Dråpen som fikk mistillitsbegeret til å renne over
Publisert
Sist oppdatert
KOMMENTAR: Drammen kommune skal opprette et integreringsbarometer hvor
det blant annet skal kartlegges hvor stor del av innvandringsbefolkningen som
begår kriminelle handlinger, trenger sosialhjelp og er i arbeid, sammenliknet med den norske delen av befolkningen. Dette bestemte det
borgerlige flertallet i hovedutvalget for Arbeid, aktivitet og inkludering
(AAI) på sitt møte onsdag i denne uken.
Dette er ikke første gang spørsmålet om et
integreringsbarometer er oppe til debatt blant kommunepolitikerne i Drammen.
Allerede høsten 2023 ba de borgerlige partiene
administrasjonen i kommunen om å legge frem et forslag til et slikt barometer
som skal vise hvordan integreringen av flyktninger og innvandrere går i
kommunen. Flertallets bestilling til administrasjonen var altså klar på at
barometer skulle vise hvordan integreringen går innen disse gruppene. Kommuneadministrasjonen kom i fjor høst (oktober) tilbake med sitt forslag til
et slikt barometer, der de også hadde tatt inn andre, enn flyktninger og
innvandrere, som faller utenfor arbeidslivet.
Administrasjonens forslag førte den gang til en meget hissig
debatt i AAI-utvalget, der særlig Jon Helgheim fra Fremskrittspartiet
kritiserte kommuneadministrasjonen for ikke å ha gjort jobben sin, ved å legge
inn en rekke andre forhold enn integrering av flyktninger og innvandrere i et
slik barometer. Helgheim mente at dette ville vanne ut hele hensikten med et
integreringsbarometer.
Det er stor politisk forskjell på det integreringsbarometeret flertallet ber kommunedirektøren om å utrede forslag til, og det hun nå to ganger har kommet tilbake til AAI-utvalget med
Opposisjonspartiene var imidlertid enige med
kommuneadministrasjonen om at et slikt barometer også måtte sammenlikne
innvandrerbefolkningen med den norske delen av Drammens befolkning som faller
utenfor arbeidslivet, i tillegg til forskjeller mellom de ulike
innvandringsgruppene fordelt på opprinnelsesland.
Klare politiske forskjeller altså, og administrasjonen fikk
klar marsjordre om å komme tilbake med et forslag i tråd med det flertallet
hadde bestilt, nemlig et «rent integreringsbarometer som gjelder flyktninger og
innvandrere».
Som politisk kommentator tar jeg ikke stilling til innholdet
i den politiske uenigheten om hva et slikt integreringsbarometer skal
inneholde. Jeg konstaterer bare at når administrasjonen onsdag denne
uken nok en gang kom tilbake med et forslag, som det borgerlige flertallet ikke
var fornøyd med, og som flertallet igjen sendte tilbake til ny behandling i
administrasjonen med en detaljert liste over hva et intergeringsbarometer for
Drammen skal inneholde, skjønner jeg mer av hva konflikten om tillit eller
mistillit mellom flertallspartiene og kommunedirektøren dreier seg om.
Spørsmål omkring integrering av flyktninger og innvandrere i
Drammen er et av de mest sensitive områdene i drammenspolitikken. Og det er
stor politisk forskjell på det integreringsbarometeret flertallet ber
kommunedirektøren om å utrede forslag til, og det hun nå to ganger har kommet
tilbake til AAI-utvalget med.
Om dette er et bevisst ønske fra kommunedirektørene, eller
noen av hennes underordnede, om å spille en mer politisk rolle, eller om
kommunaldirektøren mener det er klare fakta som ligger til grunn for at
flertallets mening ikke bør gjennomføres, skal jeg ikke uttale meg om.
Saken om integreringsbarometeret viser, etter min mening at
administrasjonens manglende oppfølging av flertallspartienes klare bestilling,
trolig var dråpen som fikk mistillitsbegeret til å renne over. Dermed har vi
alle fått et innblikk i noe av bakgrunnen for det uvanlig offentlige utspillet
om mistillit til kommunedirektøren fra flertallspartienes side for kort tid
siden.
Det skal bli spennende å se kommunedirektøren og hennes
administrasjon, til neste møte i hovedutvalget for Arbeid, aktivitet og
integrering, har lært noe av mistillitsturbulensen, eller om hun og
administrasjonen nok en gang velger å ignorere det flertallet i denne saken
ønsker å få et forslag på.
