Kunnskap gir mulighet til å hjelpe

MENINGER: Det er viktig å ha fakta på bordet for å kunne hjelpe. I politikken må vi ha god og solid kunnskap for å fatte riktige beslutninger. Til det har vi dyktige fagfolk i kommunen som lager veloverveide sakspapirer med forslag til vedtak.

Alle erkjenner at det er mange som sliter i Drammen. Hvorfor er det en del som ikke får jobb? Hvilke grupper får ikke nok norskopplæring til å få jobb? Er det noen etniske grupper som opplever mest utenforskap? Er det noen kommunedeler og / eller innvandrergrupper som ikke benytter seg av barnehagetilbudet, selv om det gratis store deler av dagen.

Drammenstrender ble publisert høsten 2023. Det var mange statistikker og oversikter, men bare noen få grafer viste forskjellen mellom befolkningen, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Og den publiseres bare hvert fjerde år. SSB har flere oversikter på kommunenivå over forskjellene. Danmark publiserer jevnlig slike statistikker for å kunne hjelpe de som sliter mest. «Ingen» sier at det er diskriminerende eller å henge ut etniske grupper.

Rapport i 2019 "integrering- og fattigdom" i Drammen ble lagt fram høsten 2019. Utvalget, som hadde jobbet den fram, var bredt sammensatt med to fra Ap og en fra SV, V, H, FrP og KrF. Rapporten ble tatt til orientering av et enstemmig bystyre. Ingen var uenige i at vi skulle ha statistikk på hvordan vi klarte å integrere innvandrere. Det er derfor overraskende at flere opposisjons partier nå motsetter seg kunnskapen. De mener det er bortkastede penger og at vi allerede har nok kunnskap.

Dessverre ble rapporten og de foreslåtte tiltak lagt bort i den nye kommunen, noe Kommunedirektøren påpekte i sitt saksdokument til Hovedutvalget for arbeid, aktivitet og inkludering. Samarbeidspartiene ønsker et integreringsbarometer for å fatte positive vedtak for de som sliter mest.

Jeg sendte i midten av desember kommunedirektøren en liste over hvilke tabeller vi hadde behov for i integreringsbarometeret. Det var nesten identisk med grafene fra 2019. Vi har i etterkant hatt en nyttig samtale med administrasjonen og blitt enige om hva som er mulig og rimelig å få fram. Det legges fram i marsmøtet for Hovedutvalget for arbeid, aktivitet og inkludering.

Det kommer flest innvandrere til Drammen fra Polen og Tyrkia viste tall i 2013 og 2017. Slik er det fortsatt, men nå kommer mange fra Irak og Afghanistan. Er mange av disse arbeidsledige? Det vet vi ikke! Stemmer det må vi kanskje ansette flere tolker og ha spesielle opplegg for disse gruppene?

Statistikken viste at en stor andel av barna går i barnehage. Det var en økning på 5.5% fra 2013 til 2017. Grunnen til at vi fikk bedre dekning var at kommunen oppsøkte innvandrerfamilier (spesielt på Fjell) og forklarte hvorfor barna burde være i barnehage. Er det nå en spesiell innvandrergruppe som ikke benytter seg av gratistilbudet? Kan vi fatte politiske vedtak som øker andelen de siste 8% (om det fortsatt er slik)?

Norskfødte med innvandrerforeldre fullfører i stor grad høyere utdannelse. På 4 år økte andelen med 8.5%. Ekstra gledelig vardet at «innvandrerungdom» i større grad enn den øvrige befolkning fullførte skolen. Noen negative myter om innvandrere kan avlives med statistikk.

Kommunens sosialutgifter har økt dramatisk og at det skyldes stor tilflytting fra Ukraina. Det er en av grunnene til at vi har begrenset antall flyktninger til kommunen, selv om jeg skulle ønske vi kunne tatt imot flere. Når vi får det dokumentert må vi selvsagt sette inn større ressurser på å hjelpe våre nye innbyggere.

Barn som lever i familier med vedvarende fattigdom må hjelpes. Det er alle enige om. Men hvor bor de og i hvilke miljø? Drammenstrender forteller oss at det er rundt 125 innvandrere fra Syria og Afghanistan med botid 0-4 år i Drammen. Er det mange «fattige barn» fra disse landene? Det vet vi ikke. Med kunnskap får vi mulighet til å hjelpe barn.

Etter valget i 2023 så vi igjen at det var lavere valgdeltakelse blant innvandrere enn den øvrige befolkning. Er det en etnisk gruppe som vi spesielt skal ha fokus på for å øke valgdeltakelsen?

Et integreringsbarometer blir ikke et mål i seg selv, men et middel til å få flere ut av utenforskap, flere familier til å få en bedre hverdag. Oversikten er tall, men det skjuler seg mennesker bak hvert tall. Det er menneskene vi vil hjelpe, ikke bare å få en bedre statistikk.

Av
Billy Taranger (KrF)
Leder Hovedutvalget for arbeid, aktivitet og integrering