Gharahkhani brukt i «kuppforsøk» for å fjerne Støre som partileder

KOMMENTAR: At Stortingspresident Masud Gharahkhani fra Drammen er nevnt som en av flere mulige kandidater til å overta ledervervet i Arbeiderpartiet etter Jonas Gahr Støre, dersom han trekker seg, gir meg anledning til å reflektere litt rundt den sterke striden det har stått omkring Jonas Gahr Støres lederposisjon i de siste par ukene.

At Gharahkhanis navn i det hele tatt er trukket inn i spekulasjonene, viser etter min mening hvor amatørmessig «kuppforsøket» mot Jonas Gahr Støre har vært.

At Gharahkhani gjør en god jobb som «paradefigur» i Stortinget og er opptatt av å bevare og styrke Norge som et sterkt demokrati, er meget prisverdig. Men derifra til å overta, som partileder og eventuell statsminister, er det en lang vei å gå. Uansett hvor mange selfies Gharahkhani legger ut om sin daglige gjøren og laden.

Buskerud Arbeiderparti blir omtalt som et fylkesparti som har gått lengst i kravet om at Jonas Gahr Støre må gå av som partileder. Fylkespartiet har trolig derfor også spilt inn stortingspresidenten i diskusjonen som sin kandidat til vervet som ny partileder. At stortingspresidenten, som skal være en felles tillitsvalgt for hele Stortinget, nå så tydelig er blitt en brikke i en meget dramatisk maktkamp mot sitt eget partis statsminister, er ikke hverdagskost i norsk politikk.

At det er nestleder Tonje Brenna som blir sett på, som den mest naturlige etterfølgeren, dersom Støre skulle trekke seg eller bli tvunget til å gå av, er ikke unaturlig. Brennas kandidatur skaper likevel heller ikke den helt store entusiasmen i deler av Arbeiderpartiet eller i landet for øvrig.

At Brenna utvilsomt er en dyktig politiker, er hevet over enhver tvil. Hun er likevel helt uten erfaring fra Stortinget og er meget uerfaren når det gjelder utenrikspolitikk. Med den dramatiske situasjonen vi har i Europa og verden for øvrig med krig i Midtøsten og Ukraina, sammenbrudd i Syria og den store usikkerheten, som råder når Donald Trump overtar som president i USA etter nyttår, er det nok mange som ser det som en risikosport å bytte ut den erfarne utenrikspolitikeren Jonas Gahr Støre med den uerfarne Tonje Brenna nå.

At partisekretær Kjersti Stenseng i helgen annonserte at hun går av på Arbeiderpartiets landsmøte til våren etter 10 år i stillingen, kommer ikke som noen overraskelse, men gjør det mulig å starte den fornyingen som mange roper etter i Arbeiderpartiet uten å kaste Jonas Gahr Støre før Stortingsvalget høsten 2025.

Etter de mange overraskende tapene for sentrale Arbeiderpartipolitikere ved nominasjonsvalgene i høst, har mange internt i partiet stilt spørsmål ved om partisekretær Kjersti Stenseng har hatt god nok kontroll med partiorganisasjonen.

Arbeiderpartiets store fall på meningsmålingene i høst handler imidlertid ikke bare om misnøye med personer i ledelsen. Blant velgerne er det nok større misnøye med både partiets- og regjeringens politikk. Å samarbeide med Senterpartiet i regjering har ikke vært noe lykkelig valg for Arbeiderpartiet. Partiets fremste tillitsvalgte har måttet bruke mye tid på å forsvare Senterpartiets reverseringspolitikk i stedet for å ta tak i «vanlige folks» bekymringer, og fronte det som tradisjonelt har vært Arbeiderpartiets egne hovedsaker.

Jeg har skrevet det før, men gjentar gjerne det tidligere Arbeiderpartileder og statsminister Trygve Bratteli sa på spørsmål om hvordan de bygget landet opp igjen etter krigen. Brattelis svar var: «Vi forsto tiden vi levde i og ga svar folk trodde på». Enkelt sagt kan det se ut til at Arbeiderpartiet i dag har vanskeligheter med å bestemme seg for, eller forstå, hva partiet vil. Derfor blir det helt umulig for ledelsen å gi folk troverdige svar.

Folk tror blant annet ikke lenger på svulstige løfter om lavere strømutgifter eller lavere renter. Og når ingen sentrale politikere i de to regjeringspartiene klarer å kommunisere hvorfor mange nå er i et økonomisk uføre, rammer selvfølgelig denne mistroen statsminister og partileder Jonas Gahr Støre spesielt hardt.

Men å tro at problemet for Arbeiderpartiet eller regjeringen løses ved å kaste Jonas Gahr Støre nå, er etter min mening som å tro på julenissen.

Slik det ser ut i øyeblikket er det ikke noe som tyder på at den nåværende regjeringen får fortsette etter valget i 2025, og Jonas Gahr Støres tid som statsminister vil da i alle tilfeller være over i september neste år.

Det er ikke sikkert at det som er best for Arbeiderpartiets indre liv nå er best for landet. Derfor virker det i øyeblikket som om utfallet av «kuppforsøket» mot Jonas Gahr Støre ikke fører frem, og at han blir sittende til etter valget neste år.