Buskerud fylkeskommune på vei inn i 2025

MENINGER: For Buskerud fylkeskommune går nok året 2024 inn i historien som; «året det var så bratt», som Øystein Sunde synger om. Lite visste vi som gikk til valg i Buskerud i 2023 om hva som ventet oss i nye Buskeruds første år. Vi var klar over at det ville bli trangt, men ikke at vi måtte håndtere den mest krevende økonomiske omstillingen Buskerud fylkeskommune noen gang har gjennomført historisk sett.

Fra svært usunn til sunnere økonomi

På vei inn i nye Buskerud fylkeskommune vedtok vi i fjor et budsjett som kuttet i hele den fylkeskommunale organisasjonen med ca. 140 millioner kroner. Dette gikk blant annet utover kulturområdet. I høst merket folk flest at kollektivtilbudet ble tatt ned med 45 millioner kroner i form av færre avganger og innstilte ruter. I årets budsjettbehandling ble det linjekutt ved videregående skoler og omstrukturering av tannhelsetilbudet. I tett kontakt med ansatte, kommunene, Buskerud-samfunnet og fylkeskommunedirektøren har vi folkevalgte først og fremst hatt fokus på skadebegrensning av den økonomiske omstillingen. Vi har kuttet fordi vi må, ikke fordi vi vil.

Innstillingen fra fylkeskommunedirektøren, til årets politiske budsjettbehandling i desember, la opp til en innsparing på 275 millioner kroner. Det var basert på vedtaket “Retningssak for nødvendig omstilling til en bærekraftig økonomi i Buskerud fylkeskommune 2025 – 2028”, vedtatt i juni i år. I den saken ba fylkestinget fylkeskommunedirektøren om å legge frem forslag til innsparinger som gir et netto driftsresultat på 3 %, men hvor også 4 % skulle belyses. Det gjorde fylkeskommunedirektøren i september. I budsjettseminaret Fylkesutvalget hadde da, ble nok alvoret meislet inn hos medlemmene fra alle politiske partier. To eksterne konsulentrapporter, sammen med fylkets egne administrative innspill, viste tydelig hva de økonomiske utfordringene ville kunne gi av konsekvenser for fylkets innbyggere.

Årets flertallsvedtak i fylkestinget reduserer aktiviteten med ca. 210 mill. kr i 2025, ca. 227 mill. kr. i 2026, 236 mill. kr. i 2027 og 240 mill. kr i 2028 sammenlignet med kostnadsnivået Buskerud fylkeskommune hadde med fra Viken. Beløpet inkluderer både direkte reduksjoner i driftsaktivitet og reduserte rente- og avdragskostnader, grunnet redusert investeringsnivå og oppgjør av gjeld.

Vedtaket til de folkevalgte i fylkestinget innebærer en høyere aktivitet og et lavere netto driftsresultat enn det fylkeskommunedirektøren hadde lagt opp til i sin innstilling for 2025. Utviklingen i økonomien, i forhold til budsjett, bør bestandig følges nøye. I en situasjon der «den økonomiske bufferen» er redusert, betyr det at man er ekstra følsom for inntektsreduksjon og utgiftsøkninger; fordi det er så lite å gå på. Det tar vi med oss inn i 2025.

Det budsjettet som flertallet i fylkestinget nå har vedtatt for 2025, gir et netto driftsresultat foreløpig beregnet til 1,44%, 1,81%, 2,01% og 2,11% for årene 2025 – 2028. Dette driftsresultatet er betydelig lavere enn anbefalingen fra Teknisk beregningsutvalg, som er på 4 %. Og lavere enn det målsatte driftsresultatet som fylkestinget selv vedtok i fjor og som fylkeskommunedirektøren leverte på. Samtidig er viktige tilbud innen utdanning, kollektiv og veier styrket i forhold til budsjettforslaget de folkevalgte fikk til høstens budsjettbehandling. Det fører med seg utfordringer med en så liten økonomisk «buffer» i budsjettåret 2025, og den må løses med en utvidet inntekts- og kostnadskontroll.

Kommunenes tilnærming til fylkeskommunens økonomiske omstilling i år har vært konstruktiv, men samtidig har de sagt klart fra hva de mener om reduksjon av tilbudet i egen kommune. Det har jeg forståelse for. Samtidig opplever jeg at vi har et godt forhold til kommunene som vi kan bygge på i arbeidet med å utvikle Buskerud i 2025.

I en parentes kan det også nevnes at det i budsjettet ble vedtatt ulike tiltak, i politisk områdes budsjettramme, som sammenlagt vil utgjøre kostnadsbesparelser på om lag 7%. De folkevalgtes godtgjøring utgjorde det største beløpet, som ble redusert med 4,9 prosent.

En fylkeskommune tett på Buskerudsamfunnet

Til tross for at Buskerud fylkeskommune har stått i og fortsatt står i den mest krevende økonomiske omstillingen noen gang, vil jeg likevel si at vi har klart å beholde utviklingsblikket. Både i planleggingsåret 2023 og som ny fylkeskommune i 2024, har vi hatt tett kontakt med kommunene og med hele Buskerud-samfunnet. «Mer innenforskap» har alle kommunene og fylkeskommunen løftet opp som den viktigste samfunnsutfordringen å jobbe med i årene fremover, og fylkeskommunen har blant annet inngått viktige og ambisiøse avtaler med eksempelvis Universitetet i Sør-Øst Norge og NAV på kompetanse-, sysselsettings- og forskningsområdet.

Selv om Buskerud fylkeskommune må gjennom en økonomisk omstilling, må vi ikke glemme at fylkeskommunen skal bruke over 4 milliarder kroner i 2025 for å gi Buskeruds innbyggere et tilbud innen videregående skole, fagskole, kollektivtransport, tannhelse, næringsutvikling, kultur og andre tjenester som et fylke leverer, og under vår felles satsing med kommunene om «Mer innenforskap» ligger en erkjennelse av at vi går tom for hender, før vi går tom for penger.

Dette er en realitet, selv om vi ser en ny offentlig fattigdom i fylker og kommuner, hvor disse i tiltagende grad ikke greier å levere tjenester på høyt nivå, men i stedet må stramme inn fordi de går med store underskudd. Ifølge SSB vil antall 16-18-åringer i Buskerud blir redusert med ca. 7 prosent frem mot 2034. Samtidig er det ventet en nedgang i den yrkesaktive delen av befolkningen i 2 av 3 kommuner frem mot 2035. Alle som fortsatt er i yrkesaktiv alder, vil med andre ord få et stadig større ansvar for å finansiere de økte kostnadene ved at det blir stadig flere eldre innbyggere som trenger hjelp og bistand.

Kommunene er sterke tjenesteleverandører i det offentlige. Alt starter i en kommune. Kommunene har hovedansvaret for tilbudet til sine innbyggere, i alle livets faser, fra fødsel til vi går ut av tiden. Vi i fylkeskommunen har hovedansvaret for utdanning etter at barna har gått i barnehage og hatt 10-årig skolegang i kommunen. Da tilbyr fylkeskommunen studieforberedende utdanning eller yrkesfaglig utdanning. Velger elevene studieforberedende går mange videre på universiteter eller høyskoler. Velger de yrkesfaglig er veien som oftest fagbrev og kanskje fagskole. Det finnes mange ulike utdanningsveier til et godt liv. Etter at vi i fylket og andre utdanningsinstitusjoner har tilbudt ungdommene læring og utvikling, så skal de komme tilbake til kommunene som viktige, nye skattebetalere og bidragsytere i lokalsamfunnet. Livskraftige og gode steder å bo og leve er helt avhengig av dette.

Det er fortsatt for mange som ikke fullfører og består videregående opplæring. For mange kommer tilbake til kommunene og er avhengig av sosialhjelp for å klare seg. Konsekvensen er at lokalsamfunnet mister både arbeidskraft og inntekter til å finansiere felleskapet. Vi får enkeltindivider som er mye mer utsatt for utenforskap og fattigdom. La meg sette dette i perspektiv. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 5300 unge voksne i Buskerud lever i utenforskap. Hele 3000 av disse står også uten inntektssikring. Det kommer som en overraskelse på de som får innsikt i tallene. Dette er store tall som beskriver en alvorlig situasjon. 5300 unge voksne i utenforskap tilsvarer for eksempel hele 220 skoleklasser med 24 elever i hver klasse. Prøv å se det for deg. Det er mange skoler.

Buskerudkonferansen som en viktig politisk møteplass I januar 2024 arrangerte Buskerud fylkeskommune for første gang Buskerudkonferansen. Der samlet vi blant annet ordførere, varaordførere, ledere for opposisjonen og kommunedirektører fra de 18 kommunene i fylket vårt. Vi diskuterte de store samfunnsoppdragene vi må løse; både sammen og hver for oss. Vi ble enige om noen samfunnsutfordringer, som det er spesielt viktig å ta tak i. «Mer innenforskap» ble løftet frem som den klart største samfunnsutfordringen, og i løpet av dette kalenderåret har budskapet om innenforskap blitt gjentatt og forsterket fra kommunenes side. Den tydelige tilbakemeldingen opplever jeg også som en klar vilje til handling.

Det var tre prioriterte områder vi tok med oss fra Buskerudkonferansen 24. Det var «mer innenforskap», «verdiskaping og omstilling» og «natur og kulturverdier» De temaene hadde god oppslutning i alle kommunene. I vår inviterte jeg og fylkesvaraordfører oss inn til egne ordførermøter med alle 18 ordførere i løpet av vårhalvåret vi har lagt bak oss. Der fikk vi bekreftelse på at vi må samarbeide om viktige felles mål.

På Buskerudkonferansen 2025 skal vi jobbe med hvordan vi i felleskap kan skape mest mulig innenforskap for våre 270 000 innbyggere. Det kommer til å bli en viktig arbeidsoppgave for kommunene og fylkeskommunen i fellesskap. Det er ingen snarveier til målet. Det er hardt målbevisst arbeid og mye godt samarbeid over tid som vil gi resultater. Vi vet heldigvis hva som må til. Det trengs å arbeide mer systematisk og helhetlig over mange år og flere valgperioder.

Fylkene har et nytt inntektssystem. Beregninger vi gjorde før statsbudsjettet ble lagt frem viste at den nye inntektsmodellen fra staten gir oss i Buskerud om lag 14 240 kroner per innbygger. Disse pengene skal fordeles på tjenester til alle de 270 000 innbyggerne. I gjennomsnitt får norske fylker 16 530 kroner per innbygger. Vår andel tilsvarer altså 86 prosent av gjennomsnittet. Vi skal løse de samme oppgavene, med samme kvalitet på tjenestetilbudet, 14 prosent rimeligere enn snittet for fylkene! Det er ingen fornuftige forklaringer på det.

Hadde vi fått det snittet fylkene får, ville dette utgjort om lag 600 millioner kroner mer i året enn vi har nå. Det ville gitt helt andre muligheter til å satse. Dette er etter vår mening feil og gir et dårligere utgangspunkt for Buskerud som vi arbeider for å rette opp. Det ikke er populært i de fylkene som kommer bedre ut. For det er i bunn og grunn et spørsmål om fordelingen av en ramme til 15 fylkeskommuner.

Jeg ser frem til å ta fatt på arbeidet i 2025. Buskerud fylkeskommune har hatt en trang fødsel, men vi har uansett klart å gi samarbeidet med kommunene høy prioritet. Det er når vi samarbeider vi får de beste resultatene. Vi skal, innenfor de rammene vi har, spille kommunene gode. Vi skal være deres beste venn og sammen skal vi gjøre Buskerud til et godt sted å leve også i årene fremover.