Regjeringen: Du kan få fastpris på 40 øre/kWh
Regjeringen foreslår flere nye grep for at folk skal få lavere strømregninger
NORGE: Regjeringen foreslår flere nye grep for at folk skal få lavere strømregninger. Folk skal få velge mellom strømstøtten og en ny fastpris på 40 øre/kWh som gir folk stabile regninger. Samtidig styrkes kontrollen over kraftressursene.
– I dag legger vi fram kraftfulle tiltak for lavere strømregninger og fortsatt sterk og nasjonal kontroll på krafta. Vi vil tilby folk en fast strømpris på 40 øre per kilowattime, Norgespris, det er et kraftfullt grep for å trygge husholdningenes strømutgifter, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
– Denne pakken viser at vi har kontroll på krafta. Og den kontrollen bruker vi på å sikre lavere strømregninger for folk. I en situasjon med stor ustabilitet i de europeiske kraftmarkedene vil ikke regjeringen knytte Norge sterkere til det europeiske kraftsystemet. Derfor sier vi nei til nye utenlandskabler og innfører ikke det omstridte markedsregelverket, sier energiminister Terje Aasland.
Regjeringens pakke for lavere strømpriser og kontroll på krafta:
- Norgespris 40 øre
- Kutt i moms på nettleie
- Innfører ikke EUs omstridte markedsregelverk
- Ikke nye utenlandskabler
- Nordisk samarbeid mot høye og ustabile priser
Innføring av Norgespris på 40 øre
Regjeringen vil foreslå innføring av en Norgespris, der alle skal få tilbud om strøm til en fast pris på 40 øre per kilowattime. Vi tar sikte på at ordningen skal tre i kraft 1. oktober i år. Ordningen vil omfatte husholdninger og fritidsboliger. Norgespris skal være et valgfritt alternativ for dem som synes det er bedre å ha fast pris året rundt heller enn en vanlig strømavtale med strømstøtte. Prisen er basert på historiske gjennomsnittspriser og forventede fremtidige priser.
Strømstøtten skal videreføres. De som ikke velger Norgespris, vil fortsatt være dekket av strømstøtteordningen.
– Med Norgespris gir vi folk kontroll over strømprisen. Hvis det viktigste er å ha forutsigbarhet, vil en fast pris på 40 øre per kilowattime kunne være et godt alternativ til strømstøtte. Vi gir folk et valg mellom to ulike ordninger, og folk kan selv avgjøre hva som er riktig ordning for dem. Det skal være enkelt for husholdningene å forholde seg til sier Støre.
Regjeringen tar sikte på at ordningen med Norgespris kan tre i kraft senest 1. oktober 2025.
Samtidig blir dagens strømstøtteordning videreført. Strømstøtten er innrettet slik at når spotprisen i enkelttimer er høyere enn 75 øre/kWh (ekskl. merverdiavgift), dekker strømstøtten 90 prosent av prisen over dette nivået. Dette skjermer strømkundene for høye strømpriser, i tillegg til at de får en gevinst når kraftprisene er lave.
Eksempel: For en gjennomsnittlig husholdning i Sør-Norge (prisområde NO2) vil Norgesprisen, slik prisbildet i 2025 ser ut, innebære at en husholdning får støtte på 2 800 kroner i året. Størstedelen av støtten vil være om vinteren når prisene er høye. For en husholdning som har dagens strømstøtte, vil tilsvarende støttebeløp være 1 265 kroner. Men denne husholdningen vil også nyte godt av periodene med lave strømpriser, spesielt om sommeren.
Redusert moms på nettleie
Det er stor etterspørsel etter nettkapasitet i hele landet. Store deler av strømnettet er gammelt. I tillegg er klima, industri og digitalisering viktige drivere for økt behov for investeringer i strømnettet. Når det bygges mer nett, øker nettleien. Økt nettutbygging vil derfor påvirke den samlede utgiften på folks strømregning.
Derfor vil regjeringen foreslå å redusere merverdiavgiften på nettleien fra 25 til 15 prosent fra 1. juli 2025. Husholdningene vil samlet spare om lag 1,8 milliarder kroner i året på dette tiltaket. Det vil variere hvor mye hver husholdning vil spare, men kostnadsreduksjonen vil være størst i de månedene strømforbruket er høyest.
Redusert nettleie er første steg mot full avvikling av moms på nettleie. I neste stortingsperiode vil regjeringen fjerne hele merverdiavgiften på nettleien.
Ikke innføre EUs omstridte markedsregelverk
I en situasjon med stor ustabilitet i de europeiske kraftmarkedene vil ikke regjeringen knytte Norge sterkere til det europeiske kraftsystemet gjennom å innføre det omstridte markedsregelverket i Ren energi-pakken. Dette gjelder også for neste stortingsperiode.
– Det er regjeringens ansvar å sikre en fortsatt velfungerende strømforsyning i Norge. Ustabiliteten i kraftmarkedene er stor, og hvert direktiv skal vurderes for seg. I denne situasjonen er det ikke i norsk interesse å behandle disse direktivene. Det er saklig godt begrunnet og jeg forventer at det er noe EU-siden forstår. Det utfordrer ikke selve EØS-avtalens troverdighet, sier Aasland.
Regjeringen vil blant annet vurdere EUs arbeid for å bedre konkurransekraften og legge til rette for lave og stabile energipriser, og evaluering og oppfølging av gjennomgangen av medlemslandenes inndeling i prisområder for kjøp og salg av strøm.
Initiativ til nordisk samarbeid mot høye og svingende kraftpriser
Regjeringen vil ta initiativ til et nordisk samarbeid der målet er å vurdere ulike tiltak for å redusere ekstreme strømprisutslag som følge av den nordeuropeiske kraftutvekslingen og ivareta det nordiske kraftsystemet.
De nordiske landene har i mange år hatt et godt samarbeid på elmarkedsområdet og har sammen utviklet et velfungerende kraftmarked.
Gjennom Nordisk ministerråd er regjeringen allerede i gang med et felles arbeid for å se på virkningen av organiseringen av elektrisitetsmarkedet, inkludert endringer som diskuteres og planlegges, i landene som er koblet til det nordiske markedet. Dette inkluderer Tyskland, Nederland og Storbritannia. Etter planen skal resultatet offentliggjøres i begynnelsen av 2026.
Ikke nye utenlandskabler i neste stortingsperiode
Regjeringen vil be Statnett om å ikke starte planleggingen av nye undersjøiske mellomslandsforbindelser fram til 2029.
Statnetts arbeid med å utrede hva som skal skje med de to eldste kraftkablene mellom Norge og Danmark (SK1 og 2) etter endt teknisk levetid fortsetter.
