Redd forskerlinja på Drammen VGS - for næringslivets, elevenes og fremtidens skyld

Publisert 13.11.2024 - 14:51 Sist oppdatert 13.11.2024 - 15:02

MENINGER: Mange elever, lærere og andre puster litt lettere etter at fylkeskommunedirektøren i sitt budsjettforslag for 2025 anbefaler politikerne å ikke legge ned en rekke av linjene og skolene som tidligere har vært i faresonen. Dessverre foreslås det fortsatt at Forskerlinja på Drammen videregående skal legges ned.

Vi i Venstre vil på det sterkeste fraråde dette – av hensyn til vårt lokale næringsliv, og fordi studietilbudet skaper veldig engasjerte elever hvor nesten alle fullfører.

Forskerlinja på Drammen gir en mulighet for realfagsinteresserte ungdommer til å fordype seg i teknologi og forskningslære allerede fra VG1. Her kan de dykke ekstra ned i naturfag og matematikk, og spisse seg mot videre studieløp og yrkeskarriere innen blant annet realfag, miljøfag, teknologi og medisin. Forskerlinja har også et tett samarbeid med relevant næringsliv og universiteter.

Dette gjør linja til en nær perfekt match med Drammens næringsambisjoner. I vårt næringspolitiske styringsdokument Strategisk næringsplan er nemlig tre av fem satsingsområder “Kompetansebyen”, “Helsenæring” og “Grønn vekst”. Altså akkurat hva elevene på forskerlinja skaffer seg kompetanse for å kunne bidra til. Dette er satsingsområdene som er nøye identifisert at Drammen har fortrinn og muligheter til å lykkes innenfor i fremtiden.

Å fjerne grunnmuren i dette - utdanning av kompetanse - fremstår da svært uklokt. Særlig når den samme strategien i analysen av utfordringsbilde skriver: “Tilgang på kvalifisert arbeidskraft vil bli den største utfordringen for videre vekst i de fleste bransjer.”

Både politikere, administrasjon og næringslivet jobber aktivt opp mot Universitetet i Sørøst-Norge (USN) for å få dem til å etablere flere bachelor- og masterprogrammer i Drammen, hvorav mange rettet mot nettopp realfaglige og høykompetanse yrker og jobber. Dersom vi fjerner den viktigste rekrutteringsareanen på videregående nivå til nettopp slike studieprogrammer, så gjør vi dette argumentet svært vanskelig. Kanskje vil USN da heller se seg om etter andre byer - hvor det offentlige faktisk er konsistente i alle ledd i hva de påstår at de vil satse på.

Hvis Forskerlinja omgjøres til ordinær studiespesialisering, blir det vanskeligere å gjennomføre tverrfaglige prosjekter, og en mister det spesialiserte realfaglige miljøet. Allerede fra første året tilbys faget "Teknologi og forskningslære", som har en strukturert tilnærming til forskningsbasert læring gjennom praktiske prosjekter. Elevene får en grundig innføring i vitenskapelig metode, noe som styrker deres evne til kritisk tenkning og analytisk forståelse. Gjennom deltakelse i prosjekter, konkurranser og samarbeid med forskningsinstitusjoner, får de verdifull erfaring som gir motivasjon for videre studier. Disse aktivitetene går langt utover standard realfagstilbudet i ordinær studiespesialisering. Elevene får også muligheten til å delta i aktiviteter og samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner, noe som gir innsikt i virkelige forskningsmiljøer og en unik læringsopplevelse. Likevel har tilbudet samme kostnad som ordinær studiespesialisering.

Forskerlinja har også dokumentert høy gjennomføringsgrad og engasjerte elever: To av de tre siste årene har forskerkullene på VG3 ved Drammen hatt 100% fullføringsgrad! Tilsvarende fullføringstall for ordinær studiespesialisering på skolen har vært gjennomsnittlig ca 85 %. Dette skyldes trolig et sosialt og faglig miljø hvor elever med spesifikke interesser finner sin plass, som fremmer inkludering og motivasjon. Elevene opplever et fellesskap med likesinnede, noe som øker trivselen, engasjementet og fører til bedre akademiske prestasjoner og altså høy gjennomføringsgrad.

Vi vet i tillegg at verden står foran enorme utfordringer knyttet til demografi, klima, migrasjon, naturmangfold med mer. Vi greier ikke å vedta oss til gode løsninger på disse problemene - vi trenger forskning. Masse forskning. På alle områder. Og da er det meningsløst å legge ned en linje som dytter oss i den retningen.

“Drammen kommune skal spille aktivt på lag med USN, fylkeskommune og lokalt næringsliv i etableringen av nye og relevante studieretninger for Drammensregionen.” Det er et av virkemidlene i Strategisk næringsplan for å realisere “Kompetansebyen Drammen”.

Den eneste måten å oppnå dette på er nå å stanse nedleggelsen av forskerlinja på Drammen VGS, og at alle aktører i Drammen nå satser enda sterkere i samme retning: for å bli en attraktiv by og kommune både for realfagstalenter og for høykompetansebedrifter med behov for lokal kompetanse, satsingsvilje og forutsigbarhet.