Kranglet om årsakene til ungdomskriminaliteten
- Her er man redde for at kunnskap kan føre til en debatt man ikke liker, slo Frp's Jon Helgheim fast da føringene for handlingsplanen mot ungdomskriminalitet skulle behandles i kommunestyret.
DRAMMEN: Helgheim hevdet at «ungdomskriminaliteten i all hovedsak er et innvandringsrelatert problem», og viste til nyere forskning.
- Her pekes det på ting som holdninger og moral som årsaker, og ikke trangboddhet, kjedsomhet og fattigdom som man feilaktig har trodd i mange år, sa Helgheim.
Han langet ut mot deler av opposisjonen som i møte med et kriminalitetsbilde nesten ute av kontroll, «var imot handlingsplanen, men foreslår å få tiltak som ikke allerede eksisterer».
- Her er man imot kunnskapen som skal ligge til grunn for tiltakene, fordi er redd for at kunnskapen kan føre til en debatt man ikke liker. Da kommer man ingen vei. Vi må ha en åpen og ærlig debatt, og sette inn tiltakene der problemene ligger, sa Helgheim.
Ikke uventet ble det motbør i tur og orden fra motsatt side av kommunestyresalen. Senterpartiets Simon Nordanger ville ha seg frabedt at kultur var relevant for ungdomskriminalitet, og var på sin side skråsikker på at «oppvekstvilkår og levekår var utslagsgivende for verdisett og kriminalitet».
- Vi kan ikke peke på sosioøkonomiske forhold om det er sånn at noen kulturer har større voldspotensiale enn andre, sa Helgheim.
Randi Eng fra Pensjonistpartiet pekte på at man behøvde et kunnskapsgrunnlag for å kunne sette inn tiltak.
- Hvorfor er vi så redde for å gjøre dette, sa Eng.
Vil kartlegge miljøer
Anbefalingen fra kommunedirektøren om fortsette prosessen frem mot sluttbehandling i 3. kvartal 2025 ble vedtatt med følgende tilleggsforslag:
«Kunnskapsgrunnlaget skal inneholde en grundig karlegging av hvilke miljøer som er mest utsatt som både offer og gjerningspersoner, og hva årsakene til dette kan være».
Flere tiltak er imidlertid allerede besluttet iverksatt siden handlingsplanen ble først vedtatt i fjor, deriblant kameraovervåkning i sentrum.