Kommunen trenger mer demokrati, ikke mindre

MENINGER: Ikke legg ned nærutvalgene uten å ha en bedre plan. Drammen Live24 skriver torsdag 13. juni 2024 at Fremskrittspartiet foreslår å legge ned nærutvalgene, fremfor å velge nye medlemmer i kommunestyremøtet til uka.

FrPs Lavrans Kierulf begrunner det med at kommunen må gjøre beinharde prioriteringer og innsparinger i tiden som kommer, og viser til at bydelsutvalgene på tidlig 2000-tallet led samme skjebne. 

Jeg misunner ikke politikerne de harde prioriteringene de må gjøre de neste årene, men fraråder på det sterkeste å avvikle nærutvalgene uten å ha en ny plan klar for hvordan man skal engasjere kommunens innbyggere til demokratidugnad. Kommunesektoren står ovenfor store utfordringer i årene som kommer, på grunn av endret demografi og forventet lavere inntekt på statsbudsjettet som følge av eldrebølgen. Samtidig ser vi nasjonalt en tendens til nedgang i valgdeltakelse, lavere medlemstall hos politiske partier, og mindre demokratisk engasjement mellom valgene. Lokaldemokratiet er avhengig av at borgerne er aktive og engasjerte, og at de bidrar i en dugnad der målet er å samarbeide om å komme frem til fellesskapets beste. Alternativet er at kommunens innbyggere inntar en rolle som passive forbrukere, der kommunen blir tjenesteleverandør. Har vi råd til det på sikt?

Samme dag som Drammen Live24 poster nyheten om at FrP vil legge ned nærutvalgene, publiserer de også et leserinnlegg fra det tverrpolitiske trekløveret Lina Strandbråten (AP), Cathrin Janøy (MDG) og Herman Ekle Lund (V), der de stiller spørsmålet «Blir innbyggerne på Gulskogen lurt?». Bakgrunnen er den opprinnelige gladsaken om at det skal gjennomføres ny medvirkningsprosess i forbindelse med kommunedelplanen for Gulskogen Nord. Forfatterne av leserinnlegget er kritiske til at de andre i kommunestyret ikke ønsker å stadfeste at endringer på plankartet skal være en del av diskusjonen. De mener at dersom kartet ikke er en del av diskusjonen blir det bare en skinnprosess. Er det en reell medvirkningsprosess, spør de, eller vil man bare huke av for at medvirkning har funnet sted?

Dette er akkurat de samme bekymringene som er knyttet til nærutvalgene – at etableringen av disse er mer rituelt enn reelt. Det koker ned til to ting: At nærutvalgene ikke har reell makt til å påvirke politiske beslutningsprosesser, og at de sliter med å nå bredt nok ut og engasjere lokalbefolkningen. Nærutvalgene er utformet til å ligne et hvilket som helst formelt, politisk organ, men er likevel plassert utenfor det politiske systemet i Drammen kommune. De er ikke et rådgivende organ med innstillingsrett, slik eldrerådet, ungdomsrådet, studentutvalget og råd for personer med nedsatt funksjonsnedsettelser er, men defineres som en gjensidig «lyttepost» mellom lokalmiljøet og de folkevalgte. Nærutvalgene er et kommunedelsutvalg, som er regulert av kommuneloven § 5-7, og har derfor begrensinger for hvordan de kan operere. De er med andre ord hverken fugl eller fisk, noe som kan føre til en form for demokratisk dissonans, der forventningene om hva nærutvalgene kan oppnå, ikke samsvarer med realiteten.

En annen stor utfordring nærutvalgene har, er at de til tross for å være definert som «lyttepost», ofte føler seg lite lyttet til av kommunens politikere. Det har vært et problem at mange politikerrepresentanter unnlater å dukke opp på møter i nærutvalgene, og tilsynelatende ikke ser poenget med nærutvalgenes arbeid. Det blir vanskelig å være lyttepost dersom lydhørhet er en mangelvare. Jeg vil påstå at hvis kommunens politikere og administrasjon hadde sett hva innbyggerne kan oppnå i fellesskap når de rette forutsetningene er til stede, ville de vært mindre kyniske til deres bidrag.

I disse krevende økonomiske tider må kommunen velge: Skal de satse på nærutvalgene, og ta de inn i reelle beslutningsprosesser? Eller skal de frigjøres fra formell, kommunal forankring og få større handlingsrom, slik andre nærliggende kommuner har valgt å gjøre med sine områdefora? En ting er sikkert – om det ikke tas grep snart, er det fare for at nærutvalgene forvitrer, og det er tross alt surere å bruke noen millioner på et synkende skip, enn å bite i det sure eplet og se på andre løsninger for lokaldemokratiet. Demokratiske innovasjoner som nærutvalgene er ikke den eneste måten å skape engasjement og deltakelse på. Sannsynligvis finnes det løsninger som både er bedre, og mindre kostbare. Men en ting er sikkert – i krevende tider trenger kommunen mer demokrati, ikke mindre.

Av
Janne Krogh-Bjørnerud
Drammenser og retoriker, med master i demokratiske innvasjoner og nærutvalgene i Drammen kommune som case

LES OGSÅ:

Vil legge ned nærutvalgene