Klar melding fra norsk-iranere:
- Tiden for dialog må være over

DRAMMEN: Pappaen til Masud Gharahkhani, Bijan, er leder for både Flerkulturelt Råd i Viken og Buskerud Innvandrerråd. Fra han kom til Norge med kone og barn i 1987 har han vært en ildsjel for inkludering og demokrati, og kaller seg en ambassadør for fred. Og han har like lenge vært en modig stemme mot diktatur, vold og overgrep. I disse dager er det den dramatiske forverringen i Iran som fortviler og opprører mange norsk-iranere.

Bijan har i den sammenhengen invitert norsk-iranere fra ulike organisasjoner til et stort møte på fylkeshuset med fylkesordfører Roger Ryberg (Ap), for å skape en møteplass hvor de kunne gi uttrykk for sin bekymring, og sine håp til norske politikere.

Hele gruppen på et tyvetalls norsk-iranere besto av folk som hadde flyktet fra et brutalt diktatur, eller har foreldre som har gjort det. Fylkesordføreren ønsket velkommen, og inviterte dem til å fortelle om det de aller mest ønsker at norske politikere bør høre.

Sterke skjebner

Det ble en sterk seanse hvor hver og en fikk et kort innlegg hvor de satte ord på sin fortvilelse, men også sine håp og forventninger. Av de fremmøtte var det alle varianter av bakgrunner; flere har vært i Norge i over tredve år og snakker omtrent flytende norsk.

Den nyeste ankomne flyktet fra Iran for ett år siden. Noen har sittet i flyktningeleir i mange år før de kom til Norge via FN. Enkelte var dømt i eksil og kunne aldri vende tilbake, mens noen har kunnet reise til Iran og besøke familie.

Felles for dem alle var språket – og at de er helt oppdatert på det som skjer i det tidligere hjemlandet. Felles var dermed også ønsket om at norske myndigheter må engasjere seg sterkere i en fordømmelse av overgrepene mot fredelige demonstranter i Iran.

Sanksjoner – nå!

Human Rights Watch melder i en rapport at det iranske regimet ikke bare forfølger kvinner og menn – også barn blir fengslet, torturert og drept.

Flere av de fremmøtte var tydelige på at dialog og handelssamkvem mellom Norge og Iran er feil virkemiddel dersom Norge vil bidra til å bremse overgrepene – det er det samme som ingen protest i det hele tatt. De mente at sanksjoner og et sterkt ytre press er det eneste som kan ha noen virkning fra utsiden. Bijan har tidligere ytret at han er kjempeforbanna for det som skjer i Iran, og for at omverdenen står så passivt og ser på.

Bijan forteller at han er utrolig stolt av de iranske kvinnene som startet protestene og leder an i kampen mot regimet:

- Den nyoppståtte revolusjonen har fått navnet «Kvinne, frihet og liv», og den regnes som en av de viktigste begivenheter i landet i nyere tid. Jeg støtter kvinnenes kamp helhjertet, og vil gjøre det helt til den er vunnet, sier Bijan.

Både Ryberg og Gharahkhani skal ha møter med utenriksminister Anniken Huitfeldt i nærmeste fremtid, og begge forsikret at de ville bringe videre norsk-iranernes sterke bekymring og deres håp om konkret handling fra norske myndigheter.

Optimist

Det er ingen tvil om at det er et fjell av utfordringer de står overfor, de som ønsker overgang til et fredelig demokrati i Iran. Men Roger løftet stemningen mange hakk med minner fra egen ungdomstid:

- Da jeg var ung var jeg en skikkelig rocker med langt hår og sterke radikale meninger. Vi gikk i demonstrasjonstog mot apartheidregimet i Sør-Afrika. Men det var vel ingen av oss som egentlig kunne tro at regimet der noensinne ville gi fra seg makten. Plutselig en dag, så skjedde det likevel, sier Roger, og fortsetter med ord rett fra levra:

- Jeg er vokst opp i en sånn kristen kultur hvor en ikke skulle si noe stygt om folk. Men når det gjelder de idiotene som styrer i Iran, må en bare si ifra, for vi tåler ikke sånn urettferdighet. Når de har begynt med desperate ting som å arrestere og drepe barn, da kan det kanskje bety at det nærmer seg slutten, sa fylkesordføreren.

LES OGSÅ:

Våkner til nye henrettelser i Iran

- De modige demonstrantene i Iran har vår støtte