MENINGER: Roger Larsen
Nestleder, Industri- og Næringspartiet
Er det ingen voksne hjemme i den sittende regjeringen?
MENINGER: Hvor skal dette ende for den vanlige eller gjennomsnittlige
norske beboer? Vi har et styrende parti som har et valgspråk hvor de sier «alle
skal med», ingen hadde vel trodd at dette handlet om folks personlige økonomi.
Nå er det slik at de fleste snart ikke klarer dette lenger og det kommer
stadige flere ledige boliger på markedet. Dette stiger i takt med antall
konkurser i Norsk næringsliv, hvor det i mange næringer er nærmest full stans.
Flere enn 700.000 personer står i dag utenfor arbeidslivet av en eller annen
grunn.
I Fylker og kommuner blir det også dårligere og dårligere
økonomi, og om vi tar Buskerud som eksempel, var de en del av Viken. Å splitte
dette fylket var SP sitt store valgkamp mål, og før valget i 2023 var det
stadige leserinnlegg hvor sentrale politikere fortalte hvor flott dette skulle
bli. Regjeringen tar regning ble det skrevet. Tjenester nærmere folket, og
politikerne ville komme nærmere der det skjedde. Hvor er vi i dag? Buskerud
sliter med 250 millioner i manko og må kutte i nærmest alle tjenester. Fylkeskommunale
tannhelsetjenester legges ned flere steder, skoleklasser legges ned, og administrasjoner
på skoler må slås sammen som enkelte eksempler. I tillegg kjøper vi så dyre
«grønne elbusser» at ruter må legges ned og folk må kjøre bil istedenfor å ta
kollektivt.
Buskerud er bare et eksempel på hvor galt det er i de
Norske kommuner og fylker. Nye måter å regne frie inntekter på vil gi mer til
de som kommer galt ut forteller regjeringen. Virkeligheten er at det svekker de
kommuner som har gode skatteinntekter, mens de bedrer litt for de som kommer
verst ut. Da snakker vi kun en liten del i forhold til de økte kostnadene. Mye av fylkers og kommuners økte kostnader
kommer jo som følge av regjeringens politikk, høye renter, høye strømpriser,
generelt høyere kostnader på alt innkjøp og fordyrende tiltak som følge av krav
fra regjeringen.
Arbeidsplassene på gulvet som i helse, skole og
eldreomsorg får stadig mindre midler og det blir økt press på de som er på
jobb. Ofte, eller nesten alltid fører dette til slitasje som ender i
sykemeldinger. Vi har økt budsjettene forteller regjeringen, problemet er at
prisøkningen og utgiftene er større enn det som tilføres, og vi ender opp med
en dårligere skole, helse og eldreomsorg.
Hva skal vi ellers tenke om den offentlige sektor, den
største utfordringen i denne forbindelse er at offentlig sektor har altfor
store staber og for mye byråkrati. Det finnes 333 sykehusdirektører som hever
god lønn, hadde vi ikke hatt større behov for flere sengeplasser?
Direktørtittel er jo bare en tittel for høyere lønn. Se bare på fylker og
kommuner med fylkeskommunedirektører og kommunedirektører som er nye titler.
Dette handler om høyere lønn og kanskje noe som tiltrekker seg flere folk til
stillingene.
Om vi ser på statsministerens kontor finnes det nå 55
ansatte i staber og byråkrati. Et tall det virkelig burde vært mulig å gjøre
noe med. Erna hadde 7 statssekretærer, mens Støre har økt dette til 9. For
vanlige folk virke dette som helt uforståelig.
I dag kan vi lese at om du har en radiator kan du gå på
en skikkelig smell, NVE vil øke avgiftene og kort fortalt kan dette før til en
pris på opp til en krone per kWh. Til sammenligning tar staten 90 prosent av
prisen over 73 øre for strøm.
Når vi snakker om strøm så setter sittende regjering av
33 milliarder til havvind og vindturbiner som raserer Norsk natur, mens
vannkraftverk produserer mindre enn 10 MVA når de kan produsere over. Selv om
de har konsesjon på høyere produksjon velger mange å produsere mindre for å
slippe unna grunnrenteskatt. Selv om jeg prøver å forstå tankegangen rundt
dette klarer jeg det ikke, skal dette handle om den norske befolkning eller
skal det handle om en stat som tjener mer enn noen gang? At Norge er et rikt land
vet vi, at vi kan hjelpe andre i nød forstår de fleste av oss. Burde vi ikke
brukt litt i eget land også for å sikre egen befolkning, skoler,
helsetjenester, eldreomsorg og ikke minst sørge for at folk har arbeid.
Mulighetene ligger der, vi trenger bare en regjering som
forstår det. De vil nok komme med enkle positive tiltak frem mot neste valg,
men jeg regner med at den norske befolkning har fått nok.
Om det er sant det vi leser har sittende regjering til
sammen 18 års arbeidserfaring utenom politikken, kanskje det er på tide å få
noen inn på stortinget med erfaring fra vanlig arbeid.
Av
Roger Larsen
Nestleder, Industri-og Næringspartiet