Valget blir en folkeavstemning for eller mot natur og matjord

MENINGER: I en orientering 25. april fikk vi drammenspolitikerne visstnok en “kalddusj” da rådmannen kunne fortelle oss at det var kommet inn over 300 merknader og innsigelser til førsteutkastet av kommuneplanens arealdel – et planforslag vi i Venstre kjempet hardt mot da det ble vedtatt i desember.

Dette var ikke en kalddusj for oss i Venstre. Det var nemlig som forventet at det ville komme massive faglige protester mot det naturfiendtlige arealplanforslaget som AP, H og FRP samlet flertall for før jul. Mange av områdene som er foreslått omregulert vil nemlig bryte med alt fra vår egen kommuneplans samfunnsdel til naturmangfoldloven, FNs nye naturavtale og i grenseland av Grunnlovens §112.

Mengden og typen av innsigelser til planutkastet vil kreve lange forhandlinger med Statsforvalteren, fylkeskommunen og de andre klagerne.

Formannskapet skal avgjøre strategi for disse forhandlingene i sitt møte 9. mai, men sikkert er det uansett at vi ikke rekker å vedta en ferdig plan før langt ute i neste kommunestyreperiode, og mest trolig heller ikke en delvis ferdig plan før valget.

Det betyr full stopp for all ødeleggelsen av natur og matjord som det var lagt opp til å gi grønt lys til.

Utsettelsen av arealplanbehandlingen gir derfor nå en unik demokratisk mulighet til deg som innbygger: Dersom du ikke vil ha ødeleggelse av mer natur og matjord i Drammen så får du muligheten til å si det med stemmeseddelen i høst ved kommunevalget. Det blir nå en folkeavstemning for eller mot nedbygging av natur og matjord.

Vi synes dette er veldig bra! Fordi: Det er naturkrise. I høst fikk vi oppdaterte tall på at verdens dyrebestander i gjennomsnitt er redusert med 69 prosent siden 1970. Dette er en av mange rapporter på at naturmangfoldet forsvinner i rasende fart. Artsmangfoldet i plante- og dyreliv er det som sikrer at økosystemene er robuste mot endringer, slik at de kan fortsette å produsere grunnleggende tjenester for oss mennesker.

Arealpolitikk, slik flertallet i Drammen ønsket seg, er grunnen til at disse endringene har skjedd og fortsetter å skje.

Dette har blitt dokumentert og formidlet stadig oftere og tydeligere helt siden problemene ble satt på agendaen på 70-tallet. Dessverre har argumentene om behovet for vekst alltid blitt prioritert høyest. Vi som skriver dette innlegget er født på hver vår side av 1987; året hvor den første FN-rapporten “Vår felles framtid” om bærekraftig utvikling ble publisert. Det er vår generasjon som har fått jobben med å rydde opp i de enorme miljøproblemene som er skapt før oss. Mye av denne ryddejobben består fortsatt av å forklare de presumptivt ansvarlige partiene at denne typen arealpolitikk er uansvarlig, og helt uforenlig med en bærekraftig felles framtid.

Og nei, dette er ikke en særinteresse: Folk flest vil ikke ha denne utviklingen! I Drammens Tidendes store undersøkelse før jul var det under en tredel som svarte ja til å bygge ned grøntområder for å lage boliger. I andre kommuner ser vi at det mobiliseres til “hytteopprør” mot meningsløs naturødeleggelse for å lage fritidsboliger. Ukrainakrigen og pandemien har skapt sterk bevissthet om hvor viktig det er å bevare matjord for nasjonal beredskapsevne. Distriktsengasjementet er sterkt, og henger sammen med bevaring av matjord. Folkeviljen har vendt seg mot datasentre, motorveier og vindmøller som raserer nærskogen og artsmangfoldet.

Miljø- og klimaministeren sa det selv nå i april; vi skal bygge ned mindre natur, og det vil bli satt makt bak det. Beskjeden vi kommunestyret fikk 25.04 er bare forsmaken på hvilke begrensninger som kommer til å måtte bli lagt på fremtidens arealpolitikk. Det er ikke lenger rom i det store regnskapet for at lokalpolitikere kan skalte og valte som de vil med våre felles, krympende arealer.

Var ikke det nok, så gjør hensyn til klimautslipp og lokal forurensning at regnestykket blir helt umulig å få til å gå opp: Statens vegvesen har tidligere gått langt i å si at en liten økning til i biltrafikken i Drammen vil kunne føre til fastlåste køer og en uholdbar situasjon. Nå setter vegvesenet i sine innsigelser som premiss at man ikke øker biltrafikken i Drammen ved nye boligprosjekter. For å oppnå dette i nye prosjekter må vi som allerede bor her redusere vår kjøring tilsvarende økningen fra de nye boligprosjektene. Får vi 10 000 nye innbyggere i desentraliserte boligfelt, så må vi andre antagelig redusere vår bilbruk med 10 prosent eller mer, for å kompensere for den negative klimaeffekten av å ødelegge karbonlagrene i naturen.

Dét kommer naturligvis aldri til å skje i Drammen. I hvert fall ikke frivillig. Vi i Venstre har vært, og kommer til å fortsette å være, kompromissløse i arealpolitikken.

Stem på Venstre i høst hvis du synes hundremeterskog, naturlige karbonlagre, dyrkbar jord, kortreiste tjern, turstier og et vitalt dyreliv er viktigere enn grenseløs vekst!


Av
Herman Ekle Lund, ordførerkandidat Venstre
Espen Ovnerud, 6. kandidat Venstre

LES OGSÅ:

Friske fraspark i arealplan-debatten

En grønn utvikling – med to tanker i hodet samtidig

Kan vi stole på Arbeiderpartiet lenger?