, bortsett fra til drikkevann. En utprøvd løsning og i bruk andre steder i verden, men den har foreløpig ikke slått an i Norge.

I fjor høst ble Drammensfjorden stengt i noen dager og det ble lagt rør på fjordbunnen mellom det nye sykehuset og renseanlegget på Solum. Det blir trolig også løsningen for avløp fra Fjordbyen. Solum har foreløpig ledig kapasitet og det arbeides med planer om et stort interkommunalt renseanlegg inne i fjellet Knive eller Nordbykollen.

Gilhusbukta

Rensingen og oppfyllingen av Gilhusbukta er på det nærmeste ferdig. Massene som skal presse ned og stabliserer grunnen er på plass og trolig er grunnen byggeklar i 2025. Det enste som gjenstår er miljøoppryddingen på KID-kaia, kaiområdet mot KIDs hovedkvarter. Disse arbeidene starter opp i løpet av desember og vil trolig bli fullført tidlig i 2023.

Miljøprosjektet med opprydding i Gilhusbukta er i metode og omfang et banebrytende prosjekt i Norge. Erfaringene fra dette vil bli brukt ved miljørydding i andre områder i Fjordbyen etter hvert som utviklingen gjør det aktuelt.

På landsiden av oppfyllingen i Gilhusbukta har flere av landets største eiendomsutviklere sikret seg tomter og arbeider med planer om bebyggelse.

Tømmerterminalen

Tømmerterminalen lever på oppsigelse ut dette tiåret. Det jobbes med å finne aktuelle og realistiske alternativer. Det byr på utfordringer å finne områder som har kaiplass og ikke berører naboer i for stor grad.

En tømmerterminal for skogindustrien har nasjonal betydning, og det er derfor naturlig å koble inn beslutningsprosesser over det lokale nivå.

Teigen og Odden

Teigen har signalisert at på litt sikt er ikke fjordbyen på Lierstranda det ideelle stedet å drive opphugging av skrapmetall. Det vil komme skjerpede kravene til å redusere utslipp og dempe støy, og da blir det et strategisk og økonomisk spørsmål om det er hensiktsmessige å gjøre det på dagens anlegg.

Det åpner for å realisere verdien på en svært sentral og attraktiv tomt og samle virksomhetene i Teigensystemet på et sted. En gruppe eiendomsmeglere er spesialister på omsetning av næringseiendommer i denne divisjonen og etter det DRM24 erfarer er det følere ute i markedet.

En svært attraktiv tomt i Fjordbyen vil bli Odden, området sør for sykehustomten og Teigen. Foreløpig er øremerkingen av dette området åpent. Odden huser i dag Fjordbyen innkvartering og er oppmarsjplass for virksomheter engasjert i sykehusbygging.

Egen prosjektlos

Da prosjekt Fjordbyen startet reisen fra visjoner og fremtidsvyer til konkrete planer, ble Jan Willy Føreland engasjert av Eidos til å organisere og lede rådgiverteam. Tre team med noen av landets fremste ressurspersoner på byutvikling ble hentet inn. De leverte alle spennende forslag og Liers politikere valgte løsningen som ligger til grunn for planene som nå skal realiseres.

Men det ble tidlig klart at Lier kommune ikke hadde kunnskap og ressurser til å håndtere all planlegging og styring av det som blir Østlandets største enkeltstående byutviklingsprosjekt. De trang en ekspert til å lose prosjektet gjennom byråkratiske, politiske og kommersielle farvann og hyret inn Føreland, mannen med fartstid fra store prosjekt generelt og Fjordbyen spesielt.

- Det viktigste vi nå arbeider med er en kommunedelplan for samferdsel: Hvor mye trafikk vil vi kunne slippe inn og ut av Fjordbyen. Og hvor det skal skje. Vi har en løpende dialog med Statens Vegvesen og håper å få dette på plass tidig i 2023, sier Føreland til DRM24.

- Når dette er avklart vil mange av rammebetingelsene for resten av planarbeidet være på plass. Da kan områdeplanen konkretiseres og sendes til høring og det kan fattes beslutninger. Vi har lagt opp en rask fremdrift og arbeider med flere deler av prosjektet samtidig. Det er hektiske tider, sier Føreland som foreløpig holder hus på et spartansk kontor i Lier rådhus med mobiltelefon og PC som iøynefallende arbeidsredskaper.