- Det må gå an å gjøre ting bedre enn nå
Høyres ordførerkandidat har snudd opp ned på hverdagen etter å ha gjort lynkarriere i lokalpolitikken, men går til valg på verdiene og egenskapene han har brent for hele livet. Bli bedre kjent med Kjell Arne Hermansen.
DRAMMEN: En travel valgkamp nærmer seg slutten, og de politiske partiene forbereder seg nå på siste innspurt om velgernes gunst før det hele skal avgjøres neste uke. I Drammen er det Høyres Kjell Arne Hermansen som håper å overta ordførerkjedet fra Arbeiderpartiet, og vi har tatt en prat 57-åringen for å bli bedre kjent med hvem som ønsker å styre byen.
Det er imidlertid ingen politiker av yrke vi har med å gjøre. Å bli fulltidspolitiker eller for den saks skyld ordfører, lå overhodet ikke i fremtidsplanene til Hermansen før nylig.
- Definitivt ikke. Jeg har aldri hatt noe ønske om å være synlig eller få oppmerksomhet, forteller Hermansen, som nå har sagt opp en godt betalt jobb som aksjemegler for å satse alt på politikken.
Nå ønsker han at drammenserne skal bli best mulig kjent med han, og stiller opp på det han kan for å fortelle om seg selv og sine visjoner for byen.
Fra Fjell til finansverden
Borgerlige preferanser i partipolitikken fikk han inn med morsmelka, skjønt - «besteborgerlig» var neppe en treffende beskrivelse av Galterud-gutten, som i likhet med partileder Erna Solberg slet med dysleksi i oppveksten.
- Selv om jeg er oppvokst i en Høyre-familie, og faren min var medlem i kommunestyret ble jeg ikke partimedlem før i 2015. Det nærmeste jeg kom var en bitteliten tur innom Unge Høyre på 80-tallet.
Men la oss spole tilbake til oppveksten. Etter noen år på Fjell skole ble lese- og skrivevanskene fanget opp og hjalp han på rett kjøl.
- Det var avgjørende å få tidlig hjelp, noe som ikke var en selvfølge den gangen.
En ung Hermansen valgte å følge talentet med regneferdigheter og pengeinvesteringer fremfor studier, og fikk som en av landets yngste fast jobb som aksjemegler på Oslo Børs etter videregående. Nå ser han tilbake på en 37 år lang karriere innen bank og finans med både opp- og nedturer.
Hermansen har alltid bodd i Drammen, og flyttet i 1990 til Konnerud hvor han har bodd store deler av sitt voksne liv frem til han flyttet til sentrum og Bragernes Kvartal i 2020. Her byttet han ut villa med leilighet og kort vei til rådhuset, som han nå håper blir hans nye arbeidsplass.
Bandyen banet veien
At Hermansen skulle finne veien inn i lokalpolitikken skjedde som følge av et brennende engasjement for idretten og frivilligheten - to områder hvor han lenge har blitt ansett som en stor ildsjel og bidragsyter, ikke minst innenfor bandymiljøet.
- Jeg er oppvokst med idrett og frivillighet som en viktig del av hverdagen. Faren min var engasjert i lokalidretten og æresmedlem i Strømsgodset. Så jeg hadde nærmest Strømsgodset i panna som ung og spilte selv for Drafn. I voksen alder har jeg også sett viktigheten av å engasjere egne barn i idretten, sier Hermansen.
Da Hermansen flyttet til Konnerud i 1990 ble han spurt om å spille for bandylaget. Det var imidlertid ikke mye å skryte av den gangen.
- Jeg tok på meg jobben som formann i bandygruppa for å utvikle den videre, og vi startet med en nedslitt traktor, 10 spillere og 50.000 i gjeld. Nå er det 300 spillere og vi har realisert et interkommunalt anlegg, sier Hermansen.
Anleggsutviklingen på bandybanen skulle bli triggeren for å engasjere seg i lokalpolitikken.
- Jeg synes ting gikk tregt, og viktigheten av å legge forholdene til rette for barn og unge var en viktig sak for meg, sier Hermansen.
Etter at det nye bandyanlegget med idrettshus og kunstisbane ble realisert i 2015 fikk Hermansen forespørsel om han kunne tenke seg å stå på lista til Drammen Høyre før kommunevalget.
- Det ble inngangen til politikken for meg.
Hjertesak nummer én: Offentlig-frivillig samarbeid
Det feltet Hermansen fra før var kjent som ildsjel og pådriver innenfor, har også fulgt han inn i politikken.
Få om noen nevnes hyppigere enn Hermansen når det gjelder å være en pådriver for dugnadsånd og samarbeid mellom det offentlige-private/næringslivet og frivilligheten for å realisere prosjekter.
Etter hvert fikk han stadig flere verv og større ansvar i partiet, og kunne dra nytte av et stort nettverk innen idretten.
- Jeg hadde null ambisjoner da jeg kom inn i 2015, men da jeg først begynner å engasjere meg så gjør jeg det skikkelig og ønsker fremdrift.
Et konkret resultat fra Hermansens engasjement på området kom også tidligere i år, da kommunestyret vedtok kommunale lånegarantier til idrettsklubbene i byen for å få realisert viktige utviklings- og vedlikeholdsprosjekter.
Leder i Drammen Idrettsråd Per Burud forteller at det ble fart i sakene da Hermansen kom på banen.
- Vi søker kommunen om mye, men det er ikke alltid vi hører noe. Da er det kjekt at vi innimellom ser at påvirkningskraften virker. Vi er veldig glade for at Kjell Arne Hermansen plukket opp ballen og er i ferd med å sette dette ut i livet på vegne av de mange klubbene vi har i byen. Det er ikke ofte ting skjer så raskt, sier Burud.
Engasjementet for å legge til rette for barn og unge begynner imidlertid tidlig, og handler ikke bare om anleggsutvikling. Derfor vil Hermansen blant annet få på plass en erstatning for fritidskortet, som forsvant i fjor.
- Alle barn i Drammen skal kunne delta på minst en fritidsaktivitet uavhengig av økonomi, sier Hermansen.
- Ut av komfortsonen
Hermansens vei oppover i Drammen Høyre fortsatte i inneværende periode, og da det ble klart at Fredrik Haaning skulle gi seg i lokalpolitikken etter å ha vært Høyres ordførerkandidat i 2019, seilte Hermansen opp som en av flere ordførerkandidater.
Nominasjonskomiteen landet på Hermansen, blant annet i konkurranse med tidligere stortingspolitiker Kristin Ørmen Johnsen, og siden har Hermansen blitt det vi kan kalle en offentlig person i Drammen.
Selv om han nå er godt kjent i de politiske kretser, er det fortsatt mange som ikke har et forhold til Hermansen på samme måte som for eksempel tidligere Høyre-ordfører Tore Opdal Hansen, som satt ved makta i Drammen i 16 år og fire sammenhengende perioder.
Som ordførerkandidat må Hermansen derfor for alvor ut av komfortsonen og finne frem helt nye sider av seg selv.
- Jeg er i utgangspunktet ikke en person som har vært veldig offentlig av meg, men nå er jeg nødt for å by på meg selv. Det er uvant, men noe jeg er klar for. Jeg måtte blant annet bli flinkere til å smile på bilder, ler Hermansen, som har hatt en bratt læringskurve i offentlig PR, mediehåndtering og politisk håndverk.
- Jeg ønsker å være tilgjengelig og i kontakt med flest mulig mennesker.
- Hvilke personlige egenskaper gjør deg egnet til denne jobben?
- Jeg har lang erfaring fra næringslivet, og hatt en del forskjellige verv jeg tror jeg kan dra nytte av. Alt fra russestyret til hovedtillitsvalgt i marinen og heimevernet. Jeg tror jeg er flink til å få folk til å dra i samme enden av tauet og jobbe mot samme mål, være en brobygger og finne felles løsninger. Jeg har aldri vært redd for å samarbeide med folk som er flinkere enn meg, sier Hermansen.
- Må bli en ja-kommune
Aller viktigst for Hermansen som politiker er imidlertid samfunnsengasjement og rydde opp i urettferdighet.
- Jeg tror det er viktig å være med å påvirke, ting gjør seg ikke sjøl. Det viktigste for meg er at ting skjer og at ting blir gjort. Jeg er utålmodig, men skynder meg langsomt.
Du skal ikke ha ført lange samtalen med Kjell Arne Hermansen før det bli klart at vi har å gjøre med en mann som liker ordlegge seg billedlig for å illustrere et poeng.
- Om du ikke har med deg alt når du skal overnatte ute er det noe dritt. Det tar ikke noe
lenger tid å gjøre det ordentlig første gangen, sier Hermansen.
Og det er nettopp det Hermansen anser som noe av det største problemet i Drammen i dag.
- Ting tar for lang tid, og derfor vil vi få fart på Drammen igjen. Vi må ha hastighet og gjennomføringsevne. Vi må videreutvikle den flotte byen vår og få tilbake stoltheten over Drammen. Vi må få fart på boligutviklingen og næringsutviklingen. Vi skal bli en grønnere kommune, men jeg tror ikke det er realistisk å bli den grønneste. For min egen del har jeg gått fra å ha flere biler med V8-ere til å bruke buss og bildeling. Jeg tror vi kan stake ut kursen og påvirke samfunnsutviklinga i riktig retning.
For å gjøre det er det viktig å spille på samme lag og samarbeide med flest mulig i politikken for brede og gode løsninger, ifølge Hermansen.
- Vi er den nest største byen på Østlandet med mange sterke merkenavn, men opplever netto utflytting. Tendensen må snu. Det må gå an å gjøre ting bedre enn idag. Vi må være det foretrukne stedet å bosette seg, istedenfor nabokommunene. Vi trenger flere innbyggere og skatteinntekter. For å få til det må vi ha interessante arbeidsplasser og flere boliger så folk ønsker å flytte hit.
- Vi skal si nei når vi må, men ja når vi kan. Det betyr mer gulerøtter og mindre pisk.
Hermansen mener Høyres retning vil føre til gevinster på mange områder.
- Vi skal få realistert viktige samferdselsprosjekter, vi skal gjøre skolene bedre og man skal glede seg til å bli gammel i Drammen.
Vil ta tilbake den politiske styringa
Hermansen er også klar på at han ønsker å ta tilbake den politiske styringa over kommunen, etter en periode der han mener administrasjonen har fått uklare signaliser og handlet for mye på egenhånd. Det mener Hermansen har ført til mange problemer i byens utviklingsprosjekter.
- Tydelige tilbakemeldinger og signaler skaper forutsigbarhet. Jeg tror alle går på jobb for å gjøre en best mulig jobb, men man kan ikke gå på jobb og være usikker på hva man skal gjøre. En byråkrat uten klare rammer er en håpløs byråkrat. Hvis man sender ut en bandyspiller som bare har spilt back til å spille angrep, kan ikke jeg komme etterpå og si at han burde gjort en bedre jobb, sier Hermansen.
Det betyr i praksis å stille de rette spørsmålene til administrasjonen for at politikerne kan gjøre de rette prioriteringene, ifølge Hermansen.
- Det må ikke være tvil om at det er politikerne som bestemmer. Vi må derfor ha et klart skille mellom politikere og administrasjon. Administrasjonen forteller oss hvor mye penger vi har til disposisjon, politikerne bestemmer hvordan vi skal bruke dem. Det er politikerne som har ansvaret, sier Hermansen.