Disse flokene må Ap og Høyre løse i kampen om makta

Hvem får lov til å henge ordførerkjedet rundt halsen i Drammen etter valget 11. september? Eller med andre ord: Hvem skal samarbeide med hvem i Drammen kommune for å få flertall i kommunestyret i de de neste fire årene?

Det politiske spillet, og ikke det politiske innholdet i de viktige sakene i Drammen, ser dermed ut til å bli dominerende i den korte tiden som er igjen til valgdagen.

Med så mye rot, surr, personkonflikter og partibytter som det har vært i Drammen i den siste kommunestyreperioden, skulle en tro at det er førsteprioritet for partiene i valgkampen å få frem sine politiske standpunkter i viktige saker for innbyggerne.

Jeg må innrømme at jeg begynner å tvile, og det ser ikke ut til at de partiene som samlet seg bak et flertall etter valget i 2019 har lært noe av det kaoset som har vært i fire år.

Det jeg tidligere har kalt «skremmedebatt» har bare tiltatt. En av de fremste i denne «skremmedebatten» er dessverre blitt Arbeiderpartiet og ordfører Monica Myrvold Berg. Hun og Arbeiderpartiet velger med omhu når hun skal tre frem, men til gjengjeld legger hun ikke bånd på seg når hun først sier noe.

Håpet om at de store problemene Drammen har på mange viktige områder kan løses ved bredere politiske beslutninger i de neste fire årene, forsvinner hver gang ordføreren snakker. Det er for eksempel ikke noen «høydare» å karakterisere sin hovedmotstander som «kalkulatormannen», slik hun gjorde i en ordførerduell mot Kjell Arne Hermansen i Drammen lørdag. Hadde dette skjedd blant skoleelever, ville hun vel kalt det for mobbing.

Arbeiderpartiets store tilbakegang på meningsmålingen i valgkampen har tydeligvis gjort at taktikken nå er å delta for fullt i «skremmedebatten» i stedet for å fortelle om egen politikk og hvordan de vil løse alle de store problemene, ikke minst økonomien, i Drammen.

Hvordan skal Arbeiderpartiet unngå eiendomsskatt eller bompenger i Drammen dersom de skal beholde ordførerkjedet? SV og Rødt og MDG, som alle tre bygger sine valgløfter på at det skal innføres eiendomsskatt og bompenger i Drammen, vil trolig ikke la seg avspise bare med fine ord og formuleringer i en svulstig samarbeidserklæring med Arbeiderpartiet.

MDG vil nå sammen med Venstre også vil ha store bilfrie soner i Drammen, for ikke å snakke om hva disse partiene mener de skal oppnå når det gjelder den meget omstridte arealdelplanen som Drammen etter hvert skal forhandle med alle innsigelsespartene om.

Hvordan har Arbeiderpartiet tenkt å løse disse flokene? Blir partiet nødt til å gå med på innføring av eiendomsskatt og bompenger for å beholde ordførerne. Hva vil Arbeiderpartiet for eksempel gjøre dersom alle de små partiene, som de ser ut til å være avhengig av for å beholde ordføreren, til sammen skulle bli omtrent like store som Arbeiderpartiet?

Ingen ting til nå i denne valgkampen tyder på at disse småpartiene vil ta til takke med smuler dersom de kommer i posisjon til å presse et skadeskutt Arbeiderparti.

Høyre på sin side har trolig gamblet på at «Erna-effekten» skal vare til over valgdagen. Jeg tror imidlertid partiet og ordførerkandidat Kjell Arne Hermansen kan forregne seg i det spørsmålet. Jo, nærmere valgdagen vi kommer, jo flere av Arbeiderpartiets sofavelgere eller gjerdesittere har en tendens til å komme seg opp av sofaen eller ned av gjerdet.

Kjell Arne Hermansen og Høyres måte å tilnærme seg de politiske spørsmålene i Drammen på, er tydeligvis å tviholde på det de mener er å snakke utelukkende om egen politikk, samt samle alle de «vennene» de kan få på den såkalte borgerlige siden, uten å provosere noen og uten klart å fortelle hvem disse «vennene» er. En slik taktikk er i utgangspunktet en god tanke, men blir lett karakterisert som defensiv og tannløs i møtet med «skremmedebatten». For meg ser det ut til at Høyre ved sin strategi kan ha gjort seg selv til hovedmotstander for alle partier, uansett hvor på den politiske skalaen de andre partiene befinner seg.

Dersom Kjell Arne Hermansen og Høyre skal ha håp om å frariste Monica Myrvold Berg og Arbeiderpartiet ordførerkjedet etter 11, september, må de nok tydeliggjøre forskjellene mellom de to ordføreralternativene i Drammen bedre enn det som er gjort til nå. Hva mener for eksempel Høyre og Hermansen når de sier de vil slippe til private aktører i eldreomsorgen.

I politikken i Drammen ser det dessverre ut til at det gjelder «å tute med de ulvene som er ute», uansett om man liker det eller ikke. Det betyr at Hermansen må svare på utsagn som at Høyre vil «sette bestemor ut på anbud».

Høyre har stilt ultimatum til FrP når det gjelder en byvekstavtale uten bompenger, men som likevel inneholder penger til gang- og sykkelveier og reduksjon av biltrafikken. Det fører til store protester fra FrP.

Med 17 lister som stiller til valg i Drammen 11. september er det beklageligvis mange som fritt får stå frem med sine overbud og virkelighetsfjerne løfter, og sjansen for å få et styringsdyktig stabilt flertall kan bli like uoppnåelig som resultatet ble for fire år siden.

At vi har fått en valgkamp der småpartiene har dominert med sine saker og synspunkter gjør det ikke enkelt for velgerne, som gir uttrykk for at de er forvirret over den politiske sitasjonen i Drammen.

Fortsatt er det mange som sier at de ikke vet hvem de skal stemme på. Hvordan få alle disse velgerne til stemmeurnene burde derfor være hovedprioritet for alle partier i den korte tiden som er igjen til valgdagen.

Den skremmedebatten som har vært går det ikke an å få gjort noe med, men det er likevel over to uker igjen til å prate pent og tydelig om seg selv og sin egen politikk, og ikke skit om andre.

Det er lov å håpe.